Tiden er ikke inne for å reversere domstolsreformen, men å gjøre domstolene enda bedre i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Dette må den nye justisministeren, Emilie Enger Mehl, ta på alvor, skriver Erling Moe. Her er den nye statsråden sammen med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.  Foto: Javad Parsa

Sjelden har betegnelsen «symbolpolitikk» vært mer dekkende

Regjeringen vil reversere helt nødvendige endringer som styrker borgernes rettssikkerhet.

Senterpartiets valgløfter om å reversere reformer blir en nøtt for Jonas Gahr Støre. De fleste sammenslåtte fylkene og kommunene består, fordi de vil det selv. Det blir opprettet ganske få lensmannskontorer i små kommuner der det ikke skjer noe kriminelt. Regjeringen bør også la domstolene være i fred. Flere domstoler er sammenslått, men de er ikke sentralisert. Tiden er ikke inne for å reversere domstolsreformen, men å gjøre domstolene enda bedre i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag. Dette må den nye justisministeren, Emilie Enger Mehl, ta på alvor.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Ingen sentralisering av domstolene. Senterpartiet har ført sin valgkamp på motstand mot sentralisering. Domstolsreformen innebærer ingen sentralisering. Da flertallet på Stortinget vedtok reformen, la de vekt på at domstolene fortsatt skal være nære folk i hele landet. Derfor blir alle rettsstedene beholdt, med bemanning. Rettssaker føres også på de samme steder som før.

I Trøndelag er domstolene på Namsos, Steinkjer, Brekstad og Trondheim slått sammen til Trøndelag tingrett. Det er utnevnt en sorenskriver (domstolleder) for de tidligere fire domstolene. Det er fortsatt bemanning på de fire stedene, og Stortinget har vedtatt at slik skal det være. Det er fortsatt rettssaker på de fire stedene. Det kommer til å fortsette.

Det den nye regjeringen vil, er å vedta at Namdal tingrett, Fosen tingrett og Inn-Trøndelag tingrett skal gjenoppstå som navn, med en egen sorenskriver. Det blir ikke flere ansatte på domstolene, ikke flere saker og ikke større ringvirkninger for lokalsamfunnet. Sjelden har betegnelsen «symbolpolitikk» vært mer dekkende. Både på Brekstad og Steinkjer er det til og med nye, flotte tinghus. De blir fortsatt stående, med dommere og saksbehandlere. De tidligere sorenskriverne arbeider på samme sted som før, med samme lønn.

Det er forståelig at kommuner ønsker å beholde statlige arbeidsplasser, også fordi det gir ringvirkninger i lokalsamfunnet. Domstolene gir for eksempel også grunnlag for advokater. I og med at rettsstedene beholdes, betyr ikke domstolsreformen noen endring her.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Hvorfor reform? Selv om alle de gamle rettsstedene består, betyr reformen en større fleksibilitet. Ved at de fire domstolene i Trøndelag er slått sammen til én domstol, gir det mer fleksibilitet. Den sammenslåtte domstolen har 75 ansatte på de fire stedene. Nå kan man i større grad samarbeide om å avvikle saker på de fire stedene. Dette gir en mer effektiv drift. Men det gir også et bredere fagmiljø. Og dette er den viktigste grunnen til at reformen ble gjennomført. Det er mulig å samarbeide om man er fire forskjellige enheter, men grunnlaget blir bedre om man er en enhet.

Rettssikkerhet. Borgernes rettssikkerhet er noe av det viktigste ved et samfunn. I de fleste land i verden dømmer dommerne slik makthaverne vil. I Norge har domstolene høy tillit i befolkningen. Samfunnet blir stadig mer komplisert, og kravene til dommere øker. De skal dømme i kompliserte økonomiske saker, overgrepssaker, feider mellom tidligere ektefeller og alt mulig annet. Tidligere var det mange domstoler i Norge, mange med bare en sorenskriver på et tettsted. Det var få saker å behandle, og de krevde ikke stor kompetanse. Det har vært en styrke for rettssikkerheten i Norge at disse enedommerembetene nå er borte. Rettssikkerhet krever dommere med kontinuerlig faglig oppdatering. Samarbeid og faglig utvikling kan selvsagt skje på fire mindre domstoler. Jeg tror det blir bedre når alle tilhører samme fagmiljø.

Hvordan skal klokka skrus tilbake? Hurdalsplattformen slår fast at reformen i domstolene skal reverseres, med mindre kommunene og de ansatte vil beholde de sammenslåtte domstolene. Det er ganske utrolig at en reform som er ment å styrke rettssikkerhet og faglig sterke domstoler, skal overprøves av for eksempel Ørland kommunestyre, eller de tillitsvalgte ved tidligere Fosen tingrett. Det betyr at vår rettssikkerhetsgaranti delegeres til lokale politikere og fagforeninger. Etter mitt syn er det Stortinget som må ha en plan for hvordan domstolene skal være, basert på prinsipielle vurderinger.

De praktiske endringer av en reversering av reformen vil bety at det i verste fall må utlyses cirka 40 domstollederstillinger (for de tidligere sorenskriverne kan neppe bare få jobben tilbake, slik Senterpartiet har sagt) og de tidligere domstolnavnene gjenoppstår. Jeg tror ikke dette vil styrke domstolene. Domstolene må få ro til å bygge ut samarbeidet, styrke det faglige miljøet og tilstrekkelige ressurser til å utføre sitt svært viktige samfunnsoppdrag. Reversering av reformen er det siste norske domstoler nå trenger.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Borgernes rettssikkerhet er noe av det viktigste ved et samfunn. I de fleste land i verden dømmer dommerne slik makthaverne vil, skriver Erling Moe (V).  
        
            (Foto: Terje Svaan)

Borgernes rettssikkerhet er noe av det viktigste ved et samfunn. I de fleste land i verden dømmer dommerne slik makthaverne vil, skriver Erling Moe (V).   Foto: Terje Svaan