Wall of Feminism kan oppleves i Krambugata i Trondheim hele sommeren. Stor takk til Trond Rømo som har laget portrettene og til Roger Aasegg som har designet alt sammen, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Mariann Dybdahl

 Bare drepte kvinner støpes i bronse

Den ene ble gasset i hjel, den andre brent på bål. Bare to av Trondheims historiske kvinner er gjenskapt i bronse. Begge ble drept på grusomste vis.

Trondheim har nettopp fått et nytt stort kvinneminnesmerke: 8. mai ble Wall of Feminism med fargerike portretter av 30 historiske kvinner med tilknytning til byen avduket. Like etter blusset debatten om manglende heder av kvinner i offentlige rom opp på nytt. Men trenger vi flere damer på sokkel?

Tragisk kvinnehistorie. Å bli sikret tilnærmet evig liv som bronsestatue, er vanligvis en stor ære. I alle fall for menn. For kvinner, fra Trondheim, er historien en helt annen. Bare to av dem, Cissi Pera Klein (1929 - 1943) og Lisbet Nypan (1610 - 1670) er hedret med bronsestatuer. Ikke for fremragende prestasjoner, men for overgrepene og uretten de ble utsatt for:

Jødepiken Cissi Klein, som snart får en skole oppkalt etter seg, ble hentet i klasserommet på Kalvskinnet skole og sendt til Auschwitz der hun trolig havnet rett i gasskammeret. Lisbet Nypan fra Leinstrand ble fradømt livet for å ha drevet med hekseri – og brent levende på bålet.

LES OGSÅ: Skolen er en motgift til ekstremisme

Wall of Feminism kan oppleves i Krambugata i Trondheim hele sommeren. Stor takk til Trond Rømo som har laget portrettene og til Roger Aasegg som har designet alt sammen, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Mariann Dybdahl

Tyllskjørtaksjon. Kritikere og kvinneaktivister før oss har ofte påpekt misforholdet mellom kvinnelige og mannlige skulpturer, mellom bruken av kvinne- og mannsnavn på Trondheims gater og veier. NKP-politikeren og fagforeningsaktivisten Ingeborg Holm forlangte allerede i 1956 at kvinnenavn måtte bli brukt som gatenavn. Kravet er senere gjentatt offentlig både av krimforfatter Kim Småge og langtidsfeminist Astri Holm, nå leder av Feministhuset i Trondheim. Uken etter kvinnevegg-avdukingen ble kravet reist på nytt av to mannlige kunstkommentatorer i Adresseavisen (men, merkelig nok, uten at noen av dem brydde seg om å nevne Wall of Feminism).

LES OGSÅ: Skal hun på sokkel? Nei, da blir det bare krangel

LES OGSÅ: Finnes det ikke betydningsfulle kvinner fra Trøndelag?

Den morsomste skulpturkritikken ble likevel fremført av en liten uorganisert feministgruppe 8. mars 2016: Da tok de saks og sytøy i egne hender. I tidlige morgentimer gikk de til aksjon og kledde mange av byens mannsstatuer opp i rosa tyllskjørt – til stor jubel fra mange kanter. På kvinnedagene årene etterpå fortsatte de rosa stuntene med pussyhats, metoo-kappe på Olav Tryggvason og «okkupasjon» av et lenge etterlengtet feministhus.

Eget feministhus. I fjor fikk Trondheim, som første by i Norge, sitt eget feministhus (Kjøpmannsgata 51), godt støttet av Trondheim kommune. Pandemien har bremset den åpne aktiviteten, men husets programkomite har funnet kreative uttrykk for aktivisme i den rare epoken. Ideen om en egen kvinnevegg poppet blant annet opp: Wall of Femininism, etter mønster fra Rockheims Hall of Fame.

LES OGSÅ: Derfor har Hjallis og kong Sverre fått rosa skjørt

Mange å hedre. På denne veggen finner vi størrelser som stemmerettsforkjemperen Fredrikke Marie Qvam, skuespiller- og regissørlegenden Liv Ullmann og billedteppekunstneren Hannah Ryggen, men også stifteren av Trøndelag Vanførelag, Julie Næss, kommunisten og herredsstyreokkupanten Gudrun Løvås og sameaktivisten Elsa Laula Renberg.

Å begrense antallet til 30 var vanskelig. Mange flere fortjener en plass på veggen for sin innsats i politikk, forskning, helsevesen, skolevesen, kultur og idrett – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Og flere skal innlemmes i portrettsamlingen når veggen flyttes inn i Olavshallen, og inn i det feministiske konseptet «Dros».

LES OGSÅ: Cissi Klein ble arrestert i klasserommet. Nå skal ny skole få hennes navn

Trenger forbilder. Mye kraftfull inspirasjon er å finne i gode forbilder: Kvinner som har brutt med tradisjonelle verdier – og banet sin egen vei.

Den ensidige oppmerksomheten omkring menns prestasjoner i offentlige rom handler ofte om at kvinners bidrag i krig og fred, i samfunnsliv, kunst og kultur er nesten helt usynliggjort. Mye av den norske velferdsstaten innenfor helse og omsorg er bl.a. bygd opp av kvinner som satte i gang på egen hånd.

Det er også kvinneaktivister som oftest ser patriarkatets undertrykkelsesmekanismer, som går inn og stopper voldelige overgrep mot kvinner og barn. Og som fortjener heder og ros for sin innsats.

Gode forbilder trenger ingen sokler, ikke lyskastere og bronse for å funkle. Men det inspirerer å løfte fram de viktige kvinnene og fargelegge fortellingene om hva de våget og hva de utrettet. Slik håper vi at Wall of Feminism blir brukt. På denne veggen vil trolig de fleste finne SITT forbilde.

PS Feminist-stuntene i Trondheim blir lagt merke til langt utenfor Trøndelag: «Trondheim er Norges Feministby,» fastslår Marta Breen og Anette Garpstad i podcasten: «Patriarkatet faller» (nr. 31). Forhåpentlig greier byen å beholde stempelet framover også. I Bergen har de sitt eget gate- og skulpturprosjekt som mange kan lære og inspireres av. Vi har ennå en lang vei å gå.

PPS: Se mer om veggen på www.feministhuset.no

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!