Slik kan et spisested ved Våttakammen se ut.  Foto: Cowi / Næringsforeningen i Trondheimsregionen

Gondolbane på Våttåkammen i Bymarka

Om gondolen på Våttåkammen en god eller dårlig ide kommer selvfølgelig an på hvilken målestokk man velger å bruke. Jeg syns det er en dårlig ide, og skal forsøke å forklare hvorfor.

Først kan vi forenkle oppsiden og nedsiden i prosjektet. Oppsiden er en attraksjon for byen. Blir den godt drevet kan den bli populær og kanskje økonomisk forsvarlig. Det kan også slå andre veien slik at den ikke tjener penger. En annen nedside er inngrepene i naturen og klimaavtrykket. De vil være betydelige selv om det for det menneskelige by-øyet blir seende fint ut rundt den når alt er ferdig. At den ikke går bra økonomisk stryker vi. Det må vi anta unngås gjennom en god og edruelig plan. De som investerer i dette vil sørge for det. Da står vi igjen med attraksjon mot naturødeleggelse.

LES OGSÅ: De vil bygge gondolbane til et av Trondheims mest kjente utsiktspunkter: - Gjør Bymarka mer tilgjengelig for folk

Det er ingen tvil om at anleggsperioden i seg selv vil sette et stort press på artene som i dag lever i området. Svartspett, tiur (med fungerende leikplass), hønsehauk og mange andre bor alle like i nabolaget, og er karakterarter for gammel skog. Alle krever betydelig areal som leveområde. Med gammel skog kommer også rikt utvalg av planter og lav. Og nøkkelen til alt dette er trær i variert alder. Unge, gamle og døde (gamle er her flere menneskegenerasjoner). Vi ser et mangfold arter som alle spiller sammen i et innfløkt nettverk. Alt er avhengig av alt. Selv om vi glatter til det når vi er ferdige å bygge, vil det ikke være det samme som at vi ved et trylleslag igjen har et levende økosystem. Vi vet ikke om tiuren flytter eller blir. Ikke før det er for sent.

Men er det ikke nok tiur i landet like vel? Om vi tar kverken på en leikplass virker ikke det å være så farlig. Her kommer vi inn på problemet med lokaldemokrati ved naturforvalting. Når alle kommuner isolert bestemmer seg for å lage gondolbane, gir det i sum et press på naturen som er stort. Noen lager gondol, noen lager golfbane, noen lager hyttefelt. De fleste tar i dag inn over seg at de store globale utfordringen er klima og naturødeleggelse. Så må vi forsøke å trekke linjer fra slike store komplekse problemstillinger til daglige lokalpolitiske valg.

LES SAK OG SE DEBATT: Den ene syns gondol til Våttakammen i Trondheim er en glimrende idé. Den andre sier nei til alle utbyggingsplaner i marka.

Våttakammen  Foto: Nils Toldnes

Betong er en klimaversting. Jeg vil bli overrasket om gondolen lar seg bygge uten betong. Vi peprer landet med upopulære vindturbiner. Om vi mener disse ikke burde bygges, må vi trekke en linje ned til kraftforbruket vi er en del av. Vi lager selv etterspørselen som markedet planlegger å møte med vindkraft. Trenger vi legge enda en stein til den byrden gjennom en gondolbane? På bakgrunn av slike aspekter mener jeg det er et etisk dilemma å bygge gondolen. Vi trenger den egentlig ikke. Den er på lista over «kjekt å ha». Skal vi forsette å ture fram med å realisere fra den lista, vel vitende om at summen av alt ikke er bærekraftig?

Det dårligste argumentet, men utrolig nok med stor gjennomslagskraft, er folkehelsa. Det faller på sin egen urimelighet at en gondol er noe vi trenger for at folk skal røre seg mer. Det mange trenger er motivasjon til å røre seg mer. Ikke muligheten til å røre seg mer. Mulighetene er uendelige om vi bare tar oss selv i nakken og kommer oss ut. Motivasjonen til å ta oss selv i nakken må vi løse på andre måter enn gjennom mer nedbygging av natur.

LES OGSÅ: Gondolbane-prosjektet løftes til politikernes bord

Et prinsipielt spørsmål: Er mennesket mer verd enn andre arter?

På Tyholt har NTNU planer om en diger utbygging, der naboene er skeptiske til både byggeperioden og det ferdige resultatet. De som har skapt sine liv der liker ikke at det tukles med nabolaget. Noen ønsker ikke en gang å bo der om det blir store forandringer. Svarte du nei på spørsmålet over? I så fall gir det at naboene til Våttåkammen, altså hønsehauken og svartspetten, er like mye verd som naboene til NTNU. Disse ville trolig vært like gretne for gondolen om de kunne ta del i debatten, som de på Tyholt er for NTNU sin utbygging. Nok en etisk problemstilling. Er det riktig at vi som art tar oss til rette og fortrenger andre arter bare for at vi kan gjøre det? Eller bør vi veie våre inngrep mot andre verdier enn at vi skaper en attraksjon?

Slike problemstillinger som dette er ikke med i debatten. Debatten får omdreiningspunkt rundt økonomi og følelser (følelser kan ikke prises og derved ikke vektes i debatten). Vi vurderer og mener ut fra et lokalt sneversynt og egosentrisk verdensbilde. Samtidig poster vi på Facebook at vi må redde insektene og stoppe vindkraftutbyggingen, og at det var da lite fuglesang nå mot før. Alt henger sammen. Gondolen er en av mange dråper som fyller begeret. Vi må innse sammenhengene fra hverdagens små valg til de store tunge globale problemstillingene.

Les flere debattinnlegg og saker om gondolbanen her!

Jeg mener de etiske aspektene diskvalifiserer bygging av gondol. I det store perspektivet er ikke en gondol nødvendig og riktig. Den nylig publiserte rapporten fra Klimapanelet mener jeg styrker dette synet.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe