Kulturen er ikke den sektoren som får størst bevilgninger, men mindre bidrag kan være det som gjør at lokale arrangører kommer i gang med sine arrangement igjen, slik at vi igjen kan få oppleve Pe-Torsa i Oppgården i Lierne, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Jens Søraa

Kunsten og kulturen kan redde menneskets sjel

Som det er sagt mange ganger i løpet av de to siste årene: «Det var godt at vi ikke visste 12. mars i 2020 hva vi hadde framfor oss». Vet vi mer nå hva som venter rundt neste sving? Tør vi igjen håpe på at vi skal tilbake til en normal hverdag? Det vi vet er at det er tøft for mange, for næringslivet, for kulturlivet, og det er tøft for enkeltmennesker.

LES OGSÅ: Prisen for kunsten

For mange er det kulturen som gir det lille ekstra i hverdagen, enten som mottaker eller ved å selv delta, å skape noe selv. Forskning, blant annet Hunt, har dokumentert hva kultur betyr for vår livskvalitet. Vår helse blir bedre og sjansen for å leve lengre er større dersom vi deltar på kulturaktiviteter.

Kultur er et lite område på budsjettet til Trøndelag fylkeskommune, men for mange av våre innbyggere kanskje det aller viktigste. Det er viktig med gode veier og gode skoler, det er vi alle enige i, men hva hadde livene våre vært uten kunsten, kulturen, idretten og frivilligheten? Her skapes og deles inntrykk, opplevelser som krydrer livene våre. Kulturopplevelser gir livene våre innhold og binder oss sammen i sterkere fellesskap, og aldri har det vært viktigere enn på veien ut av pandemien.

LES OGSÅ: Korene blør i koronakrisen

Pandemien har vist oss hvor sammensatt og gjensidig avhengig av hverandre aktører i kulturlivet er. Alt som når fram til et publikum krever at ulike aktørene jobber sammen: fra enkeltkunstnere til produsenter, infrastruktur og leveranse av støttetjenester. Hunt 4 viser at for oss trøndere er de mest brukte arenaene for deltakelse friluftsliv, besøk på konsert, kino og teater, samt idrettsaktiviteter. Hunt viser også at det er store forskjeller knyttet til deltakelse, være seg geografisk, utdanningsnivå, hvor høyere utdanning er forbundet med høyere grad av deltakelse, og hvorvidt man er yrkesaktiv eller ikke.

Hvilke konsekvenser vil pandemien ha på vår livskvalitet og på folkehelsa på lang sikt hvis vi risikerer å miste mye av de kulturaktiviteter vi har? «Kultursektoren roper varsko”», «krise i kulturlivet», dette har vi hørt i snart to år. Skal vi ha opplevelser å se fram til når vi en gang blir ferdig med denne pandemien, trenger vi å stimulere kulturlivet i Trøndelag.

I budsjettet som ble vedtatt av fylkestinget i Trøndelag før jul, ble det lagt inn en økning på to millioner på kulturområdet. Dette er ikke det store beløpene, men i kulturlivet vet vi at 50 000 eller 100 000 kroner kan være det som gjør at lokale arrangører kommer i gang med sine arrangement igjen, slik at vi igjen kan få oppleve Pe-Torsa i Oppgården i Lierne og Bluesfestival på Ørlandet.

LES OGSÅ: Foreldregruppa ordnet spleiselag da ungenes kulturtilbud sto i fare

Barn og unge har i denne pandemien vært nødt til å sette mye på vent. Trøndelag fylkeskommunen vil gjennom en egen handlingsplan for barn og unge ta tak i utfordringer de har hatt som en følge av pandemien. Handlingsplanen skal ha et spesielt fokus på de gruppene som ofte faller utenfor og ikke har mulighet til å delta på fritids- og kulturaktiviteter. Hunt 4 peker på lavere deltakelse blant noen grupper, og det vil være en viktig oppgave i et langsiktig perspektiv for god livskvalitet og folkehelse til trøndere at vi klarer å inkludere alle barn og unge.

Et annet viktig moment for å hindre utenforskap, er den betydelige satsinga som Trøndelag fylkeskommune har hatt på utstyrssentralene. Erfaringene og tilbakemeldingene med disse er svært gode, og det er tilbud som benyttes mye. De fylkeskommunale tilskuddsordningene skal nå gjennomgås. Arbeiderpartiet er opptatt av at utstyrssentralene skal ivaretas slik at de fortsatt skal kunne ta del i tilskuddsordningene og fortsatt kunne være en viktig faktor for å inkludere flere i idretts- og fritidsaktiviteter. Dette er også tydelige ambisjoner i Hurdalsplattformen til regjeringen.

Mange spør seg hvordan det vil bli med frivilligheten etter pandemien? Har vi funnet ut at det er godt å slippe unna vaffelsteiking og kjøring hit og dit, eller er vi så utsultet på aktiviteter og det å føle tilhørighet med andre at vi stiller opp som aldri før?

Vi voksne, i alle våre roller, har nå et stort ansvar for å framsnakke alle opplevelser og gleden med å delta, gleden av å få være med ungene på korpsøvelse, i skiløypa eller på fotballtrening, eller å bake skuffkak til håndballkampen. Barn- og unge fortjener det, vi må bruke de virkemidler vi har tilgjengelig for å holde motet oppe, for kulturen, for idretten og frivilligheten- for oss som mennesker.

Vi velger å avslutte med noen ord fra årets julekalender på NRK, Kristiania magiske tivoliteater, som sier alt om hvor viktig kunst og kultur er for oss som mennesker:

«Vi er kunstnere, vi er ikke rike, men vi har noe som er viktigere enn alt gull i verden, vi har hverandre, og vi skaper magi, sammen inviterer vi publikum inn i vår fantastiske verden, her kan de glemme sorgene sine, bekymringene sine. Kunsten kan helbrede menneskets sjel».

Med disse kloke ord håper vi på et godt år i 2022 for kunsten, kulturen idretten og frivilligheten!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe