Oslo 20200831. En rusavhengig røyker heroin i et eget inhaleringsrom som også kalles heroinrøykerommmet. Det ligger vegg i vegg med sprøyterommet i Prindsen mottakssenter i Storgata. Foto: Heiko Junge / NTB  Foto: Heiko Junge / NTB

Pårørende til rusavhengige må få mer hjelp

Regjeringen satset milliarder på å styrke rusfeltet. Men fortsatt blir ikke pårørende godt nok ivaretatt.

Å være pårørende til noen som ruser seg er så belastende at det er vanskelig å forestille seg. Flere dager uten nyheter om hvor din kjære befinner seg. Vold eller trusler om vold fra en sønn som desperat trenger mer penger til heroin. Besøk fra fremmede midt på natten som skal ha tak i din amfetaminavhengige søster. Eller en far som går på fylla i dagevis i strekk.

LES OGSÅ: LEDER: Dødstallene viser at det haster med en bedre narkotikapolitikk

Pårørende opplever enorme mengder stress, bekymringer, sorg og dårlig samvittighet. En konstant følelse av ikke å være god nok. Nærpersoners rusmiddelbruk kan utgjøre en risiko for at pårørende utvikler egne helseproblemer.

Å ta vare på pårørende er en offentlig oppgave. Selv om oppfølgingen av pårørende er blitt bedre enn den var, ser vi at det ofte fortsatt er en mangel på familierettede tilbud både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Denne mangelen fører også til en svikt i metodeutvikling på begge tjenestenivåer. Slik kan negative samspill i familien fortsette, ofte gjennom generasjoner.

Pårørende om rusreformen: Jeg synes det er respektløst av deg Tore O. Sandvik!

Barn som er pårørende innen rus og psykisk helse er en spesielt sårbar gruppe. Rusproblem eller psykisk sykdom i familien utgjør en risiko for barns utvikling og vekst. De må forholde seg til mye uforutsigbarhet i hverdagen. Ofte ønsker foreldrene å beskytte barn gjennom å forsøke å holde rusproblemet eller de psykiske vanskene skjult. En slik atmosfære med hemmeligholdelse, taushet og skam er skadelig.

Helsepersonell har lovmessig plikt til å bidra til at mindreårige barn og søsken får tilpasset informasjon og nødvendig oppfølging. Å gi barn informasjon er en beskyttende faktor og kan bidra til at barn ikke utvikler egne problemer. I praksis ser vi dessverre at barna ofte ikke blir ivaretatt slik de har krav på.

LES OGSÅ: DEBATT: Rusfeltet trenger styrking - ikke kutt

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) skulle komme både brukere og pårørende til gode. Den skulle gi økt kapasitet og kompetanse på både forebygging, behandling og oppfølging.

Planen er blitt evaluert av forskningsstiftelsen Fafo. I sommer kom deres rapport som viser at rusfeltet i løpet av planperioden er styrket med 2,4 milliarder kroner og om lag 2600 nye årsverk i kommunalt rus- og psykisk helsearbeid. Likevel er ingen av de fem hovedmålene med planen fullt ut innfridd.

Det første hovedmålet var «Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet».

I dette ligger at også pårørende skal involveres, få hjelp og støtte.

LES OGSÅ: Stigmatisering og trusler er feil strategi hvis vi vil beskytte barna våre mot rus

Fortsatt svarer under halvparten av kommunene at de ivaretar både voksne og barn på en god eller svært god måte. Brukerne selv opplever i enda mindre grad at deres pårørende følges opp godt nok. Det kommer frem i Brukertilfredshetsevalueringen, som Kompetansesenter rus – Midt-Norge (KoRus Midt) gjennomfører på vegne av Helsedirektoratet. Her oppgir kun én av fem brukere at kommunen tilbyr deres pårørende støtte eller hjelp. Blant foreldrene som har heltids- eller deltidsomsorg for egne barn har 39 prosent i stor grad fått tilbud om samtaler om barna sine, mens dette gjelder kun 17 prosent av foreldrene som ikke har omsorg for egne barn.

Fafo har også gjort en undersøkelse blant et utvalg kommuner som viser at få av dem har egne barneansvarlige eller andre særlige tiltak for ivaretakelse av barn som pårørende i rus- og psykisk helsetjeneste. Det er også lite kunnskap om hvordan barneansvarlige fungerer og barns egen opplevelse av møte med hjelpeapparatet.

DEBATT: På tide å fjerne skammen, de pårørende har det tungt nok

Hvordan kan vi ivareta barn og andre pårørende bedre? For å bedre oppfølgingen av barn som er pårørende innen rus og psykisk helse har KoRus Midt i samarbeid med Statsforvalteren i Trøndelag utviklet samtaleverktøyet Barnespor. Målgruppen er ansatte i både kommuner og spesialisthelsetjeneste. Her finnes praktiske råd om hvordan man snakker med barn om familiemedlemmers rusproblemer, informasjon om barn som pårørende, lovverk, og tips til hvordan man går frem når man er urolig for et barn. Samtaleverktøyet er gratis og finnes både som hefte og i nettversjon.

Gjennom samarbeid med kommuner i vår region har KoRus Midt også positive erfaringer med å systematisere oppfølging av barn som er pårørende gjennom BTS (Bedre Tverrfaglig Samhandling). Målet med denne organisasjonsmodellen er å fremme tidlig innsats overfor barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til. BTS bidrar til å bedre samhandlingen mellom de ulike kommunale tjenestene som er i kontakt med utsatte barn og unge.

Ved Lærings- og mestringssenteret til KoRus Midt jobber vi dessuten direkte med pårørende. Her tilbyr vi gratis kurs, møter og andre aktiviteter som kan bidra til bedre mestring og dermed bedre livskvalitet. Om du er pårørende til noen med rusutfordringer kan du ta kontakt med oss!

Lærings- og mestringssenteret i Kompetansesenter rus – Midt-Norge er en seksjon under Klinikk for rus og avhengighetsmedisin ved St. Olavs Hospital

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe