Vi trenger hjelp fra byens innbyggere! skriver kronikkforfatterne fra NTNU og St. Olavs hospital.   Foto: Morten Antonsen

Kjære trønder – hjelp oss å skaffe kunnskap for en bedre verden!

Generasjon 100-studien har mobilisert halvannet tusen trondhjemmere til effektiv trening. Det har vist oss potensialet for Trondheim som et levende forskningslaboratorium.

Navn på alle innleggsforfatterne står nederst.

To ganger i uka møtes en gjeng spreke menn og kvinner i 80-årene i Granåsen. De peser seg oppover bakkene og gir hverandre heiarop og komplimenter på veien. På toppen hilser de deg med et smil, før de går ned for å ta fatt på bakken enda en gang.

De siste ni årene har vi i Trondheim organisert verdens største forskningsprosjekt om trening for eldre i Trondheim. Alle 70–77-åringene i byen ble invitert til å være med. Mange av dem hadde aldri trent før. Over 1500 takket ja. De forsto at det er minst like risikabelt å bare fortsette som før, som å delta i en planlagt loddtrekning mellom forskjellige treningsmetoder. Dermed ble resultatene ekstra pålitelige.

LES OGSÅ: - Vi må gå så hardt at vi bare kan si ja eller nei

Generasjon 100-prosjektet undersøker om trening kan gi eldre et lengre liv og økt livskvalitet. Resultatene viser at det aldri er for seint å komme i gang med fysisk aktivitet. Samtidig viser Generasjon 100-prosjektet potensialet til forskningsbyen Trondheim. Hva vi kan oppnå når mange jobber mot samme mål. Hvordan hver enkelt innbygger kan medvirke til noe som er større enn seg selv.

Forskning er selve hjørnesteinen i all faktabasert kunnskap. Generasjon 100-studien er et lysende eksempel på Trondheims mulighet til å være et levende forskningsmiljø med aktiv deltakelse fra byens innbyggere.

LES OGSÅ: Eldre har like god effekt av trening som yngre

Norge står overfor store samfunnsutfordringer, ikke minst knyttet til helse. Befolkningen blir eldre, og om 20 år vil det være dobbelt så mange eldre over 70 år som for bare ti år siden.

Vi må jakte ny kunnskap som gjør at flere kan oppleve en sunn og frisk alderdom uten at helsevesenet overbelastes. En bærekraftig helsetjeneste forutsetter blant annet utvikling av nye teknologiske løsninger og innovasjon innen eksisterende tjenester. Og her har Trondheim unike muligheter til å lede an:

  • Et nyskapende og sammensveiset forskningsmiljø
    Ved NTNU finnes en rekke verdensledende forskningssentre innen helse. NTNU har skarpe hoder som former innovative ideer, samarbeider på tvers av institutter og setter banebrytende forskningsprosjekter ut i livet. Målet er det samme: En bedre hverdag og bedre helse for byens – og hele verdens – innbyggere.
  • Kommune og næringsliv som støtter og sprer forskningsinnovasjon
    Gjennom sitt partnerskap med NTNU i Universitetskommunen TRD3.0, legger Trondheim kommune til rette for at nye forskningsbaserte løsninger kan tilbys alle som bor i byen. Et av hovedformålene er å styrke tjenestene innen helse og velferd i kommunen. Med Trondheim Tech Port har NTNU, kommunen og næringslivet i byen satt seg mål om å etablere et innovasjonsdistrikt i verdensklasse.

Få steder i verden kan skilte med samme utgangspunkt for å løse komplekse utfordringer med flere faglige perspektiver. Men for at ny innovasjon skal komme befolkningen til gode, må forskningen dokumentere at det faktisk fører til framskritt for samfunnet. Og da trenger vi hjelp fra byens innbyggere.

LES OGSÅ: Vil du gjøre gåturen mer effektiv? Her er rådene.

Derfor henvender vi oss til akkurat deg. Du som er bachelorstudent fra Nardo, barnehagelærer fra Saupstad, siviløkonom fra Ranheim, eller minstepensjonist fra Tyholt. Hvis Trondheim skal være en levende forskningsby som setter en ny standard for å utvikle og ta i bruk framtidas helseløsninger, må alle bidra.

Takket være de 1500 eldre trondhjemmerne som takket ja til invitasjonen de fikk for ni år siden, vet vi i dag mye mer om hvordan eldre kan opprettholde god helse med fysisk aktivitet. Helt i tråd med NTNUs visjon om «Kunnskap for en bedre verden».

Generasjon 100 har vist oss at effekten er større når innsatsen er høy. At motbakker er lettere å forsere når noen heier deg oppover mot et felles mål. Og ikke minst: at Trondheim har innbyggere som kan ta i et tak når det trengs.

NTNU og Universitetskommunen har mange store forskningsprosjekter på trappene. Neste gang er det kanskje du som blir invitert til å være med. Vår sterke anbefaling er at du takker ja og gir ditt bidrag til en bedre verden.

Skrevet av:

  • Dorthe Stensvold, professor, Cardiac Exercise Research Group, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Styremedlem, Trondheim Tech Port
  • Jorunn L. Helbostad, instituttleder/professor, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
  • Eirik Skogvoll, professor og nestleder for forskning, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Overlege, klinikk for anestesi og intensivmedisin, St. Olavs hospital
  • Ulrik Wisløff, professor og leder av Cardiac Exercise Research Group, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU
  • Lars Johan Vatten, professor emeritus, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU
  • Sigurd Loe Steinshamn, professor, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Seksjonsoverlege, klinikk for lunge- og arbeidsmedisin, St. Olavs hospital
  • Asta Kristine Håberg, professor, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. Leder for Centre for Innovative Ultrasound Solutions og Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonell MR. Overlege, klinikk for bildediagnostikk, St. Olavs hospital
  • Håvard Dalen, førsteamanuensis, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Overlege, klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital
  • Jan Erik Ingebrigtsen, amanuensis, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
  • Asbjørn Støylen, professor, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Overlege, klinikk for hjertemedisin, St. Olavs hospital
  • Anders Revdal, kommunikasjonsrådgiver, NTNU

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe