Åfjord: Utbyggingen av vindkraftverkene i reinbeitedistriktene på Fosen, er brudd på FN- konvensjonens bestemmelse om sivile og politiske rettigheter. Storheia og Roan vindkraftverk ble ikke lovlig satt opp.  Foto: Mariann Dybdahl

Storheia og Roan vindkraftverk må rives

Alt annet vil være en hån mot både mot Høyesterett og mot samiske rettigheter. 

Forrige uke avsa Høyesterett en enstemmig dom som slo fast at utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverker på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse, og at konsesjonen for disse kraftverkene er ugyldige. Som en følge av vindkraftverkene vil Fovsen-Njaarke/Fosen reinbeitedistrikt miste avgjørende deler av vinterbeitet, og bli avhengig av å tilleggsfore egne dyr i flere måneder, stikk i strid med samiske reindriftstradisjoner. Dommen er ikke bare ett nederlag for Fosen vind, som har bygget kraftverkene. Den er også en smekk på fingrene til norske myndigheter, som har gitt konsesjon for bygging av vindkraftverkene, mot protester fra lokale reineiere og Sametinget, og som har gitt forhåndstiltredelse til å bygge ut kraftverkene før utbygginger er behandlet i retten, i strid med sterke advarsler fra FNs komite for eliminering av rasediskriminering. Dersom Regjeringen forsøker å omgå denne dommen, vil det vise det en manglende respekt både for Høyesterett og for Norges forpliktelser som urfolksnasjon.

LES OGSÅ: Kommentar fra Trygve Lundemo: Historisk dom gir mer makt til samene

Norske myndigheter har siden 2008 lagt til rette for store vindkraftinvesteringer gjennom subsidier og gjennom relativt raske konsesjonsprosesser, blant annet for å lokke utenlandske investorer. Storstilt utbygging av vindkraft har vært sett på som en viktig del av Norges vei mot en grønnere energiproduksjon. Mange steder har staten, representert ved NVE, gitt konsesjoner på bakgrunn av faglig omstridte utredninger rundt konsekvenser for reindrift og naturmangfold. Mange utbyggere har støttet seg på tidligere utredninger som blant annet har antydet at vindturbiner gir korte unnvikelses avstander og at det skjer tilvenning til tekniske installasjoner etter hvert.

Oppsummeringer av nyere forskning av inngrep og forstyrrelseseffekter viser at unnvikelseseffektene kan variere fra 1 til 12 kilometer alt etter type infrastruktur, menneskelig aktivitet og lokale forhold. Det vil si at selv små vindkraftverk kan gjøre store områder ubrukelige for reindriften. Flere planlagte og påbegynte vindkraftprosjekter har havnet i retten fordi ulike reindriftsdistrikt opplever at vindkraftprosjekter setter deres egen levebrød i fare. I samiske miljøer omtales vindkraftens inntog i Sapmi som grønn kolonialisme – en beslaglegging av land og naturressurser som skader samiske interesser – men som rettferdiggjøres som en del av klimakampen.

LES OGSÅ: Forskere: Deres advokater har latterliggjort og banalisert reindriftas syn

I denne saken har både forskere engasjert av utbygger og forskere engasjert av reindriftssamene vært aktører. Mens den første gruppen forskere har prøvd å finne mulige tilpasninger for reindrifta som har vært forenlige med at vindkraftverkene, har den andre gruppen bl.a. analysert GPS-data fra 8 vintre før utbyggingen og sammenliknet med data fra anleggsfasen. Både Frostating Lagmannsrett og Høyesterett la den siste forskergruppens vurderinger til grunn.

Det helt spesielle i Fosen-saken er at Staten, representert ved Regjeringsadvokaten har gått inn som partshjelp i denne rettsprosessen, til støtte for Fosen Vind, mot et reinbeitedistrikt som har kjempet mot utbyggerne i årevis, og som har adskillig mindre økonomiske ressurser til rådighet.

LES OGSÅ: - Vi sa mange ganger at de tok en risiko

Til tross for dette slo Høyesterettens storkammer fast at utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk på Fosen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Denne kjennelsen burde tas til etterretning av den nye Regjeringen, og være en mulighet til å vise at Norge er et land som respekterer og ivaretar sitt eget urfolks rettigheter.

Det er derfor med forundring vi leser at Olje og Energidepartementet (OED) har hatt møter med Fosen vind, for å diskutere mulighet for å konsekvensutrede utbyggingen på nytt, og kunne drifte vindparkene basert på «Konsesjonsvilkår som ikke krenker reindriftssamers rettigheter.»

LES OGSÅ: LEDER: Staten må rydde opp på Fosen

Det virker ikke som departementet har satt seg inn i saken. Det alternativet man nå søker etter, er allerede utredet av utbyggersidens egne forskere, men avvist av Høyesterett. Det virker også som departementet har glemt sin egen nære historie. I 2016 avslo OED konsesjon til Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal og Namsskogan med henvisning til samme SP 27.

At utbygger vil prøve å omgå Høyesterettens klare dom ved å åpne for å opprettholde vindparken basert på nye konsesjonsvilkår er vel å forvente, men vi forventer derimot at OED og Regjeringen ser lengre. Disse vindkraftverkene er nå kjent ulovlige, og den logiske konsekvensen av Høyesterettens klare dom ville være å starte arbeidet med å få demontert turbinene.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Staten har hatt en svært uheldig rolle i denne saken, ved å legge til rette for planlegging av prosjektet, ved å gi konsesjon på sviktende grunnlag, og ved å støtte opp om utbyggerne gjennom en lang og kostbar rettsprosess mot økonomisk sårbare reineiere. Den nye Regjeringen bør se på Høyesterettens dom som en mulighet til å rette opp disse feilgrepene.

En rivning av Storheia og Roan vindkraftverk vil sannsynligvis bli den største nedbyggingen av ett industrianlegg noe sted i verden, som følge av en rettsavgjørelse. Det vil være kostbart, for Fosen vind, og for norske myndigheter. Men en slik rivning ville vise at Norge respekteres sine egne rettsinstanser, og at Norge tar sine urfolksrettslige forpliktelser på alvor.