I Erkebispegårdens borggård, og i ydmyk respekt foran ei vakker steinsatt veggflate fra middelalderen, har skulpturen fått plass, skiver Sverre Krüger.   Foto: PRIVAT

Stålsatt pilegrim i erkebispens gård

Han fant det han trengte blant stålrester og gammelt jernskrot ved et av landets største gjenvinningsanlegg for metaller. Svære maskiner med gripeklyper som dinosaurkjefter hjalp til - løftet opp utslitte jernbaneskinner og knekket dem som om de var skjøre trestolper.

Billedhugger Sverre Wyller har fått på plass sin seks meter høye skulptur «Pilegrim». I Erkebispegårdens borggård, og i ydmyk respekt foran ei vakker steinsatt veggflate fra middelalderen. «Å vite at en stålbjelke har vært del av ei bro eller et industribygg gir arbeidet mitt mening,» sier han.

LES MER: Middelalderen møter moderne tid i Borggården (ekstern lenke)

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Med gjenbruk av gammelt metall løfter Wyller fram et motiv som gjennom århundrer har vært forankret i den religiøse og kultiske kontekst som knyttes til Erkebispegården og Nidarosdomen. Vi har hørt mye om pilegrimen, den arketypiske vandreren og hans skytshelgen St. Jacob som er å se på vestveggen av katedralen. Med sine attributter - hatt, stokk, kappe og med kristen fromhet har han og hun vandret gjennom århundrene, med et budskap nokså uforandret gjennom tusen år.

Et nytt pilegrimsideal ber nå om plass i vår egen tid og i en av de fineste middelalderanlegg vi har. I ei historisk, arkitektonisk og skulpturell ramme inviterer det til ei fruktbar brobygging mellom kunst og tankegods fra flere århundrer. Samtidig kan dette kulturhistoriske bakteppet åpne for refleksjoner rundt påtrengende utfordringer og problemer i vår egen tid. For hvor står vi i dag - hvor har pilegrimsidealet i dag sine ankerfester? Det finns flere av dem. Verden er mangfoldig og ser annerledes ut i dag enn da de første pilegrimene kom til Nidaros.

Møtet med vår egen tid har skapt en ny mental horisont som strekker seg ut over det religiøse og kontemplative og reiser refleksjoner rundt store natur- og samfunnsmessige utfordringer. Mange av dem med eksistensielle og dystopiske dybder - klimautfordringer, pandemier, tap av natur- og artsmangfold. Hva slags botsøvelser, framtidstro og pilegrimsideal kan vi stille opp med mot de misgjerninger som har vært gjort og som gjøres i dag? Utover nøysomhet og gjenbruk. Til det trengs en moderne, relevant og stålsatt pilegrim.

Skrapjernet fant Sverre Wyller ved Oppland MetallCo på Toten. Selve utformingen og monteringen ble gjennomført ved et nå nedlagt stålverksted på Kolbu. Deretter ventet lakkering og maling i Hakadal før transport til Trondheim. Men tanken om at dette prosjektet skulle føye seg inn i en tusenårig pilegrimshistorie var ikke til stede da prosjektet startet.

Idéen om en større skulptur inne i Erkebispegården ble utviklet i samarbeid mellom Sverre Wyller og kunsthistoriker Anniken Storhaug ved galleriet Dropsfabrikken på Ila. Fra Nidarosdomens egne fagfolk og institusjoner har de fått god støtte, sier Storhaug, og dette gir håp om at borggården kan bli tatt i bruk som en framtidig arena for ulike og moderne skulpturuttrykk.

Gamle ikonbilder på Balkan har inspirert Wyller til utformingen. «Livet og samfunnet er alltid i bevegelse,» sier han. «og selve idéen om pilegrimen bør derfor av flere grunner være dynamisk, formbar og omskiftelig. Men likevel forståelig. Jeg har derfor gitt skulpturen en tydelig lesbar form,» sier han, og forteller om inspirasjon fra møter med gamle middelalderske ikon-bilder i øst-europeiske land og på Balkan. «Der finns en skikkelse som stadig går igjen i flere slike bilder,» sier han. «En ganske høy og langstrakt person med bøyd hode. For meg uttrykker denne høyreiste middelalderskikkelsen med sitt bøyde hode et ydmykt uttrykk for anger, skyld og sorg.»

«Det høver godt med en slik gest i den situasjon vi er inne,» sier Wyller. «Det er tid for ydmykhet, for anger, skyld og for sorg. Jeg synes det passer godt for vår tid, og siden dette er et offentlig prosjekt, vil jeg at det skal være lesbart for flest mulig.»

Stål gir assosiasjoner til styrke, fasthet, varighet og soliditet - men det er óg et mjukt og føyelig materiale når det undertvinges kreftene og inspirasjonen til gjenbruk fra et miljøbevisst gjenvinningsanlegg på Toten, fra et kunstgalleri i Trondheim og fra en billedhugger som kjenner sin tid og sine utfordringer.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe