Kirkens Bymisjon og andre ideelle aktører er avgjørende for at vi har et så godt velferdssystem i Norge som vi har, mener Benjamin Endreé Larsen i Virke.   Foto: Christine Schefte

Forstår Norge hvor viktig ideelle aktører er?

Norge har kanskje verdens beste velferdssystem. Det kan vi takke foreninger og stiftelser for.

Utallige sykehjem, helsestasjoner, arbeidstiltak og ulike tilbud i barnevern og rusomsorg er først blitt etablert av foreninger og stiftelser, og de fortsetter å utvikle nye tilbud. Uten disse aktørene hadde ikke Norge hatt det som er kanskje verdens beste velferdssystem.

Gjennom en rekke vedtak de siste årene har det politiske Norge samlet seg om at ideelle aktører skal utgjøre en større del av velferdssystemet i årene som kommer. Det er likevel grunn til å spørre seg om vi i Norge egentlig forstår hva ideell sektor er og bidrar med. Ideelle aktører er private. De eier sine egne organisasjoner og eiendom. Det er derfor underlig når det iblant snakkes om ideelle og private aktører som om det var to ulike ting. Ideelle skiller seg imidlertid fra andre private ved å ha et bruke alle ressursene til det overordnede formålet: mer og bedre tjenester til dem som trenger det.

Benjamin E. Larsen i Virke  Foto: Virke

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

I Trøndelag er sykehjemmet Trondhjems hospital og Kirkens Bymisjons tilbud til folk med rusproblemer gode eksempler. Trondhjems hospital illustrerer godt hvordan ideelle aktører ofte legger spesiell vekt på brukermedvirkning og gjennom det skaper høyere kvalitet. Bymisjonens tilbud til mennesker med rusproblemer viser hvordan ideelle aktører fyller de tomrommene der vverken politikk eller marked strekker til – og skaper verdighet for mennesker i en vanskelig situasjon.

De fleste ideelle aktørene som driver velferdstilbud er organisert i Virke, der de har tariffavtaler som sikrer offentlig like lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. Selv om de har et fortrinn når det gjelder å mobilisere og samarbeide med frivillige aktører, er de ikke frivillige, men har ansatte medarbeidere med relevant fagkompetanse. At det må være slik, blir helt åpenbart når man tenker på at om lag 500 000 innbyggere i Oslo og Bergen har et ideelt sykehus som sitt lokalsykehus.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Ideelle aktører representerer det sivile samfunnets direkte engasjement i velferdstjenestene. Gjennom dem får det norske velferdssystemet tilgang til en rekke goder det ellers ville gått glipp av: Solide og faglig sterke organisasjoner som kan opprette tilbud når hverken politikk eller marked strekker til, slik som helse- og botilbud til tilreisende bostedsløse. Ideelles engasjement fører dessuten til at tomter og eiendommer verdt titalls milliarder stilles til rådighet for vår felles velferd til kostpris – ingen annen form for privat eierskap ville gitt et slikt resultat.

Velferdstjenesteutvalget beskriver de ideelles bidrag til nye tilbud slik: «De ideelle driver ofte småskala utprøvningstjenester som finansieres av organisasjonene selv, og kan ses på som små laboratoriefabrikker».

Noe av det viktigste de ideelle aktørene gir velferdssystemet, er en bredere kontaktflate mot organisasjonslivet og frivilligheten, og den sosiale kapitalen disse representerer. Dette er en viktig beredskap for samfunnet. Det kan vi se når kriser rammer på samfunnsnivå, for eksempel i det omfattende frivillige bidraget til å spre informasjon under koronapandemien. Vi kan også se det når folk opplever at tilliten til offentlige tjenester er tynnslitt, og en ideell, uavhengig part kan bidra til å bygge den på nytt.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Det er imidlertid avgjørende å være bevisst på at alle disse fordelene ikke kan komme til uttrykk hos hver enkelt aktør og i hvert enkelt tilbud. Det finnes ingen ideelle aktører som kan utvikle tilbud for egen regning dersom de ikke allerede har en organisasjon med fagfolk som driver ordinære tjenester. Det vil ikke dukke opp tilbud til tilreisende bostedsløse uten at det finnes kompetanse på frivillighet, interkulturell kommunikasjon og fagfolk som kan drive en helsestasjon. Det er derfor nødvendig med en bevisst holdning både blant politikere og i forvaltningen om hva ideell sektor kan bidra med og hvordan man kan arbeide for å styrke den.

For å hjelpe til med å skape denne bevisstheten har vi sammen med eksperter og politikere fra både venstre- og høyresiden utarbeidet et dokument som beskriver ideell sektors rolle og fortrinn, som også inneholder konkrete anbefalinger til politikere og byråkrater i stat og kommune. Vi har kalt det «Veikart for ideell vekst», og håper det kan inspirere til både å sette nye mål og til å konkretisere de som allerede finnes. Ved å satse på ideelle velferdstilbud, kan vi sikre mangfold, nyskaping og en beredskap for det uforutsette. Slik kan Norge også i framtida ha et av verdens beste velferdstilbud.