Det er ganske mange fadderuker og desibel siden man kunne avfeie problemene på en så defensiv måte, skriver Trond Åm om NTNU-rektor Anne Borgs uttalelser. Anne Borg tok på seg gul vest og gikk sammen med natteravnene i Midtbyen en fredag kveld for tre uker siden.  Foto: Håvard Jensen

NTNU har et ansvar for studentfylla

Hyblifisering og massiv studentfyll er i ferd med å true forutsetningen for urbant liv i Trondheim. Når skal NTNU forstå at de også har et ansvar for at universitetet og byen kan leve med hverandre?

Studenter er ikke hensynsløse egoister som ikke bryr seg. Men i en by må vi være en del av den samme virkeligheten, vi kan ikke leve i parallelle verdener. Det er det som skjer når studentene blir for mange og de fastboende for få. Jeg tenker fortsatt iblant på sykepleieren som banket på døra til min studenthybel i Århus fordi hun ikke fikk sove og skulle på vakt tidlig neste morgen. Tanken hadde ikke engang streifet meg, og i et forsøk på å redde festen var mitt første entusiastiske forslag å invitere henne med. Det hadde hun ikke særlig lyst til, husker jeg – fortsatt med et lite stikk av skam. Til gjengjeld opplevde hun ikke mer bråk fra min side. Jeg skjønte at man ikke bare kan feste som man vil i gården jeg bodde i, men også at det fins mange måter å feste på som ikke forstyrrer andre. Sykepleierne på Møllenberg kan ikke bare banke på døra til naboen og fortelle at de skal på jobb dagen etterpå. Til det er festinga for massiv, hybelgårdene for mange, virkelighetene for parallelle. Problemet har blitt strukturelt. Da hjelper det ikke å ha nabokjerringer.

LES TERJE EIDSVÅG: Deltagjengen på fest

LES INTERVJU MED ANNE BORG: - Jeg hadde ingen god magefølelse da meteren ble opphevet

NTNU-rektor Anne Borg lot seg intervjue av Universitetsavisa 5. september. Hun uttaler: «Er Trondheim en studieby eller er den det ikke? Om Trondheim er det, med masse studenter her, da må vi også akseptere at studentene sees og høres». Det er ganske mange fadderuker og desibel siden man kunne avfeie problemene på en så defensiv måte. Dette handler ikke lenger om sure naboer som ikke forstår hvor viktige studentene er, eller som har glemt at de selv en gang var unge. Dette handler om fortvilte mennesker som kjemper for at det i det hele tatt skal være mulig å leve urbant i Trondheim. NTNU har både et opplagt medansvar og en egeninteresse i å bidra til at utviklinga kommer på rett kjøl.

LES I UNIVERSITETSAVISA: - Det har blitt veldig mye fokus på fadderuka nå (ekstern lenke)

Trondheim er egentlig en langt mindre by enn de vel 200 000 innbyggerne pluss 40 000 studenter skulle tilsi. Årsaken er at byen har et forsvinnende lite sentrum i forhold til det enorme beltet av forsteder som omgir det. Stadig flere ønsker å bo bymessig, men prisnivået er høyt, og paradoksalt nok er det studentene som vinner innpass på det. Først og fremst fordi hyblifisering er (alt for) god butikk. Men også fordi bemidlede foreldre har store økonomiske fordeler ved å investere i boliger til sine håpefulle som har lagt studieferden til Trondheim. Konsekvensen er at barnefamilier, par og andre skvises ut av sentrum, og selv villaer på Singsaker gjøres om til hybelkollektiver. De siste ukene har vært nok en påminnelse om at mange skal insistere hardt på å leve sine liv i byen. Politiet blir nærmest nedringt av frustrerte byboere som klager over høylytt festing, ikke bare hver helg, men hver eneste natt, flere uker i strekk. Møllenberg er som kjent særlig utsatt. Men problemet er stort eller økende i alle sentrale bydeler i Trondheim. Jeg kjenner selv tidligere naboer på Elgeseter som har flyttet på grunn av fadderuka. Et navn som i dag mest framstår som en eufemisme, for det er lenge siden uka ble til uker. Og når de to-tre ukene er over fortsetter festinga videre, bare uten logo.

Politisk redaktør Siv Sandvik følger valgkampen tett. Abonner på hennes nyhetsbrev her!

I mars vedtok bystyret i Trondheim å sette i gang et eget prosjekt for Møllenberg. På Møllenberg har hyblifiseringa kommet så langt at halvparten av beboerne er studenter, og fadderukene ser ikke ut til å ta slutt, selv om vi skriver september. Prosjektet skal komme med forslag til hvordan bydelen kan løftes og gjøres attraktiv for variert befolkningssammensetning, og involvere relevante aktører. Møllenberg handler ikke bare om å unngå at én bestemt bydel blir en studentghetto. Jeg tror at det å finne en løsning for Møllenberg vil være avgjørende for at vi også finner en varig løsning for hele det sentrale Trondheim, slik at studenter og fastboende kan bo side og side - en helt avgjørende forutsetning for en levende by.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Møllenberg-prosjektet vil ikke stoppe hyblifiseringa på Møllenberg. Jeg tror dessverre det trengs kraftigere virkemidler til for at byens beboere ikke skal presses ut av bykjernen. De virkemidlene handler om boligpolitikk, og å gjøre det mindre lukrativt å investere i sekundærbolig gjennom beskatning av bolig nummer to, eller lokalt ved å øke andelen studenthybler i regi av Samskipnaden og andre. Selv om vi har brukt ganske mye tid på å undersøke muligheten for boplikt på Møllenberg og at kommunedirektøren mener det ikke lar seg gjøre juridisk, mener jeg fortsatt det fins en ørliten åpning gjennom å se til Røros og boplikten der. Det ble foreslått av Rødt i forbindelse med Møllenberg-prosjektet, men dessverre nedstemt. Jeg mener at det burde ha blitt vedtatt.

Men Møllenberg-prosjektet kan stake ut en kurs, og forplikte alle aktører som kan bidra i et langsiktig arbeid for å gjøre Møllenberg til en trivelig bydel å bo i. Det holder ikke med roser i bedene hvis det samtidig festes i nabogården til klokka fem hver morgen. Både utleierne, politiet og politikerne må involveres og ta ansvar. I løpet av det siste året har politikerne i Trondheim hentet fram nye verktøy – som søknadsplikt for omregulering til hybler og at kommunalt eide bygårder seksjoneres før salg. Det har bidratt til å stoppe flere hyblifiseringsprosjekter. Det vil komme flere slike saker. Derfor er det viktig at både politikere og beboere er på i hver eneste sak som kan flytte balansen i positiv eller negativ retning.

Men også NTNU bør delta i dette prosjektet. NTNU kan ikke lenger late som om de ikke har et ansvar for at de selv legger opp til ukesvis med fadderuker og massiv festing etter studiestart. NTNU og Trondheim har en gjensidig interesse i å utvikle byen til glede for begge – ikke minst nå når NTNU skal samles i byen. Da kan ikke NTNU opptre som om de var en distriktshøyskole fjernt fra folk, eller avfeie de massive utfordringene med at vi må «akseptere at studentene sees og høres».

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe