Foto: Christine Schefte

Hver femte nordmann er boligtaper. Trenger vi en tredje boligsektor?

Verdistigningen av eksisterende boliger i Trondheim de siste 10 årene har økt med 72 prosent. Taperen er den personen eller familien som ikke har råd til å kjøpe sin egen bolig. 

Boligbyggingen i Norge og i Trondheim har økt betydelig de siste 10 årene. Utbyggingsselskaper og entreprenører står for hovedparten av økonomien, utvikling av prosjektene og produksjonen. Boligprisene er stadig stigende, men innen liberal markedsøkonomisk tenkning argumenteres det for at når markedet mettes vil boligprisene falle.

Betyr det dermed at vi kan se for oss et rimeligere og mer tilgjengelig boligmarked de kommende årene etter hvert som markedet mettes? Vi tror ikke dette vil skje.

Investering i boligeiendom er i dag den mest profitable investering mange kan gjøre. Dette skyldes i stor grad skattesystemet, som favoriserer selveiere på alle måter. Rentefradrag på boliglån og verdistigning skattlegges minimalt. Halvparten av boligen kan leies ut uten skatt, og det er ingen arveavgift.

LES OGSÅ: De som eier en villa, synes kanskje det er en god nyhet

I dette økonomiske systemet blir taperen den personen eller den familien som ikke har råd til å kjøpe sin egen bolig. Dette angår mange mennesker, for rundt 18 prosent eier ikke sin egen bolig i Norge i dag.

Med bakgrunn i et liberalt økonomisk system der boligpriser stadig stiger og mange menneskers økonomi og boligbehov ikke blir ivaretatt, reises nå spørsmålet om vi står foran et paradigmeskifte. Kan vi fortsatt overlate boligbyggingen i Norge til en markedsstyrt økonomi, eller må vi etablere andre økonomiske systemer for å favne en bredere del av menneskers behov

En tredje boligsektor, sammen med andre tiltak, er nødvendig for å stoppe en urettferdig fordeling av samfunnsskapte verdier, mener kronikkforfatterne. 

LES OGSÅ: Boligmarkedet i Trondheim fungerer ikke. Men nå er noe er i ferd med å skje

Den tredje boligsektor kan defineres som et ikke-kommersielt og inkluderende alternativ til den markedsbaserte og dominerende kommersielle boligsektoren av eie- og leieboliger og den offentlige mindre boligsektoren rettet mot ulike vanskeligstilte grupper.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Verdistigningen av eksisterende boliger i Trondheim de siste 10 årene er ifølge SSB økt med 72 prosent, beregnet for alle typer boliger samlet. Dette betyr at en familie som kjøpte en bolig i 2010 til 4 millioner nå har økt verdien av denne med over 2 millioner. En familie som leier sin bolig i samme tidsrom får ikke del i verdistigningen, men må kanskje betale mer i husleie.

Vi mener at den tredje boligsektor, sammen med andre tiltak, er nødvendig for å stoppe en urettferdig fordeling av samfunnsskapte verdier og at den bør, slik vi ser det, hvile på tre grunnleggende prinsipper:

1. Ikke-kommersielt eierskap
Økonomien baseres på stiftelser eller andre ikke profittbaserte former for eierskap og produksjon, som sikrer at boligene blir mest mulig uavhengig av en fri markedsøkonomi. Rimelige utleieboliger med livslange kontrakter bør være en forutsetning.

For å utjamne de uverdige økonomiske fordelene mellom hus-eiere og hus-leiere, kan kanskje et boligfond som får sine midler gjennom en beskatning av verdiøkningen av boliger i Norge være en mulighet? Leier betaler en rimelig husleie som dekker vedlikehold, men også betale til fondet for å styrke det økonomisk. De politiske partiene må parallelt bidra med å utforme politikk, forskrifter og finansieringsmåter.

2. Sosial bærekraft
Det bør bygges leiligheter i mange ulike størrelser tilpasset forskjellige familiestørrelser og livssituasjoner. Enslige, par og familier med ulikt antall medlemmer kan, om de ønsker det, bo i samme område eller i samme hus. Vi ser kvaliteten ved å ha et trygt og godt hjem, og samtidig å kunne møte forskjellige mennesker i hverdagen, både planlagt og tilfeldig. Man kan legge til rette for dette ved å lage gode møteplasser og tilby fellesrom, gjesterom, verksted, vaskerom og gode oppholdsplasser ute. Dette kan føre til nye sosiale kontakter og til at vennskap kan oppstå.

3. Miljømessig bærekraft
Med grunnlag i den foreslåtte ikke-kommersielle eierskapsmodellen, mener vi at sirkulær økonomisk tenkning egner seg godt til å utprøves i en tredje boligsektor.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

Eksempelvis ser vi for oss at det etableres en materialbank med gjenbruksmaterialer (slik det tidligere var på Stavne gård i Trondheim) som et fundament for en sirkulær økonomi. Muligheter for egeninnsats kan prøves ut. Det kan også høstes erfaringer fra Svartlamon hvor en omfattende egeninnsats ble gjennomført av både faglærte og ufaglærte. En så omfattende egeninnsats er neppe mulig i stor skala.

En mellomløsning kan for eksempel være et entreprenørselskap som bygger råbygget. Det resterende arbeid og innredning gjennomføres av leier, som enten gjør det selv eller engasjerer egne håndverkere. Gjenbruk av betongkonstruksjoner er under utvikling i flere land og kan også være en del av et slik prosjekt.

Egeninnsats er ikke fremmed i Norge. På 1980-tallet hadde Trondheim kommune en selvbyggertjeneste som veiledet og hjalp mange til å bygge sine egne boliger. Vi tror dette er mulig å gjennomføre også innenfor en tredje boligsektor.

LES OGSÅ: Nei, boligprisene i Trondheim har steget mye

I Trondheim har vi særlige forutsetninger for å utvikle kunnskaper og erfaringer som grunnlag for en tredje boligsektor, da det her finnes god kompetanse innen bærekraftig arkitektur. På den ene siden finnes det verdifull erfaring fra bygging på Svartlamon, og på den andre et høyt kompetent fagmiljø innen bærekraft og miljø ved NTNU og SINTEF.

Vi ser for oss muligheter for å etablere et lokalt pilotprosjekt som kan bidra til utviklingen av en tredje boligsektor, et prosjekt hvor et sentralt poeng er at de tre prinsippene om ikke- kommersielt eierskap, sosial bærekraft og miljømessig bærekraft ikke utvikles separate, men under hele prosessen ses i forhold til hverandre.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!