Parkeringsavgiften bør fasettes uavhengig av budsjettbehandlingen, skriver innleggsforfatteren.  Foto: VEGARD EGGEN

Parkeringsavgift – trafikkpolitisk virkemiddel eller kommunal melkeku?

Bystyret i Trondheim bør vente med å regulere parkeringsavgiftene.

Kommunedirektøren i Trondheim har lagt fram forslag til budsjett for neste år. Ifølge Adressa foreslås det å øke avgiften for gateparkering med 30 prosent.

Intensjonen i regelverket for avgiftsparkering er trafikkpolitisk. Det følger av at hjemmelen for avgiftsparkering ligger i vegtrafikkloven. I mange år hadde parkeringsforskriften dessuten bestemmelse om at overskudd fra ordningen bare kunne brukes til parkeringsformål, etter hvert også til trafikksikkerhetstiltak og kollektivtransport. Denne bestemmelsen ble så tatt ut av forskriften, slik at kommunen nå kan disponere overskudd fra gateparkering fritt.

Mange år i parkeringsdrift og som rådgiver har vist meg hvor viktig det er at parkeringsordningen har aksept hos brukerne og i næringslivet. Parkeringsavgiftene bør derfor utelukkende fastsettes ut fra trafikkpolitiske vurderinger, og ikke for å gjøre opp budsjett i balanse.

LES MER: Her kan du lese alt om budsjettforslaget

LES MER: Det er nylig fjernet 60 p-plasser i Fjordgata, og det ble det rabalder av.

Da avgiftsparkering ble innført i Norge for mer enn 60 år siden (og i utlandet før dette), var formålet å gjøre parkeringstilbudet tilgjengelig for flest mulig. Avgiftsparkering er et svært effektivt virkemiddel for å oppnå det, og har gjennomgående stor aksept i befolkningen. De fleste aksepterer å betale for å parkere, så lenge de finner ledig plass. Uten tidsbegrensning og avgiftsparkering vil hver enkelt plass gjerne bli brukt til 1-2 parkeringer per dag. Med tidsbegrensning og avgiftsparkering blir plassene først og fremst et tilbud for besøkende, og hver enkelt plass kan hver dag bli brukt 5-10 ganger. Avgiftsparkeringsordningen legger dermed godt til rette for besøkende til handel og service, og andre besøk i sentrum.

Erfaring viser at det er lett å finne ledig plass når utnyttelsen av parkeringsplassene er mindre enn 85 %. Denne erkjennelse støttes av parkeringsfagfolk over hele verden. Med belegg mindre enn 85 % blir det lite trafikk på leting etter parkeringsplass, og forurensningen fra biltrafikken blir liten. Det blir færre konflikter mellom bilkjørende og myke trafikanter, og risikoen for trafikkulykker reduseres.

Tidligere ble parkeringsavgiftene i Trondheim fastsatt for å oppnå at minst 15 prosent av plassene til enhver tid skulle være ledige. Det ble jevnlig gjort undersøkelser for å dokumentere belegget på plassene, og undersøkelsene ble lagt til grunn for forslag om endringer i parkeringsavgiftene.

Prinsippet om at 15 prosent av plassene til enhver tid skal være ledige er fastsatt som mål i mange kommuner over hele landet. Mest konsekvent har Lillestrøm kommune holdt seg til denne regelen. Der er det gjennomført beleggsundersøkelser tilnærmet hvert år, og parkeringsavgiftene er vurdert etter hver undersøkelse. Avgiftene er økt når det har vært nødvendig for å sikre ledig plass, og redusert når belegget har vært vesentlig under 85 prosent. Det har gitt parkeringsordningen aksept så vel i befolkningen som i næringslivet.

LES OGSÅ: – Trondheim struper Midtbyen med å legge til rette for syklister på bekostning av bilistene

Det er positivt at den nylig vedtatte gatebruksplanen for Trondheim sentrum legger opp til systematisk kartlegging av bruken av parkeringstilbudet, og at slik kartlegging skal brukes for å sikre at parkering på gategrunn prioriteres for besøkende. Selv om det ikke er spor av slik tilnærming i budsjettforslaget, legger kommunen i fortsettelsen opp til en kunnskapsbasert tilpassing av parkeringsordningen.

Antall parkeringsplasser i sentrum og bruken av disse har betydning for hvordan biltrafikken til sentrum utvikler seg. I Trondheim sentrum er antall gateparkeringsplasser gjennom flere tiår redusert, sannsynligvis med mer enn 30 prosent i forhold til på 80-tallet. Det er grunn til å anta at denne utviklingen vil fortsette. Avgiftsparkering er det mest effektive virkemiddel for å regulere trafikken til sentrum, og bør brukes for å sikre at det gjenværende gateparkeringstilbudet først og fremst blir brukt av handlende og andre besøkende.

Forslaget om å øke parkeringsavgiftene med 30 prosent er begrunnet i økonomiplanen. Det skjer samtidig som antall avgiftsbelagte plasser er og fortsatt ventes å bli redusert. Så stor økning i avgiftene må påregnes å redusere etterspørsel etter parkering. Jeg kjenner ikke regnestykket som gir 9 millioner kroner i økte inntekter fra parkering. Dersom det er urealistisk, må parkeringsvirksomheten gjøre andre tiltak for å nå inntektene som forutsettes i økonomiplanen. Mest nærliggende er det da å intensivere håndhevingen, slik at inntekter fra parkeringsgebyr og kontrollsanksjoner blir større. Medarbeidere i parkeringsvirksomheten gjør en viktig samfunnsnyttig jobb. De bør slippe å få kommentarer for urimelig økte parkeringsavgifter eller intensivert håndheving. Arbeidssituasjonen for ansatte i parkeringsvirksomheten er vanskelig nok som den er.

Det er både legitimt og trafikkpolitisk riktig å øke parkeringsavgiften når belegget er så høyt at det er vanskelig å finne ledige parkeringsplasser eller for å begrense omfanget av trafikk. Når belegget er lavt og det er lett å finne ledige plasser, kan det være grunnlag for å redusere parkeringsavgiftene. Slik jeg forstår artikkelen i Adressa om P-avgift i sentrum begrunnes ikke forslaget om 30 prosent økningen i parkeringsavgift trafikkpolitisk. Bystyret bør derfor vente med å regulere parkeringsavgiftene, og samtidig be om dokumentasjon av belegget på parkeringsplassene i sentrum eller annen trafikkpolitisk begrunnelse som grunnlag for endring av avgiftene. Dessuten bør parkeringsavgiftene fastsettes uavhengig av budsjettbehandlingen. Dermed unngås den svært uheldige direktekobling mellom inntekter fra avgiftsparkering og kommunens budsjett. Ved behandlingen av budsjettet bør anslag for netto inntekter fra parkeringsvirksomheten legges til grunn, og ikke gjøres til et inntektskrav fra virksomheten.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe