FNs klima-og naturpaneler er samstemte i at naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen, men Norge henger etter, skriver innkeggfortatterne fra Naturvernforbundet i Trøndelag  Foto: Kjartan Trana

Det finnes ingen vaksine for en syk planet

Verdenssamfunnet er i ferd med å erkjenne den globale naturkrisen, men Norge henger etter.

FNs biodiversitetskonferanse i Kunming, COP15, har nylig gjennomført innledende runder hvor intensjonen er å forene regjeringer fra hele verden i å forplikte seg til å gjennomføre tiltak som vil bremse artsutryddelsen. Ett av tiltakene som ble vedtatt, er å verne minimum 30 prosent av verdens hav og land innen 2030.

LES OGSÅ: Bærekraft er en gyllen regel for livet på jorda

FNs klima- og naturpaneler er samstemte i at naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen. Begge forsterker hverandre og må løses i sammenheng. Likevel vies naturkrisen lite oppmerksomhet. I Norge ser man at det sterke søkelyset på klimaendringene i stor grad bidrar til å forsterke naturødeleggelsene. Inngrep i landarealer er en av de viktigste årsakene til klimagassutslipp.

Naturen består av et fantastisk samspill mellom utallige arter. Biodiversitet speiler alt liv på jorda, i alle dets myriader av interaksjoner, i hele dets form. Men dette samspillet er vi i ferd med å utslette. Den sjette masseutryddelse pågår, med bestander av ville dyr i fritt fall. I gjennomsnitt har den globale bestanden av pattedyr, fugler, fisk, amfibier og reptiler gått nedmed 68 prosent siden 1970. Dette skyldes ifølge FN fem store hovedtrusler.

LES OGSÅ: Levanger, jordvernstrategien og FNs bærekraftsmål

Gjennom vårt umettelige arealforbruk er 75 prosent av jordens overflate og 66 prosent av det marine miljø så negativt endret at det er identifisert som den viktigste årsak til artsutryddelsen. Grov utnyttelse av naturressurser gjennom hogst, intensivt landbruk, overfiske, jakt/illegal handel samt utvinning av energikilder gjør at vi ødelegger viktige økosystem. Forskere er bekymret for at verdens grunnvannsreservoarer vil tørke ut.

På 50 år har husdyrproduksjon økt med 300 prosent, og 94 prosent av biomassen av pattedyr på jorda består nå av husdyr og mennesker. Skogshogst er nær fordoblet i denne perioden, og vi henter ut svimlende 60 milliarder tonn fornybare og ikke-fornybare energiressurser hvert eneste år. Klimaendringer og invasive arter bidrar også til at arter utryddes.

LES OGSÅ: Politikerne har bukta og begge endene

I tillegg kommer forurensning av marine økosystem gjennom plast og kjemikalier samt forurensning fra landbruket (påvirker 78 prosent av alt hav og ferskvann i verden). Hva settes egentlig på spill når vi taper stadig flere arter? Vi vet at 75 prosent av våre avlinger avhenger av pollinatorer. Vi vet også at rundt 75 prosent av vårt ferskvann kommer fra friske skogøkosystem, og at over halvparten av verdens befolkning er totalt avhengige av naturen som levebrød.

Tap av biodiversitet gir ikke bare miljømessige problemer, men har også store konsekvenser for vår globale sikkerhet, økonomi og helse. Verdensbanken konstaterer at ved å verne om naturens store økosystemtjenester, så kan vi spare tap på 2,7 trillioner amerikanske dollar hvert år. Hvis havet var et land ville det vært den syvende største økonomi i verden.

Naturen gir oss energi, medisiner og er selve nøkkelen i regulering av klima, vannkvalitet, forurensning, pollinering og ekstremvær. Ved å ta vare på naturmangfoldet, demmer vi opp for nye pandemier og epidemier. Naturen inspirerer oss og former vår identitet som er viktig for både livskvalitet og kulturell integritet.

LES OGSÅ: Kan vi tro på at de vil verne matjorda?

Når vi utrydder arter, så har dette både en etisk og moralsk side. De siste årene med globale skogbranner, ekstreme temperaturer og covid-19 er en tydelig manifestasjon på at vi har ødelagt for mye natur og belyser godt sammenhengen mellom folks helse og jordas tilstand. Tap av biodiversitet bidrar til at vi ikke har oversikt over hvilke arter som kunne vært livsviktige i utviklingen av nye medisiner i møtet med epidemier og pandemier.

I dag benyttes blant annet et syntetisk derivat av snøklokker i behandlingen av Alzheimers. Artemisinin, funnet i malurt, brukes i malariamedisin. Også nær havbunnen, i dyphavskoraller, har forskere funnet en mikrobe som nå anvendes i behandlingen av aggressiv hjernetumor.

I det verden er i ferd med å ta inn over seg alvoret bak naturtapet, så beveger Norge seg inn i ei mørk sidegate. Plattformen til vår nye Sp/Ap-regjering vektlegger intensiv bruk av natur fremfor vern. Naturen er kun en ressurs som skal forbrukes – ikke et livsgrunnlag som må bevares. Næringsinteressene skal fortsatt prioriteres, både når det gjelder arealplanlegging, skogvern, veiutbygging og rovdyr.

Panelsamtale: Mandag 15. november inviterer Adresseavisen til samtale om veien videre etter klimatoppmøte i Glasgow.

Det skal bli lettere å bygge ut i strandsonen, flere fosser skal i rør, skogvern og skjøtsel skal kun skje på skognæringens premisser (til tross for at halvparten av de truede artene lever i skog). Man vil redusere bestandsmål til arter som fra faghold er definert som kritisk og sterkt truet i Norge (ulv og bjørn). Lista er lang og vil drive naturtapet videre.

Unge i dag stiller krav til politikerne om at de må forholde seg til forskning. Dette er synliggjort gjennom deres engasjement i klimademonstrasjoner. Det samme kravet må også gjelde naturkrisen. Hurdalsplattformen står i sterk kontrast til FNs råd om at vi må stoppe arealtapet og vårt elleville forbruk av naturressurser. Det haster med at vi forstår betydningen av intakte økosystem, og ikke ensidig tvinger frem mer utnyttelse i kampen mot klimaendringene.

Naturtapet og artsutryddelsen er ikke uunngåelig, men det er et politisk valg. Spørsmålet blir derfor om vi vil etterlate oss en arv til våre barn og barnebarn som består av ei framtid med færre dyr og fugler, et fattigere hav, færre insekt og ødelagte fjorder og fjell. Altså mindre av alt det vår generasjon har hatt fordelen av å leve med.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe