De grunnleggende markedsmekanismene fungerer bra, og er helt nødvendige for en overgang til et utslippsfritt energisystem de kommende årene, skriver kronikkforfatterne.  Foto: NTB / Scanpix

Et forsøk på å forklare strømpriser

Endringer i kraftmarkedet bør ha fokus på å gi forbrukerne beskyttelse mot ekstreme priser. De grunnleggende markedsmekanismene fungerer bra, og er helt nødvendige.

I sin kommentar i mandagens avis spør Kato Nykvist om noen kan forklare strømprisene på en forståelig måte. Kraftmarkedet er komplisert, men til forskjell fra andre kompliserte aktiviteter angår det lommeboka direkte, og da vil man gjerne forstå hva som skjer.

LEDER: Løftebrudd løser ikke strømkrisen

Vi skal forsøke å svare på spørsmålene til Nykvist, men først noen ord om vårt utgangspunkt. Vi mener markedets rolle er å sikre en effektiv fordeling av ressurser, det vil si at de blir brukt der de er mest verdt. Vi mener at det europeiske kraftmarkedet, som Norge er en del av, gjør denne jobben rimelig bra, selv om ikke alt er perfekt. Dette markedet er en forutsetning for å kunne lykkes med overgangen til et energisystem hovedsakelig basert på fornybar energi.

På den annen side er det kjent at markeder ikke nødvendigvis er gode på rettferdig fordeling. Som også andre har påpekt, er det vi ser i dag i Norge ikke en «strømkrise», men en fordelingskrise. Løsningen på dette er at staten går inn og skattlegger produsentene og gir penger tilbake til forbrukerne. Dette gjøres allerede i dag, men det er viktig å tenke gjennom hvordan det skal gjøres i framtiden hvis en lignende situasjon oppstår igjen. Det bør gis en rimelig god støtte, men samtidig skal prissignalene beholdes som gjør det lønnsomt å redusere forbruket over tid. Så til spørsmålene:

Spørsmål 1: Er det noe grunnleggende feil med et marked der all risiko blir skjøvet over på konsumentene. Jo, hvis det hadde vært tilfellet. I 2020 var kraftprisene ekstremt lave, og kraftprodusentene gikk med underskudd. Dette viser at de også løper en risiko, spesielt når de skal gjøre investeringer som må dekkes av markedsprisene.

DEBATT: Vi krever politisk kontroll over kraftbransjen

Forbrukerne har i alle år kunnet inngå fastpriskontrakter, og noen få har gjort det (ca. 3,5 prosent, ifølge NVE). Men bortsett fra enkelte perioder hvor man kunne være heldig med timingen, har det hittil ikke lønt seg. Dermed har vi nesten alle sammen hatt spot eller variable priser. I framtiden bør og vil nok langt flere bruke fastpriskontrakter eller andre varianter som gir en sikring mot langvarig høye priser.

Om det er vinn-vinn for produsentene og tap-tap for kundene? Begge parter vinner på et effektivt marked, men iallfall i perioder kan produsentene vinne mens forbrukerne taper. Som påpekt ovenfor, bør da staten gå inn og korrigere dette. Men i løpet av de 30 årene kraftmarkedet har fungert, er dette i grunn første gang prisene er så langvarig høye at det er et reelt behov for det. I de aller fleste årene har forbrukerne nytt godt av lave kraftpriser.

LES OGSÅ: Er det atomkraften som skal redde oss?

Spørsmål 2: Hvorfor er det mindre kraftoverføring mellom landsdelene enn over forbindelsene til utlandet? Kapasiteten på nettet blir planlagt ut fra langsiktige forventninger. Man forventet stor nytte av forbindelsene til utlandet, og mindre av forbindelsene mellom Midt- og Sør-Norge. Akkurat nå stemmer det kanskje ikke, men det var ikke lett å forutse.

Det tar opp mot ti år å starte planlegging av en ny linje til den er bygd, hovedsakelig på grunn av omfattende og demokratiske prosesser rundt et slikt prosjekt. I tillegg er kablene til utlandet såkalte «likestrømsforbindelser» som kan styres nøyaktig. I nettet på land brukes det vekselstrøm, og den er langt mindre styrbar og følger «minste motstands» vei. Dette fører til at en del av kraftflyten fra nord til sør i Norge går gjennom Sverige, hvor den møter begrensninger, og da er det ikke mulig å overføre mer. Hvis man anser de nåværende forhold å bli mer vanlige i framtiden, vil man selvfølgelige øke kapasiteten i nettet for å jevne ut prisene mellom landsdelene, men det tar som sagt tid.

Spørsmål 3: Hvordan kan vi opprettholde lave priser? Et opplagt svar er å bygge ut mer kraft. Den billigste kraften man kan bygge i Norge er vindkraft på land, men den møter som kjent mye motstand. Og bør og kan vi legge begrensninger på eksporten? For AS Norge er det ikke nødvendigvis så lurt, da kraften får lavere verdi.

Effekten for forbrukerne av perioder med veldig høye priser kan staten kompensere, som vi har argumentert for. Man har heller ikke anledning til å begrense eksporten i dag innenfor det felles europeiske regelverket. Og skulle vi likevel ensidig gå til et slikt skritt, må vi også ta konsekvensen av potensielle importbegrensninger.

Historisk sett har dette ikke vært noe problem. Men ifølge blant annet Statnetts kortsiktige markedsanalyse står vi i fare for å få underskudd på kraft i Norge om få år. Dette siden vi bruker mer og mer strøm, vi skal elektrifisere mer, samtidig som vi har satt full brems på utbygging av billig, fornybar kraft som monner. I et slikt scenario vil begrensninger på import fort kunne gi oss problemer.

Endringer i kraftmarkedet bør ha fokus på å gi forbrukerne beskyttelse mot ekstreme priser. De grunnleggende markedsmekanismene fungerer bra, og er helt nødvendige for en overgang til et utslippsfritt energisystem de kommende årene.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe