Fylkeskommunen investerer tre milliarden den neste perioden på vei, men etterslepet på vei vil likevel øke, skriver kronikkforfatteren. Her fra Resdalsveien i Meldal.   Foto: Ola Resell

Hva skjer på fylkesvegene i Trøndelag?

Trøndelag fylkeskommune dekker et areal på størrelse med Danmark. Det fylkeskommunale vegnettet er godt over 6000 km langt og omfatter et spenn fra de travleste og mest trafikkerte gatene i Trondheim sentrum til lavt trafikkerte veger i de ytterste distriktskommunene. Det samlede omfanget av gang- og sykkelveger langs fylkesvegene våre er på mer enn 1500 km fylkeskommunen har videre ansvaret for mer enn 1300 bruer. Fylkesvegnettet har også et betydelig antall tunneler. Disse spenner fra noen av Norges lengste undersjøiske kryssinger til flere titalls små og store passasjer på land. Til sammen gjør dette Trøndelag fylkeskommune til en av Norges største vegeiere.

LES OGSÅ: Trøndelag kan bli samferdselstaper med de rødgrønne

Drift og vedlikehold, investeringer og videreutvikling, trafikksikkerhet og framkommelighet er en krevende hovedoppgave for norske fylkeskommuner både administrativt og politisk. Det er alltid stort offentlig fokus på og interesse for tilstanden og planene på fylkesvegnettet. Vi er alle avhengige av at fylkesvegene fungerer!

Den norske staten har gjennom mange år vist sterk vilje til å satse på statens egne veger. Ikke minst gjelder dette på deler av europavegnettet, men også på en del av våre større riksveger. Slik statlig satsing ser vi også i Trøndelag, særlig på deler av E6. Slik er både standard, framkommelighet og ikke minst trafikksikkerheten på våre mest trafikkerte veger i sterk forbedring.

LES OGSÅ: Nå er det vanlige veiers tur

Dessverre har statlige myndigheter på ingen måte vist tilsvarende vilje til å sette fylkeskommunene i stand til å ta høyst påkrevde tunge nok løft på norske fylkesveger. Situasjonen er snarere motsatt: Siden fylkeskommunene i 2010 fikk overført «øvrige riksveger» fra staten, har det såkalte vedlikeholdsetterslepet økt år for år i samtlige fylkeskommuner. For Trøndelag fylkeskommunes del har volumet i dette samlede etterslepet nå passert fem milliarder kroner. I praksis vil dette si at vegkapitalen sakte, men sikkert forringes over år. Fylkeskommunene er altså ikke blitt satt i stand til å kunne ivareta kvaliteten på det vegnettet de har ansvaret for. Denne utviklingen kan ikke fortsette.

Trøndelag fylkeskommune er på ingen måte den verst stilte. Likevel: Også hos oss er behovene på veg betydelig større enn Fylkestingets muligheter til dekke dem fullt ut. For oss som for de andre fylkeskommunene dreier vegpolitikken seg om å utnytte og fordele de ressursene vi har på en best mulig måte både mellom de ulike ansvarsområdene fylkeskommunen forvalter og internt i selve vegbudsjettene.

LES OGSÅ: Trøndelag får 28 millioner ekstra til veivedlikehold

Driftsrammene for vegområdet inneværende år ligger like under én milliard kroner, inkludert mva. Denne rammen forventes å bli liggende på dette nivået i inneværende fireårsperiode, men med en svak nedgang mot slutten av perioden. Fylkestinget sluttet seg heldigvis til hovedutvalg vegs innstilling om ikke å vedta den foreslåtte tilstrammingen av vintervedlikeholdet som opprinnelig var foreslått av fylkesdirektøren.

Investeringsrammene for vegområdet har ligget meget høyt de siste årene. For perioden 2022–2025 vedtok fylkestinget ytterligere investeringer på godt over tre milliarder kroner. For Trøndelag fylkeskommune er dette selvfølgelig en kraftig videreføring av de senere års vegambisjoner – samtidig som disse må avveies mot fylkeskommunens øvrige ansvarsområder, og ikke minst mot fylkeskommunens samlede gjeldsmasse.

Denne store investeringsmengden vil selvfølgelig fordele seg på en rekke ulike prosjekter over store deler av dette fylkets vidstrakte geografi. Det skal stadig investeres betydelige summer i fylkesvegnettet på Fosen. Det investeres stadig på «Laksevegen» til Hitra og Frøya. Her vil store investeringer rettet mot tunnelsikkerhetsforskriften gjøre seg tungt gjeldende i årene framover. Her vil også staten bidra med direkte tilskudd som avklares år for år i Stortingets budsjettbehandlinger.

Det investeres på fylkesveg 17 / 720 Dyrstad / Sprova / Malm og på Knarrlagsund bru. «Lakseveg Nord» fra Vikna til Grong vil komme tungt inn på investeringsbudsjettet utover i perioden. Det samme vil Fv. 30 Støren–Røros. Det vil stadig skje tunge investeringer i miljøpakkesamarbeidet i og rundt Trondheim – også dette i et større partnerskap mellom fylke, kommune og flere og med tilskudd fra statlige midler.

I tillegg til det som hittil er nevnt, kommer selvfølgelig en rekke mindre utbedringsprosjekter under samlebetegnelsen «fornyingsprogram fylkesveg», på gang- og sykkelveger, på trafikksikkerhet og på ulike miljøtiltak. Det planlegges oppstart av en bompengepakke Orkdal. Det foregår en kartlegging av tiltakspunkter / flaskehalser for godstrafikken.

Det må være lov å si at Trøndelag fylkeskommune strekker egne muskler svært langt for å drifte og utvikle fylkesvegnettet også i årene framover. Likevel arbeider vi hardt politisk for at Staten i langt større grad skal ta sitt ansvar for å sette fylkeskommunene finansielt i stand til bli sterkere vegeiere enn det som er mulig i dag.

Den nye regjeringens politiske plattform, «Hurdalsplattformen» gir oppløftende signaler i så måte. Der forplikter regjeringspartiene seg til å «utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene sammen med fylkeskommunene.»

Videre forplikter regjeringen seg til sammen med fylkeskommunene «å utarbeide en nasjonal plan for ras – og skredsikring av alle riks- og fylkesveger med høy og middels skredfaktor.». Fra Trøndelag Arbeiderpartis side skal vi naturligvis vite å minne regjeringen på disse løftene!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe