Jeg ønsker å belyse guttas egenskaper, forutsetninger og behov. Også de gutta som kan fremstå likegyldige og lite skoleflinke, men som samtidig hevder at: «Jeg har det bra, blir ikke stressa og vil takle utfordringene jeg møter». Denne gruppen har blitt neglisjert lenge nok, skriver Jan Arvid Haugan.  Foto: Shutterstock

Jentene lider, gutta taper: Nå er det på tide å heie mer på gutta!

Flere mener den norske skolen er best tilpasset jenter. Jeg er bekymret for at «Folkehelse og livsmestring» (FoL) som tverrfaglig i tema i skolen nå vil forsterke dette enda mer.

Ved NTNU har vi forsket på emosjonelle problemer, stress og mestringstro blant ungdom. Våre data indikerer at gutters emosjonelle problemer er på et forventet og stabilt nivå. Omfanget av jenters emosjonelle problemer er imidlertid fem ganger så høyt som for guttene i samme kohort, og det virker å ha mer enn doblet seg siden 2000, viser studier av selvrapporterte data jeg har gjort i samarbeid med kolleger Per Frostad og Per Egil Mjaavatn. I tillegg er jentene langt mer plaget av stress og har lavere tro på at de vil mestre sine utfordringer i fremtiden. Fenomenet er kjent, og det har allerede fått betydelig oppmerksomhet.

Andre faktorer relatert til folkehelse og livsmestring har ikke fått like stor oppmerksomhet. For eksempel indikerer registerdata at:

  • 60 prosent av unge uføre mellom 18 og 24 år er menn
  • 70 prosent av de som tar selvmord, er menn (465 av 650 i 2019)
  • 94 prosent av alle innsatte i norske fengsler er menn

Levekårsundersøkelsen som gjennomføres av Folkehelseinstituttet, viser at utdanning er en av de viktigste faktorene for i hvilken grad vi som mennesker klarer å bevare god helse og mestre utfordringer i våre liv. Her kommer guttene svært dårlig ut sammenlignet med jentene.

Grunnskole:

  • 70 prosent av de som får spesialundervisning i skolen, er gutter.
  • Jentene har bedre karakterer i alle fag, bortsett fra kroppsøving. Blant de som får mindre enn 30 poeng, er det 2,5 ganger så mange gutter som jenter. Det motsatte er tilfellet for de som får over 50 poeng.

Videregående skole:

  • 26 prosent av guttene og 18 prosent av jentene har ikke fullført videregående opplæring fem år etter de begynte.

Høyere utdanning:

  • Nær 47 prosent av kvinner og 30 prosent av menn tar høyere utdanning i Norge eller i utlandet.
  • 70 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene fullfører.
  • Om utviklingen fortsetter, kan vi forvente at 61 prosent av menn og 89 prosent av kvinner i arbeidsstyrken vil ha høyere utdanning i 2040.

Jentene knuser gutta når det handler om skoleprestasjoner, og de tapetserere de mest attraktive utdanningslinjene. Konsekvensen er at de minst skoleflinke guttas valgmuligheter, selvoppfatning og motivasjon for skolearbeid blir svekket. Dette får store konsekvenser for folkehelse og livsmestring.

Vurderer vi funn omkring emosjonelle problemer og stress på den ene siden, og skoleprestasjoner, fullføring av vgs., kriminalitet, antall unge uføre og selvmord på den andre siden, er det vanskelig å finne klare sammenhenger. Det er med andre ord vanskelig å argumentere for at selvrapporterte emosjonelle problemer og stress i ungdomstiden forklarer utfall som kan kobles til begrepene folkehelse og livsmestring når ungdommene blir litt eldre. Dette er etter mitt skjønn et vesentlig poeng som vi i større grad må ta hensyn til når vi vurderer skolens innhold og form.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Veldig forenklet kan vi uten tvil slå fast at jentene i løpet av ungdomstiden opplever å lide mest, være mest stressa og ha minst tro på at de vil takle utfordringer de vil møte. På den ene siden er det derfor naturlig å foreslå tiltak som skal redusere stress og fremme psykisk helse gjennom for eksempel psykologiske selvhjelpsprogram. Mest sannsynlig vil dette gjøre ungdomstidens lidelser lettere å bære for jentene, selv om forskere ikke kan slå fast dette med sikkerhet. På den andre siden så er det vanskelig å se for seg at å lære om psykisk helse vil være det mest hensiktsmessige for guttenes folkehelse og livsmestring. Guttene opplever ikke å ha emosjonelle problemer, slite med stress eller manglende tro på mestring i like stor grad. Vil de være motivert for å løse utfordringer de ikke opplever å ha? Jentene lider, men synes å mestre sine utfordringer. Gutta synes å lide vesentlig mindre, men taper i konkurransen med jentene på skolen og på andre sentrale mål for folkehelse og livsmestring. Hvis vi legger dette til grunn: Hvordan bør det påvirke temaet «folkehelse og livsmestring» (FoL)?

Frem til nå synes både forskning og praksis omkring FoL å være preget av en noe nærsynt vektlegging av intervensjoner rettet mot utfordringer som fortrinnsvis jentene har. Jeg ønsker å belyse guttas egenskaper, forutsetninger og behov. Også de gutta som kan fremstå likegyldige og lite skoleflinke, men som samtidig hevder at: «Jeg har det bra, blir ikke stressa og vil takle utfordringene jeg møter». Denne gruppen har blitt neglisjert lenge nok. Vi står overfor et betydelig samfunnsproblem. Hvorfor blir ikke denne gruppen prioritert sterkere av politikere, forskere og praktikere? Vi må løfte blikket og vurdere FoLs innhold og form i lys av et livslangt perspektiv. Hvilke tiltak vil støtte folkehelse og livsmestring, nå og i fremtiden?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!