Storheia vindkraftverk på Fosen med sine 80 vindturbiner. - Er det bare å bygge ned naturen og deretter fikse den igjen, spør Dagmar Hagen i denne kronikken.  Foto: Kim Nygård

Hva slags natur får vi for 165 millioner på Fosen?

Er det bare å bygge ned naturen og deretter fikse den igjen? Her er fem tips å ta med til Fosen, skriver seniorforsker Dagmar Hagen ved NINA.

I Adresseavisen 8. januar kunne vi lese at det vil koste 165 millioner kroner å reparere naturen i vindkraftanleggene på Fosen. Men er det mulig å reparere ødelagt natur? Dette har vi faktisk forsket en god del på i NINA. Resultatene våre er høyst relevante for den jobben som trolig venter på Fosen.

Ugyldig konsesjon – hva nå? Høyesterett har fastslått at konsesjon for Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen var ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Høyesterett sier imidlertid ikke hva slags konsekvenser dette skal få i praksis ute i vindkraftområdene. Reindriftssamene og MDG mener at alle vindturbiner og tilhørende vegnett må fjernes og landskapet restaureres. Vindkraftselskapene håper at vindturbinene ikke skal rives. Det er olje- og energidepartementet som nå følger opp det de uttaler som «en vanskelig sak» (NRK Sápmi, 24. november 2021).

Dagmar Hagen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning  Foto: Juliet Landro/ NINA

I Adresseavisen lørdag 8. januar kunne vi lese at NVE har fått utarbeidet en rapport som sier at det vil koste 165 millioner å fjerne vindturbiner og reparere inngrepene. Men hva slags natur er det mulig å lage for denne summen? Er det i det hele tatt mulig å reparere ødelagt natur? NINA har landets mest erfarne forskere innen naturrestaurering etter tekniske inngrep. Vi har lang praktisk og teoretisk erfaring som kan bidra til at en eventuell restaurering kan bli mest mulig vellykket. Rapporten som omtales i Adresseavisen, refererer hyppig til vår forskning.

Hva slags natur skal repareres? Planområdet for Roan vindkraftverk er på 24,5 kvadratkilometer og har 71 vindturbiner. I tillegg kommer adkomstvei og interne veier som utgjør en strekning på rundt 70 kilometer. Storheia vindkraftverk har et planområde på i underkant av 38 kvadratkilometer med 80 turbiner om lag 62 km adkomstvei og interne veier. Kraftverkene berører mange naturtyper, dominert av hei og fjell, men også våtmarker og myr.

Restaurering av ødelagt natur er ikke kvikk-fix. Vindkraftverk gir en massiv nedbygging der både landskapsformer, dreneringssystemer og økosystemer er kraftig endret. Å reparere et slikt område er en krevende oppgave, der det er vesentlig å klargjøre hva som faktisk er mulig å oppnå. Restaurert natur vil aldri få samme kvalitet som urørt natur, men det er mulig å gjenopprette noen naturverdier og naturgoder. På Fosen blir det viktig at området igjen kan være tilstrekkelig for behovene til reindriftsnæringen.

Kunnskap om naturrestaurering. Det er mulig å regne ut kostnad for restaureringstiltak for et gitt areal, selv om det foreløpig ikke finnes så mange erfaringstall fra norske prosjekter. Men dette er bare et beløp som ikke sier noe om hva slags kvalitet som oppnås på naturen i restaurerte områder.

Gjennom snart 20 år har forskere ved NINA testet ulike restaureringsmetoder, overvåket effekter av restaureringstiltak og studert hva som er den beste måten å måle suksess på. Vi har delt kunnskap med forskere fra andre land som har liknende utfordringer og relevante erfaringer. Vi har samarbeidet med fagfolk innenfor ulike disipliner for å koble vitenskapelig og praktisk kunnskap, som gravemaskinførere, ingeniører, naturforvaltere, gartnere og landskapsarkitekter. Dessuten har vi studert hvordan interessekonflikter, holdninger og rammebetingelser styrer hva som er mulig å oppnå i praktisk restaureringsarbeid.

Fem tips å ta med til Fosen. Forskningen og erfaringene våre er høyst relevante for arbeidet på Fosen.

  • Natur tar tid. Under noen betingelser er det mulig å reparere ødelagte områder slik at de kan fungere økologisk og levere naturgoder. Selve tiltaket kan være fort gjort (som å kjøre bort veger og legge på lokal jord). Men det tar nesten alltid lang tid før økosystemene fungerer tilnærmet naturlig.
  • Noen inngrep er uopprettelige. Ikke alle inngrep er mulig å restaurere. Derfor er det alltid best å unngå nye naturinngrep. Kunnskap om hvilke inngrep som er uopprettelige må ha stor oppmerksomhet ved planlegging av alle utbygginger i naturen.
  • Kvalitet er nøkkelen. Det er mulig å gjøre mer skade enn gagn dersom restaureringsarbeidet gjøres på feil måte. Det er naturkvaliteten i de restaurerte områdene som er det vesentlige. For å oppnå kvalitet trengs tett, faglig samarbeid mellom ulike profesjoner. Erfaringene våre fra restaureringen av Hjerkinn skytefelt og den pågående tilbakeføringen av gruvesamfunnet i Svea på Svalbard viser hvordan dette kan løses.
  • Definere et klart mål. Formulering av realistiske mål er avgjørende for suksess. Et felles mål som alle aktører er kjent med gir en retning på prosjektet. Målformulering kan være en krevende prosess. Hvem skal formulere mål og hvem skal konkludere om suksess? Hva er viktigst dersom det må prioriteres mellom reinbeiteareal, landskapskarakter, biologisk mangfold, eller et vakkert landskap innenfor et gitt budsjett?
  • Samarbeid krever tillit og legitimitet. I store restaureringsprosjekter er det normalt ulike interesser og synspunkter. Vi har forsket på dette og har vist at vellykket restaurering er avhengig av tillit, informasjon, legitimitet og involvering. Dette kan være spesielt krevende i prosjekter der motsetningene i utgangspunktet er store.

Naturkvalitet er viktigere enn kvadratmeterpris. Hvor mye natur vi faktisk får for 165 millioner på Fosen vil avhenge av hvordan disse fem punktene håndteres. Mengde restaurert natur kan ikke måles i hvor mye penger som blir brukt, men i hvilke landskapskvaliteter, økologiske funksjoner og naturgoder som blir gjenopprettet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe