"Ravnkloa. Livlig fiskehandel i 1938". Axel Christophersen mener at stedet har både tradisjonene og mulighetene på sin side for å løfte byens gastronomiske ry enda et hakk opp, men at det er det motsatte som nå er i ferd med å skje.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Ravnkloa i våre hjerter

Ravnkloa legges ned? Er det mulig?

Ja, dessverre, og det er ikke bare for Ketil Rismark dette er en tragedie for, det er en tragedie og en synd og skam for byen Trondheim som forsøker, ennå med et visst hell, å markedsføre seg med topp kulinariske kvalitetsprodukter og stolte historiske røtter. Ravnkloa representerer begge disse sidene av byens utadvendte ansikt: Som en selvskreven aktør i byens bestrebelser på å utvikle Trondheim som en gastronomisk region på internasjonalt nivå, og som en kjent og kjær plass med minner og historier om livet i byen fra gammel og ny tid. Det er slike steder som bidrar til å skape identitet og tilhørighet som et godt sted å bo i, både for de som har bodd her i generasjoner og for nye som kommer til, slik vi alle en gang er blitt en del av byfelleskapet.

LES OGSÅ: Slutt i Ravnkloa etter 41 år: - Jeg har svettetokter om natten og er uvel

I dag er Ravnkloa mest kjent som stedet hvor det handles fantastiske råvarer fra havet omkring oss: Det var er her byen opprettet sitt fisketorg i 1896, skjønt det har foregått handel med fisk her mye lenger tilbake. I nyere tid flyttet fiskemarkedet inn i en egen, provisorisk hall i 1945 som siden er bygd om og modernisert flere ganger. Ravnkloas historie går imidlertid mye lenger tilbake enn dette, men stedets opphav er fortsatt et dunkelt punkt i byens eldre historie. NIKU har stått for arkeologiske overvåkninger av grunnarbeider i Ravnklobakken og påviste rester av trehusbebyggelse på kanten av bakken ned mot sjøen muligvis så langt tilbake som til 1300-tallet, samt yngre utfyllingsdag nedover i bakken. Når skriftlige kilder overtar, beretter de om at en viss Peder Raffnklou i begynnelsen av 1600-tallet eide en gård i dette området. Om det var Peder som gav gården det særegne navnet eller om det allerede var navnet gården i området vet vi ikke, men senere kilder tyder på at «Raffn Klouen» var en gård som lå i det dagens fiskehall ligger.

LES OGSÅ: Byen trenger fortsatt sjømatutsalg i Ravnkloa

Den store brannen i 1681 la hele byen i aske og mange av byens gater og eiendomsgrenser ble hvisket ut med den nye byplanen til Cicignon. Ravnkloa, som lå rett nedenfor den nyanlagte Munkegata, ble helt eller delvis lagt ut som allmenning, og blir dermed starten på det Ravnkloa som er en del av bybildet i dag. Handel og vandel kan ha gamle røtter i på dette stedet, noe vi kan anta har sammenheng med den opprinnelige naturtopografien i området: På gamle fotografier før Ravnkloa ble bygd ut med kaianlegg kan vi observere at det tidlig må ha eksistert gode naturlige forutsetninger for båter å seile inn for å losse av sine laster med fødevarer, for eksempel røkt og saltet laks fra Fosen eller jordbruksprodukter fra Frosta. Etter den formelle opprettelsen av torghandel i Ravnkloa i 1846 florerte handelen så livlig på Ravnklobakken, at selv byens torgvekt ble flyttet hit, til tross for at Torget og Munkegata var planlagt som stedene hvor byens markedshandel skulle finne sted.

LES OGSÅ: Stort folkelig engasjement for Ravnkloa: - Hva skjer egentlig med byen vår?

I den urolige senvinteren 1850-1851 sto Ravnkloa i sentrum for alt annet enn kommers: Noen fiskere fra Frosta hadde lagt til i Ravnkloa og det oppsto en situasjon hvor en av frostingene ble kastet i vannet av de lokale byfiskerne, som mente frostingene ikke hadde rett til å selge fisken på Ravnklobakken. Dette i utgangspunktet harmløse opptrinnet utviklet seg i dagene som fulgte til en massiv konfrontasjon mellom fiskere og arbeidere og byens øvrighet og overklasse, som i anledning dronningens fødselsdag holdt ball i Harmonien. Det som i utgangspunktet handlet om retten til å selge fisk på Ravnklobakken hadde med historikeren Knut Myklands ord utviklet seg til et opprør drevet av «… fattigdommens planløse og desperate nødskrik». Ravnkloa har med andre også en plass i byens historie som et sted hvor et sosialt opprør blant byens underpriviligerte ifølge Mykland var med på skape et vendepunkt for arbeiderbevegelsen i Midt-Norge.

Ravnkloa har både tradisjonene og mulighetene på sin side for å løfte byens gastronomiske ry enda et hakk opp. Men det som er i ferd med å skje nå er det motsatte! Alle som mener at mat ikke bare handler om å kutte priser må bidra. Og Trondheim kommune kan i det minste bidra med å støtte byens umistelige fiskemarked ved å legge til rette for bedre parkeringsmuligheter. Det nok er utvilsomt et viktig moment i denne triste saken som er ved å skade byens ve og vel.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe