Utgangspunktet er dels arkeologen Axel Christophersens nye bok Under Trondheim, dels hundreårsjubileet for statuen av Olav Tryggvason på torget (bildet). Er det den gradvise framveksten av bebyggelse og byfunksjoner eller en kongelig beslutning om å anlegge en by som er viktig? spør kronikkforfatter.   Foto: Rune Petter Ness

Hva er en by? Hvordan og når blir den til?

I det siste har det vært diskusjon om når Trondheim ble til – var det da Olav Tryggvason grunnla byen i 997, eller vokste byen fram gjennom århundrene før? Kanskje har de rett, både «tilhengerne» av Tryggvason og de som mener byen eksisterte tidligere?

Utgangspunktet er dels arkeologen Axel Christophersens nye bok Under Trondheim, dels hundreårsjubileet for statuen av Olav Tryggvason på torget. Er det den gradvise framveksten av bebyggelse og byfunksjoner eller en kongelig beslutning om å anlegge en by som er viktig?

Det kan være verdt å se litt nærmere på hva en by er, og hvordan kriteriene for å kalle noe en by har endret seg historisk.

De to standpunktene i diskusjonen refererer til to ulike sider ved bybegrepet. På den ene siden har en by bestemte funksjoner, økonomisk, kulturelt og politisk. Slike funksjoner vokser fram over tid. På den andre siden kan det politisk og juridisk bestemmes at et bestemt sted skal være en by. En slik bestemmelse kan tas fordi det her i praksis har vokst fram det som oppfattes som en by, eller fordi det på et bestemt sted er behov for slike funksjoner som en by kan fylle og fordi konger kan ha behov for å markere sin myndighet.

Historisk har det vokst fram møtesteder for handel mellom folk som har ulike varer å tilby. Slike møteplasser kan fortsette som sesongmessige markedsplasser eller utvikle seg til by. Arkeologer vil gjennom utgraving kunne spore utviklingen av bebyggelse, og i hvilken grad det her har vært fast bosetting eller bare sporadiske markeder. Et slikt sted kan også få juridiske og administrative funksjoner, og spesielt ved statsbygging eller styrking av statlige funksjoner vil dette være viktig. Da kan man snakke om «grunnleggelse» av byen, i den forstand at en konge eller annen autoritet bestemmer at denne bebyggelsen skal utgjøre en by, eller at på dette stedet skal det anlegges en by. En slik erklæring synes ikke ved arkeologiske utgravninger (men kan selvsagt få synlige følger), men legger spor etter seg i kongesagaer (som selvsagt må behandles med kildekritikk) eller i lovgivning, og det vil kunne tidfestes ganske presist.

LES LEDEREN: La oss rugge litt på Olavstatuen

Utviklingen i norsk historie har fremmet byvekst på disse ulike måter. Handel og sjøfart i vikingtid, og igjen i tidlig nytid skapte mange slike møter mellom folk fra ulike distrikter og landområder. Møter mellom ulike ferdselsveier eller en god havn la til rette for at det var et praktisk sted å slå seg ned for å drive handel, som igjen la grunnen for håndverk og lokal styringsstruktur. Fra 1500-/1600-tallet vokste slik internasjonal handel, og i Norge var det lokale naturressurser som var ettertraktet. Vi snakker om en globaliseringsprosess.

Det var egentlig ingen selvfølge at nettopp byene opplevde store endringer ved framveksten av en globaliseringsprosess. Eksportproduktene, som var utgangspunktet for at Norge ble trukket inn i internasjonal handel, fantes i havet utenfor kysten, i skogene og i fjellet rundt i lokalsamfunnene i Norge. Men formidlingen av disse norske naturressursene som vare til et internasjonalt marked, ga byene en viktig rolle i disse endringene. Konsentrasjonen til byene som mellomledd har sammenheng med utviklingen av eneveldet på 1600-tallet. Eneveldet betydde styrking av staten og statens lokale styringsorganer, og en ny lovgivning som styrket byenes enerett på handel, og særlig på utenrikshandelen. Den begynnende internasjonale handelen som tilreisende kjøpmenn og skippere hadde drevet langs kysten på 1500- og begynnelsen av 1600-tallet, ble dermed i stor grad erstattet av en handel med byene som sentrum.

LES KRONIKKEN: Hva gjør vi med Olav Tryggvason på Torvet?

For Trondheim betydde det at den allerede eksisterende byen ble styrket gjennom større kontroll med handelen i et omliggende omland og en administrasjon som ikke bare styrte byen lokalt, men også som et sentrum for omlandet. Samtidig betydde økt handel i denne perioden at nye steder pekte seg ut lokalt. I vårt distrikt førte det til nye bydannelser og «grunnlegging» av byene Kristiansund og Molde i 1742, med utgangspunkt i at de allerede hadde bymessige funksjoner. Byer kunne også grunnlegges mer direkte ovenfra – som Kristiansand i 1641, da det var behov for at skipsfarten som passerte den norske sydkysten fikk en by å forholde seg til mellom Stavanger og Arendal. Fra kongemaktens side var det et viktig poeng å etablere tydelige skiller mellom de ulike befolkningsgrupper – bondestanden hadde sine oppgaver, borgerstanden hadde sine oppgaver med utgangspunkt i byene, og embetsstanden knyttet det hele til den overordnede kongemakten. Dette la også til rette for effektiv skattlegging og innkreving av toll.

Liberalisering av økonomien utover 1800-tallet fjernet mye av denne reguleringen. I dag har det formelle bybegrepet knyttet til økonomiske og juridiske funksjoner ikke lenger noen betydning, men er erstattet av kulturelle betydninger.

Kommuneloven 1993 bestemte at kommuner med over 5000 innbyggere kunne ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen hadde bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse. Det var ikke lenger noen praktiske skiller mellom by- og landkommuner.

Kommuneloven i 2018 gikk lenger: Kommunestyret kan bestemme at i by kan inngå i navnet på kommunen. Det er ikke lenger noen formelle kriterier for å kalle en kommune by, men opp til kommunestyret. I dag er bybegrepet dermed mer flytende – vi snakker jo også om urbanisering av landsbygda. Likevel har vi fortsatt (enn så lenge) et begrep om hva som er en by. Den lovbestemte byen er borte, men vi ser den er der – som arkeologene kan finne byen i grunnen, uavhengig av om det var en by i rettslig forstand eller ikke.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Mandag 18. oktober inviterer Adresseavisen og UKA til debatt på Studentersamfundet: Nu klinger det … sjukt FORBANNA HØYT #%&! | Facebook.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe