Statsminister Erna Solberg og næringsminister Iselin Nybø da frihandelsavtalen med Storbritannia var i boks. - Sjømat er et av områdene der vår avtale gir oss enda bedre vilkår enn før, skriver statssekretær Lucie Katrin Sunde-Eidem i denne kronikken.  Foto: Gorm Kallestad

Frihandelsavtale med muligheter for folk og bedrifter

Etter ett år med intense forhandlinger har vi nå forhandlet frem en frihandelsavtale med Storbritannia etter Brexit. Avtalen er forhandlet frem på rekordtid, og er utenom EØS-avtalen den viktigste og mest omfattende Norge noen gang har inngått.

Målet, etter at EU og Storbritannia landet sin avtale, var å få en avtale som er minst like god som den Storbritannia har med EU. Det har vi fått til – og faktisk enda litt til. Det gjelder for investeringer og handel med tjenester, offentlige anskaffelser, tekniske handelshindre, veterinære forhold og immaterialrettigheter. Det gjør at vi kan opprettholde og øke markedsandeler i det landet i verden som mottar mest norsk eksport, 135 milliarder i korona-året 2020. Hele 200 milliarder i 2019.

Den britiske ministeren for internasjonal handel, Ranil Jayawardena, la ut denne tweeten i fjor. Nå har han, Lucie Sunde-Eidem og resten av forhandlingsteamet landa frihandelsavtalen.   Foto: Skjermdump fra Twitter

Sjømat er et av områdene der vår avtale gir oss enda bedre vilkår enn før. Storbritannia er et av de største eksportmarkedene for norske produsenter. Det er gode nyheter for begge parter. Fish & chips går hånd i hånd med trygge arbeidsplasser langs Norges kyst.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Et annet viktig punkt handler om norsk industri og veien til det grønne skiftet. Avtalen sikrer videreføring av nulltoll for industrivarer, noe vi har hatt i 60 år, og at norsk næringsliv får like konkurransevilkår på det britiske markedet som våre konkurrenter i EU. Storbritannia er et stort og voksende marked for varer, tjenester og teknologi der norsk industri er i forkant. Et eksempel er havvind der Storbritannia er det største enkeltmarkedet i Europa og norske virksomheter er ledende. Her skal norske selskaper som IWS, OHT, Aker Offshore Wind og mange flere, utvikle fremtidens energikilder. Dette er selskaper med erfaring og kompetanse fra oljenæringen, som nå bidrar til det grønne skiftet. Her lyktes vi å få på plass gode rammevilkår for tjenestenæringer som skipsfart og ingeniørtjenester..

Norge er langt fremme på grønne løsninger innen karbonfangst- og lagring, batterier og hydrogen, og et av de største markedene vil være på andre siden av Nordsjøen.

Verdien som begge parter har sett i fortsatt frihandel som et viktig verktøy på veien mot det grønne skiftet, speiles i at denne avtalen inneholder de mest ambisiøse klima- og miljøforpliktelsene i en frihandelsavtale noensinne.

Lucie Katrine Sunde-Eidem er statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet.   Foto: PRIVAT

Med Venstre bak rattet, har vi også for første gang i en frihandelsavtale fått fremforhandlet et eget kapittel som utelukkende har som mål å ivareta behovene til små og mellomstore bedrifter.

I stort betyr avtalen med Storbritannia at vi kan altså selge, kjøpe, og investere mer eller mindre på samme måte som før. Avtalen gir etterlengtet forutsigbarhet for næringslivet, for arbeidstakere som jobber i Storbritannia, og også for norske studenter som nå får gode rammevilkår for studier i Storbritannia.

Men det er viktig å presisere at den ikke er på langt nær like god som da EØS-avtalen regulerte samarbeidet vårt.

Et eksempel på dette er at selv om vi nå har en avtale med Storbritannia om regulatoriske områder, har vi ikke den dynamikken vi har med EU der EØS-avtalen sørger for kontinuerlig, felles utvikling av regelverk. EØS-avtalen er så enestående verdifull fordi den er noe mye mer enn en frihandelsavtale: et verktøy for integrasjon, for samarbeid, for å finne de beste løsningene på de store spørsmålene vi har til felles.

For et lite land som Norge, med en åpen, eksportrettet økonomi, er gode handelsavtaler ekstra viktig. I stor grad er det eksport til Europa som gjør at vi kan ha levende samfunn over hele landet. Estimater sier at rundt 300 000 arbeidsplasser, ikke minst i distriktene, ville stå i fare uten vår nære tilknytning til Europa. Derfor har det vært avgjørende å få på plass en god frihandelsavtale med Storbritannia. Og derfor er EØS-avtalen, som gir tilgang til vårt suverent største marked i EU, så viktig å holde fast ved.

Det bør være en påminner om hva som settes på spill dersom partier som ønsker å skrote EØS-avtalen får bestemme. Det vil bli svært krevende for norsk næringsliv, for små og mellomstore bedrifter over hele landet, og for hver enkelt av oss som lengter etter bevegelsesfriheten til Europa som Koronaen midlertidig har tatt fra oss.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!