Et forunderlig år i nye Moria

I dag for ett år siden brant flyktningeleiren Moria ned. Det har vært et forunderlig år der håpet om et levelig liv nå henger i en tynn tråd.

Jeg møtte ham noen uker etter brannen. Etter ti dager på gaten under stekende sol, hadde «Said» endelig fått telt over hodet. Det fire kvadratmeter store teltet delte han med to kamerater. Madrasser hadde de ikke, men når de la seg på skrå på teppene, kunne de strekke ut beina. Han var glad de levde og at de var sammen.

Fra talerstolen i Brussel sa EU-kommisjonær Ylva Johansson at nå skulle Europa velge en ny vei og flyktningene skulle få det bedre enn elendigheten de hadde måttet leve i i Moria. «No more Moria» var ordene som falt og vi alle fattet håp. Det var ille at det brant, men verdigheten, menneskelige betingelser og et slags levelig liv som vi hadde kjempet for så lenge skulle endelig komme på plass. Det var som om alle kunne puste litt lettere. Nå skulle Europas flyktningepolitikk stå opp som fugl Fønix av asken fra teltene i gamle Moria.

Katrin Glatz Brubakk, barnepsykolog og feltarbeider for Leger uten Grenser  Foto: Privat

LES OGSÅ: Miraklenes tid i en flyktningeleir

Da jeg kom tilbake to måneder senere, var den ingen Fugl Fønix å se. Men enda høyere piggtrådgjerder, mer væpna vakthold og mennesker som igjen så håpet svinne. Og fortsatt bodde familier på fire kvadrat, med kun tepper på bakken og ingen steder å dusje. Kan du forestille deg det? Å ikke kunne dusje eller ha et skjermet sted å vaske deg på tre måneder. Mens du bor i et telt og støvet virvler rundt føttene så snart du beveger deg ut. Det gjorde egentlig ikke «Masouma» heller. Hun som fødte en liten jente bare en knapp uke før Moria brant og som nybakt mor ikke hadde tilgang på fornuftig hygiene for hverken seg eller sitt lille vidunder. Først da datteren var fire måneder gammel kunne hun ta sin første dusj. Hun rister bare på hodet når jeg spør henne hvordan det går med den lille familien.

Så kom vinteren. Og regnet, og stormene og kulden. Fortsatt bodde «Said» på fire kvadratmeter med to kamerater, men nå rant vannet inn i teltet og alt de eide ble vått. Den nye leiren ligger på Lesvos mest forblåste sted – det var det første de lokale kommenterte – men likevel er det ingen som har tenkt på at teltene ikke tåler stormene og at uten drenering blir alt til et gjørmehull. Så telt flyttes i hui og hast og de som får tak i en spade lager dreneringsgrøfter. Jeg synes dette ligner skremmende mye på det gamle Moria og begynner å lure på hva Johansson egentlig mente. Hvor var den nye veien hun sa Europa skulle velge? At mennesker på flukt skulle behandles mer humant.

LES OGSÅ: Vi har et ansvar for at krigstrøtte afghanere ikke skyller i land, druknede på europeiske strender

Det var ikke humanitet menneskene jeg møtte på klinikken fortalte om. De snakket om at barna ikke hadde noe sted å leke og de ikke fikk gå på skole. At diabetikere ikke fikk medisin og at barna ofte ble redde av voldelige vakter eller fordi det oppstod slosskamp i matkøen. Noen unger var sinte på foreldrene som hadde tatt dem med på flukt for å finne et trygt sted. For hverken i gamle eller nye Moria kunne de kjenne seg trygge. De var redde for å sove, de var stresset om dagen. Men så var det vel Europas politikere de burde være sinte på. De som bestemmer at de skal leve slik.

Selv de mest sårbare lever videre i konstant frykt og uten adekvat hjelp. Traumatiserte barn. Psykotiske barn. Barn som selvskader. Og barn som ikke lenger har håp eller krefter igjen. «Elina» er ett av dem. Hun har ikke sagt ett ord hele dette året etter brannen. Hun var redd før, men hennes siste livskraft gikk opp i røyk den natten. Nå spiser hun bare når mor mater henne med babymat. Hun har begynt med bleier igjen da hun ikke rører seg uten hjelp. Det eneste som gjør at man vet hun lever er at hun kan klynke om hun sitter vondt. Den før vitale åtteåringen tilbringer dagene med å stirre inn i teltduken. Det var for henne «No more Moria» skulle gjelde. Ett år senere venter hun fortsatt. Hva venter Europa på?

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!