Vi krever at det utarbeides et nasjonalt program som viser hvor raskt kapasiteten i helsevesenet kan bygges opp, skriver bystyregruppa til MDG.  Foto: NTB / Scanpix

Åpne samfunnet og løft helsevesenet! 

Vi krever at det lages en realistisk plan for å bygge opp kapasiteten i helsevesenet slik at samfunnet kan reelt gjenåpnes så raskt som mulig og være bedre rustet for nye pandemier.

Luftveisinfeksjonen som har endret hele verdenssamfunnet på en måte ingen trodde var mulig, ble første gang påvist under et utbrudd i Wuhan i Kina i november 2019.

12. mars 2020 tok regjeringa grep. Smitten var i ferd med å eskalere også i Norge. Landet stengte ned. En av de viktigste årsakene til nedstengingen var at det trengtes mer tid. Smitten skulle spres utover i tid for å unngå en eksponentiell smittevekst som ville knekke kapasiteten i helsevesenet. Situasjonen ved italienske sykehus, eksponert i media vinteren 2020 var noe som virkelig måtte unngås. Det var også behov for å kjøpe oss tid til å utvikle vaksiner og bygge opp kapasiteten i helsevesenet, slik at samfunnet kunne tåle at smitten ville øke igjen ved gjenåpning. Etter to års erfaring med covid-19 har vi som samfunn lært mye og fått mange svar, men det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål.

LES OGSÅ: Tilbake til sunn fornuft og personlig ansvar

Det har hele tiden vært krystallklart at det kun er høy vaksinasjonsgrad samt et godt rigget helsevesen som kan ta oss ut av nedstengingen. Alternativet med å slippe smitten fri for å oppnå flokkimmunitet via den harde veien, har aldri vært et alternativ i Norge. Når vi da likevel etter to år og en vaksinasjonsgrad på over 90 prosent fremdeles står i en nedstenging, er det absolutt på sin plass å stille kritiske spørsmål til hovedstrategien, og ikke minst hvordan vi skal ta dette videre.

Det tar tre år å utdanne en intensivsykepleier og seks år pluss for å utdanne en intensivlege. Da sier det seg selv at den lave kapasiteten på sykehusene våre ikke lot seg bøte den samme dagen vi stengte ned 12. mars 2020. Nettopp derfor er det enda mer alvorlig å peke på hvor lite som faktisk er gjort på de to årene og de to statsbudsjettene som er vedtatt i pandemiperioden.

LES OGSÅ: Regjeringen under press for å åpne opp om smitteverntiltak

På St. Olavs hospital i Trondheim har vi et titalls intensivplasser. Det kan ikke være slik at den eneste måten å styrke intensivkapasiteten på er å bruke mellom tre og fem år for å utdanne nytt helsepersonell. Selv om det er ressurskrevende å løse krisen som er her akkurat nå, må vi samtidig løfte blikket. Noen må også bruke ressurser på den langsiktige strategien som skal få oss ut av dette innen rimelig tid. Det skal ikke være et alternativ å fortsette med restriktive tiltak og nedstengninger i mange år framover bare for å holde pandemien noenlunde i sjakk.

Hør Eli-Anne Skaug om blant annet smitteboom og tiltaksboom i Omadressert!


Ukas gjest: Eli-Anne Skaug, smittevernlege og smittesporer-sjef i Trondheim


Kapasitetsutfordringene i helsevesenet skyldes unnfallenhet fra flere regjeringer i mange tiår bakover på tross av gjentatte advarsler fra fagfolkene. Diskusjonen nå må handle om hva vi gjør i tiden fremover. Langvarig nedstenging kveler kulturlivet, frivilligheten og samfunnslimet – rett og slett det sosiale livet som definerer hvem vi er. Nedstenging bryter langsomt samfunnet ned. Den langsiktige prisen for det må veies opp mot de hensyn som ligger til grunn for nedstengingen.

Pandemien er alvorlig, og strenge tiltak har vært nødvendig av hensyn til sårbare grupper, samt for å unngå overbelastning av helsetjenestene og problemer i samfunnslivet ved at for mange er syke samtidig. Men restriksjonene påfører også samfunnet skader. Enkeltmennesker har mistet jobben sin, livsgrunnlaget og livsverket sitt. Vi tenker også på alle skoleelevene som i snart to år ikke har fått den skolegangen de har krav på. Vi tenker på den alarmerende økningen i psykiske problemer som meldes.

LES OGSÅ: Eli-Anne Skaug: Hva taper vi på et lukket samfunn?

Som samfunn tåler vi ikke flere nedstengninger. Vi i Miljøpartiet De Grønne krever at vi løfter blikket og meisler ut en plan for hvordan vi skal løse kapasitetsutfordringene i helsevesenet. Det er kun et sterkt helsevesen som tåler å behandle flere, samt en høy vaksinasjonsgrad som kan redde oss fra fremtidige nedstengninger. Covid vil vi «aldri» klare å utrydde. Vi må lære oss å leve med det uten å stenge samfunnet ned.

Vi krever at det utarbeides et nasjonalt program som viser hvor raskt kapasiteten i helsevesenet kan bygges opp. Målet er at samfunnet skal tåle en høyere smittespredning enn det vi har i dag, samt være bedre rustet for nye pandemier. Det skal være et overordnet mål å gjenåpne samfunnet så raskt som mulig med et så solid helsevesen at vi ikke er tvunget til å innføre nye restriksjoner når det kommer nye smittebølger.

LES OGSÅ: Eli-Anne Skaug: Hva taper vi på et lukket samfunn?

Den siste nedstengingen skyldes en ny virusvariant. Så lenge pandemien ikke løses globalt er det større sjanse for at det vil komme enda en ny variant enn at pandemien er over. Situasjonen som snart har vedvart i to år, må vi som globalt samfunn være forberedt på å leve med lenge ennå. Det er ikke bare vaksinasjonsgraden i Norges som bør oppta oss. Det er kanskje mer viktig også for oss at mennesker i hele verden, også i mindre privilegerte land, skal få sin første og andre dose enn at vi skal få vår fjerde.

Vi krever at regjeringen viser mer handlekraft enn å kjøpe vaksinedoser internasjonalt og stenge ned restauranter lokalt. Vi krever at det lages en realistisk plan for å bygge opp kapasiteten i helsevesenet slik at samfunnet kan reelt gjenåpnes så raskt som mulig og være bedre rustet for nye pandemier.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe