To NTNU-forskere er ikke beroliget av det som står om inkludering i Hurdalsplattformen.  Foto: NTB / Scanpix

Vi er ikke veldig beroliget av regjeringsplattformen

Ny regjering, ny plattform og ny politikk. Hvor gode er regjeringen Støre på inkludering i Hurdalsplattformen? Vi er ikke veldig beroliget.

Fra Salamanca til Hurdalssjøen: Hva sier regjeringsplattformen om inkludering i skole og barnehage? Tittelen «Fra Salamanca til Hurdalssjøen» spiller på Salamanca-erklæringen fra 1994. Den la ned sentrale prinsipper for hvordan begrepet inkludering skal forstås. 92 land, blant disse Norge, forpliktet seg til inkludering som et prinsipp i skolen.

LES OGSÅ: Flere må med – i praksis

Hvor vil regjeringen Støre når det kommer til inkludering i skole og barnehage? Hurdalssjøen er et rolig innlandsvann, men plattformen kan fort vise seg å bli en rotete brottsjø av interesser og politiske prioriteringer.
En regjeringsplattform er ikke en detaljert arbeidsplan, men skal si noe om hvilke prioriteringer som ligger til grunn for politikken. Derfor er det nesten like interessant å se hva som faktisk ikke omtales. Her skal vi se på hvordan de svarer på inkluderingsutfordringene – som er godt kjent i skolen.

I kapittelet om Kunnskap leser vi at gode barnehager skal gi barn en god start og gi like muligheter til alle. Barn skal oppleve inkludering, fellesskap og vennskap, i møte med trygge voksne med rett kompetanse. Regjeringen omtaler fellesskoleprosjektet der alle elever «lærer, meistrar og trivst godt». I dette ligger en understreking av nærskoleprinsippet for alle barn, fremheving av behovet for en «tillitsreform» i skolen, og en svært tydelig satsing på å rekruttere, utdanne og beholde kvalifiserte lærere i skolen.

Midtnorsk debatt: De diskrimineres hver dag, men vi legger ikke engang merke til det

Regjeringen vil gjennomføre «veikart for universelt utformet nærskole innen 2030», sørge for at alle har læremiddel tilpasset funksjonsnivå, sikre tilgang til skolebibliotek og kulturskole for alle, og SFO skal gradvis bli gratis for alle førsteklassinger. I et eget underkapittel pekes det også på at elevene må ha det bra for å lære bra, at de skal sørge for dette gjennom å styrke «laget rundt eleven», altså tverrfaglig innsats i skolen samt å styrke kompetansen på arbeidet mot mobbing. Ingen av tiltakene er spesielt ambisiøse med tanke på inkludering.

Formuleringene varsler ikke at de forventer praksisendringer der politikken treffer bakken – i det enkelte klasserom på den enkelte skole. Den største nyheten for skolen og barnehagen varsles et annet sted i erklæringen enn der skole og barnehage diskuteres direkte: «FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne» (CRPD) skal inkorporeres i norsk lov, leser vi i avsnittet «Eit likestilt samfunn er eit fritt samfunn».

CRPD har blitt selve den internasjonale standarden for hva vi forventer at inkludering skal bety i funksjonshemmingssammenheng, og her er formuleringene tydelige og ambisiøse. Her kobles fravær av inkluderende praksis direkte til diskrimineringsbegrepet, og dette gjelder fra barnehage til doktorgradsstudier.

Innlemmelsen i norsk lovverk er forventet å sikre tilgang til alle typer samfunnsarenaer for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tilgang synes å være den overordnede inkluderingsprioriteringen. Dette kommer også til syne i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet. Den ble lagt frem av finansminister Trygve Slagsvold Vedum denne uka, der for eksempel maksprisen til barnehage kuttes litt for alle.

Det står også mye om den andre store sekken av tiltak, nemlig kompetanse i ulike former. Økt kompetanse i SFO, økt kompetanse mot mobbing og tverrfaglig kompetanse i skolen. Det hele kan leses slik at kompetanse er det som skal sikre innholdet i tiltakene. Det er vanskelig å være uenig i at kompetanse i regelen er et nyttig endringsredskap, men innholdet i kompetansen blir da svært avgjørende.

Den tredje, og ikke så store tiltakssekken, dreier seg da også om innholdet i skolen, men da med et hovedfokus på kapitteloverskriften «Kunnskap». Kunnskap er viktig, men denne understrekingen av kunnskap som skolens overordnede mål gjør også at et bredere oppvekstperspektiv ender opp utenfor skolens og barnehagens målsetting.

Dette til tross for at en av de større trendene i forståelsen av barns liv er en bevegelse bort fra en tilnærming der skole er én arena, barnehage er én arena, fritidsaktiviteter en annen, og mot en bredere forståelse og et helhetlig oppvekstperspektiv. I grenseflatene mellom ulike velferdsområder kommer kanskje det klarest synlige springende punktet i Hurdalsplattformen til syne. Inkluderingsutfordringer, både de kulturell, sosiale og faglige, krever løsninger på tvers.

Plattformen, med sin sektorbaserte kapittelstruktur, er i seg selv et eksempel på hvor utfordringene ligger. Prioriteringen av tilgang kunne lede en velvillig leser til å se et varslet oppgjør med den sektorielle silotenkningen som har preget ulike initiativer for inkludering helt siden Salamanca-erklæringen. Siden arbeidsinkludering belyses flere steder uten kobling til utdanning, er det imidlertid et åpent spørsmål om slik velvillighet fra en lesers side er rimelig.

Plattformen har innarbeidet et implisitt skille mellom de uløselige områdene faglig, sosial og kulturell inkludering, selv om det er i tomrommene mellom sektorene at inkluderingsutfordringene er synlige og ekstra viktige å ta tak i. Om dette er det regjeringen skal regjere etter, er det ikke sikkert Salamanca-erklæringens intensjoner blir oppfylt.

NTNU Samfunnsforskning arrangerer konferansen «Fra Salamanca til Hurdalssjøen» om inkludering i skole og barnehage på Rockheim 23. november. Den er gratis og åpen for alle.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe