En rapport fra Sverige har vist at 50 prosent av de svenske kunstnerne som søker statsstøtte, føler at de må tilpasse seg politiske signaler for å få mest mulig penger, skriver kronikkforfatteren fra Unge Høyre.   Foto: Shutterstock

Giverglede til besvær

Gaveordningene for kunst, kultur og frivillighet var populære. Nå må de vike i de rødgrønnes jakt på flere skatteinntekter og større stat.

Noe av det fineste med julen er gaver. Kanskje ikke gavene som sådan, men heller det at vi gir. Det å gi fra seg noe en gjerne skulle hatt til eget bruk, enten det er penger, tid eller noe helt annet, er jo ganske fint i seg selv. Midt i disse juletider, er det ironisk nok gaveordninger regjeringen velger å kutte i, til tross for at nettopp gaver har vært viktige tjenere for både frivilligheten og kulturen.

Les Adresseavisens leder: Ingen grunn til å vrake gaveordning

Ordningene som regjeringen har valgt å kutte i, er populære blant mange. Gaveforsterkningsordningen – en ordning som forsterker gavebeløp med 25 prosent – brakte i 2020 inn over 800 millioner til kunst- og kulturformål. Den er en fin oppmuntring til å gi. Når giveren vet at staten blir med på spleiselaget, kan det stimulere til handling. Selv om ordningen blir dårlig mottatt hos norsk venstreside, gleder den både givere og mottakere.

Dessuten kutter regjeringen i skattefradraget for gaver til frivilligheten – et skattefradrag som har senket terskelen for å gi av sitt eget til noen som trenger det mer enn en selv. Det være seg mennesker på flukt, de som ikke har noen å feire jul med eller de som ikke har noen å få gaver fra. Frivillighet Norge har beregnet at kuttet i skattefradrag på gaver til frivilligheten vil gi tapte inntekter på omtrent 400 millioner kroner. Videre har de, i kontrast til regjeringens vedtak, rådet til å øke skattefradraget til 100 000 kroner. Dessverre må frivilligheten vike i de rødgrønnes jakt på flere skatteinntekter og større stat.

Les også: Adressa tar feil om gaveordning

Dette handler om hvor makten skal ligge. Jo lengre til venstre du kommer i politikken, jo større og mektigere skal staten være og desto mer blir også det private initiativ uglesett. Mímir Kristjánsson, som representerer de mer radikale på venstresiden, uttrykte blant annet i Dagsnytt 18 at det ideelt sett ikke burde vært mulig med private gaver og initiativer. I stedet burde staten skattet ned de som har penger og tatt full kontroll over finansieringen av alle prosjekter.

Heldigvis er ikke regjeringen fullt så radikal, men det er likevel den samme skepsisen til privat initiativ som fører til gavekuttene.

- Dessverre må frivilligheten vike i de rødgrønnes jakt på flere skatteinntekter og større stat, skriver leder for Nærøysund Unge Høyre, John Petter Stevik. 

Jo større staten blir, jo mindre blir vår frihet til å ta egne valg. Begrenser man enkeltpersoners økonomiske handlingsrom i form av økte skatter, begrenser man også mulighetene for at vi kan gjøre hverandre godt med egne penger. Derfor er det prinsipielt viktig med en begrenset stat, for det er kun ved å gi individet mulighet til å skape det gode, at det gode får spire. Hva gjelder det private initiativ, mener jeg det er et gode så godt at det er rett og rimelig å bruke midler på å stimulere det. Dessuten skaper det private initiativ et mangfold som staten aldri vil kunne favne i samme grad.

En rapport fra Sverige har vist at 50 prosent av de svenske kunstnerne som søker statsstøtte, føler at de må tilpasse seg politiske signaler for å få mest mulig penger. Det er nærliggende å tro at det samme også gjelder her til lands. Tatt det i betraktning, er det bare sunt at kulturen har gode giverordninger å søke til utenom staten. Strengt tatt skulle det vel bare mangle. I et liberalt demokrati burde slik maktspredning som disse giverordningene har skapt, være en selvfølge.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Jeg tror verken frivilligheten eller kulturlivet ønsket seg gavekutt til jul. Derfor er det trist at så flotte og effektive ordninger som gaveforsterkningsordningen og skattefradrag for gaver blir fjernet og kuttet i. Gaveordningene vi har hatt, står dessuten i et fint forhold til den kristne kulturarven som for mange blir ekstra kjær i disse juletider.

Tradisjonen med å gi hverandre gaver til jul springer ut ifra juleevangeliets kjerne – nemlig at Gud av sin egen frie vilje ga oss den største gaven uten at vi hadde gjort oss fortjent til det. Tanken om at vi har fått mer enn vi fortjener, skaper grunn til å gi.

Dette idealet blir tatt vare på og stimulert gjennom skattefradraget for gaver til frivilligheten. Fradraget bidrar til å skape kultur for uselviskhet og nestekjærlighet. Dermed ivaretar skattefradraget viktige, liberale prinsipper hva gjelder maktfordeling, men også en viktig kulturarv som har vært med å prege vår samfunnsmoral i større grad enn mange kanskje tenker over.

Les også: Ikke skrot noe som funker, Ap!

Vi mennesker blir til av samfunnet, i den forstand at vi preges av vår kultur og miljøene vi omgås i. Av den grunn er det viktig å ta vare på kulturen vår og det som gjør oss til det folket vi er. Samtidig vokser samfunnet minst like mye ut av oss mennesker og det vi foretar oss. Derfor må vi, for å skape gode samfunn, verdsette det gode ved mennesket og hegne om givergleden – ikke skade den.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!