Bildet er fra den første samling i Trondheimspanelet. - Til slutt skal panelet sammen komme frem til skriftlige anbefalinger til kommunens og byens nye kommuneplan, og blir dermed en viktig del av beslutningsgrunnlaget til politikere våre, som til syvende og sist skal vedta den nye planen, skriver Morten Wolden.   Foto: Trondheim kommune

Loddtrekning blant byens borgere har gitt oss 50 nye rådgivere

Nå skal 50 tilfeldig valgte innbyggere være kommunens og politikernes rådgivere om framtidas by og i jobben med en helt ny kommuneplan. De utgjør det nyetablerte Trondheimspanelet.

Julius Paltiel var et jødisk tidsvitne etter andre verdenskrig, som døde i 2008. Han har fått et byrom i Trondheim oppkalt etter seg. På Julius Paltiels plass på Kalvskinnet står et kunstverk formet som et rundt bord. Det kan være et symbol på det vi ønsker å oppnå med Trondheimspanelet: At mennesker som ikke kjenner hverandre møtes rundt et bord, ser hverandre i øynene og snakker sammen. Der alle er likestilte og kan reflektere og diskutere rundt felles samfunnsutfordringer. Mosaikkflisene i bordet kan symbolisere hvor forskjellige vi mennesker er, vi kommer i ulik form og farge, men vi har likevel en lik plass i samfunnet og en lik stemme i demokratiet.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Trondheimspanelet er derfor satt sammen som et Trondheim i miniatyr, basert på kriterier som kjønn, alder, bosted og utdanning, skriver Morten Wolden.   Foto: Håvard Haugseth Jensen

Trondheimspanelet. Trondheim kommune skal altså lage en helt ny kommuneplan, og vi har invitert til et panel som består av en representativ og tilfeldig utvalgt gruppe innbyggere. Deltakerne ble valgt ut gjennom en slags totrinns lotteriprosess. Først ble 4000 tilfeldige personer fra hele kommunen valgt ut gjennom et lotteri. De mottok en sms fra Trondheim kommune der de ble spurt om å delta i panelet. Nærmere 400 meldte tilbake at de var interessert i å delta. Blant de 400 ble det igjen gjennomført en runde lotteri for å velge ut 50 personer. Trondheimspanelet er derfor satt sammen som et Trondheim i miniatyr, basert på kriterier som kjønn, alder, bosted og utdanning.

Vanlige, engasjerte, ikke-organiserte borgere får nå altså muligheten til å diskutere store verdispørsmål og samfunnsmessige dilemmaer, reflektere over framtida, komme med sine meninger om hvordan byen vår skal utvikle seg i en mer bærekraftig retning, og gi kommunen råd. Deltakerne skal i løpet av prosessen både lære, kommunisere og diskutere med hverandre, før de gjør seg opp en mening.

At innbyggere blir valgt ut ved loddtrekning for å gi makthaverne råd, har røtter tilbake til det historiske Athen. Ideen med det athenske demokratiet var deltakelse og at makten skulle ligge hos borgerne. Derfor valgte athenerne embetsmenn og medlemmer i de forskjellige rådene for ett år av gangen ved loddtrekning. Alle frie, greske menn fikk adgang til et 500-mannsråd gjennom loddtrekning, hvor man kunne sitte kun ett år. Rådet satte dagsorden for folkeforsamlingen Ekklesia. Til sammenligning består Trondheimspanelet av tilfeldig utvalgte kvinner og menn i alle aldre, og denne forsamlingen skal møtes på fire kveldssamlinger utover vinteren.

Demokratisk deltakelse. Skiftet mot en mer bærekraftig samfunnsutvikling stiller store krav til kommunens rolle som lokaldemokratisk arena og samfunnsutvikler. Vi ser et stort politisk engasjement i befolkningen om enkeltsaker, og folks tillit til demokratiet og de politiske prosesser har bidratt til at den pågående pandemien har vært håndtert uten de store splittelsene som man kan se i andre nasjoner. Samtidig er det en tendens til at flere opplever at deres interesser ikke blir ivaretatt, og det kan bidra til å forsterke mistilliten til kommunen og de folkevalgte. Da får vi et politisk utenforskap. Nye og alternative former for innbyggerinvolvering og medvirkning er derfor viktige tema i diskusjonen om demokratiets tilstand, også i byen vår. Innbyggerpaneler er ett av flere alternative verktøy for deltakelse og medvirkning. Internasjonalt brukes begrep som «citizens´ juries», «citizens´panels» og «citizens´assemblies». Et sentralt prinsipp i disse tiltakene er tilfeldig og representativt utvalg av innbyggere. Flere land har gjort forsøk med former for uttrekning som supplement til valg. I disse landene er ordningene brukt i ganske kompliserte saker, blant annet ved reform av valgsystemet i både Canada og Nederland, og utarbeidelse av nye grunnlover i Irland og på Island. Skottland har hatt et panel om framtidas Skottland og et der klimaspørsmålet stod sentralt.

Bergen er en av de norske kommunene som har testet borgerpanel, og de har laget en rapport om det de valgte å kalle borgerjuryer. Der forteller de at borgerjuryer kan fungere godt som supplement til de representative politiske institusjonene. Borgerjuryene gir innbyggerne en kanal for aktiv deltakelse i politisk arbeid og gir en stemme til innbyggere som vanligvis er tause. Innbyggernes ulike holdninger og videre spekter av erfaringer kan danne et grunnlag for bedre politiske beslutninger i kommunen. Samtidig kan beslutningene få bedre folkelig forankring og høyere legitimitet. Bergenserne mener også at borgerjuryene har potensial for å aktivisere langt flere enn dem som blir valgt ut til å sitte i juryen, dersom prosessen foregår i offentlighetens lys og arbeidet blir fulgt og debattert blant innbyggerne i kommunen.

Trondheimsløftet. Bystyret i Trondheim kommune har vedtatt at innbyggerinvolvering skal være en naturlig del av hvordan vi styrer byen vår. Trondheimspanelet er en av flere verktøy for å oppnå en mer samskapt kommune. Panelet skal denne vinteren delta på samlinger sammen, diskutere i grupper rundt et bord hva bærekraftig byutvikling i Trondheim er, lære mer om ulike samfunnsutfordringer og -dilemmaer, og ulike perspektiver på bærekraft. I arbeidet med samfunnsplanen har vi allerede fått inn over 2000 innspill, meninger, ønsker og drømmer om framtidas Trondheim. Panelet skal få presentert en oppsummert innsikt fra denne medvirkningen, som en del av samfunnsutfordringene de skal diskutere. Til slutt skal panelet sammen komme frem til skriftlige anbefalinger til kommunens og byens nye kommuneplan, og blir dermed en viktig del av beslutningsgrunnlaget til politikere våre, som til syvende og sist skal vedta den nye planen.

Sammen skaper vi Trondheim. Vi er i gang med det store trondheimsløftet, og vi må alle sammen bidra. Arbeidet i Trondheimspanelet er et viktig bidrag for at vi skal lykkes med det store byløftet.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe