Det lønner seg å slå ned smitten

Dagens pressekonferanse fra Trondheim kommune lover godt for byens vilje til å slå ned på smitten. Nå må politikerne følge opp med vedtak.

Det lønner seg både for innbyggernes helse og for byens næringsliv å slå ned smitteutbrudd gjennom strenge tiltak i en kort periode.

Trondheim står nå ved et veivalg når det gjelder hvordan vi skal håndtere det nye smitteutbruddet: Skal vi slå ned smitten raskt, eller skal vi akseptere et høyt smittenivå i mange måneder framover til befolkningen er vaksinert? Regjeringens koronastrategi er komplisert og tvetydig. Den sier på den ene siden at lokale utbrudd skal slås ned. Samtidig åpner den for mer smitte nasjonalt fordi flere er vaksinert slik at færre havner på sykehus. Det finnes nasjonale råd og påbud, men det er opp til den enkelte kommune å innføre tiltak som er tilpasset lokale forhold. Dette gir Trondheims politikere og myndigheter stor valgfrihet, men også et stort ansvar.

Det finnes nå nok erfaring og kunnskap om pandemien og dens påvirkning på økonomi og helse til å kunne fastslå at den beste strategien for Trondheim er å slå ned det pågående utbruddet gjennom en kortvarig «hestekur». Dette vil lønne seg på sikt, både økonomisk og helsemessig. Når utbruddet er slått ned etter en kort periode med strengere tiltak, kan vi vende tilbake til nivået av smitteverntiltak vi hadde før utbruddet.

LES OGSÅ: Vil ha sjenkestopp klokken 22

Tidlig i pandemien var det stor uenighet blant epidemiologer og økonomer om hva som var den mest lønnsomme koronastrategien. Noen mente det mest lønnsomme for økonomi og helse var å eliminere viruset, slik Kina, Australia og New Zealand har gjort. Andre mente at man raskt kunne oppnå flokkimmunitet ved smitte. Det er nå konsensus blant epidemiologer om at flokkimmunitet ved smitte ikke lar seg oppnå uten å overbelaste helsevesenet med uakseptable konsekvenser for folkehelsen, slik vi nå ser i India. Det er i tillegg grunn til å tro at flokkimmunitet ved smitte er umulig av medisinske årsaker. Store deler av verden, inklusive Norge, valgte derfor etter den nasjonale dugnaden i fjor vår en mellomløsning, der smitten holdes under kontroll innenfor bæreevnen til helsevesenet.

Mens mange økonomer tidlig i pandemien mente at det lønner seg å holde smitten på et nivå rett under smertegrensen for helsevesenet, slik Norge har gjort siden i fjor sommer, mener nå de fleste at det økonomisk sett mest lønnsomme er å holde smitten på et meget lavt nivå. Dette var allerede konklusjonen fra det regjeringsoppnevnte Holdenutvalget i mai i fjor (27.05.20), som bestod av både økonomer og epidemiologer. Ekspertutvalget konkluderte at det billigste for Norge over tid var å holde smittenivået meget lavt (rundt 10 smittede per dag for landet som helhet) fram til befolkningen var vaksinert.

Den nye innsikten om sammenhengen mellom smittenivå og økonomien er bl.a. beskrevet i en kronikk i Aftenposten 22.03 i år av sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets, «Sorry, dere misforstår virusmatematikken». Virusmatematikken er relativt enkel: Dersom man skal unngå eksponentiell vekst av smitten, med kollaps av helsevesenet som konsekvens, må reproduksjonstallet R holdes rett under 1 over tid. Man kan la R-tallet gå over 1 i en kort periode, med eksponentiell smittevekst som resultat, men man må da relativt raskt stramme inn igjen for å holde R rett under 1 på det nye høye smittenivået. De økonomisk kostnadene av smitteverntiltak er de samme på et høyt smittenivå som på et lavt smittenivå. R må uansett holdes rett under 1. Et høyt smittenivå gir i tillegg kostnadene fra sykdom og død, at mange til enhver tid må sitte i karantene, samt at mange vegrer seg for å delta i samfunnslivet og bruke penger fordi de ikke vil bli smittet. Når man regner på dette, får man entydig som svar at det lønner seg både økonomisk og helsemessig å holde smitten konstant på et meget lavt nivå, slik Trondheim har hatt store deler av vinteren.

Den beste metaforen for pandemien er en annen prosess som er eksponentiell av natur: brann. Dersom vi fikk en skogbrann i Bymarka i Trondheim, nær tettbygd strøk, ville ingen ha argumentert for at vi skulle la brannen bli litt større før vi satte inn mannskap, for så å holde brannen jevnt på det nivået. All erfaring tilsier at branner bør slokkes med de midler man har tilgjengelig, for så å gjøre etterslokking der det ulmer. Trondheim har hatt nok bybranner til at man ikke leker med ilden i denne byen. Heldigvis har vi ikke hatt mange pandemier i moderne tid. Det gjør at vi har famlet i forhold til hva som er den beste smittevernstrategien, både nasjonalt og lokalt. Nå vet vi mer. Ny fagkunnskap om sammenhengen mellom smitte og økonomi, samt byens egen erfaring med pandemien, tilsier at vi ikke bør leke med ilden når det gjelder koronasmitte. Det kan koste oss dyrt fram mot sommeren.

Konkret betyr dette at byens politikere ved utbrudd som det vi har nå bør innføre strenge smitteverntiltak i en kort periode for å få kontroll på smitten. Det kan f.eks. bety en uke med full nedstenging av byens uteliv, forbud mot sammenkomster og hjemmefester. Jeg har stor tiltro til at byens dyktige smittevernleger ved utbrudd kan sette sammen målrettete kortvarige tiltakspakker som kan slå smitten ned.

Den viktige beslutningen byen politikere kan gjøre ved utbrudd som det vi har nå er å gi kommunen en bestilling på tiltak som slår ned smitten effektivt, for så å følge disse anbefalingene. Det betyr å ikke gi etter for fristelsen til kortvarig gevinst gjennom å la smitte øke inntil vi må gjennomføre ennå mer omfattende tiltak.

Det er også viktig at byens politikere og myndigheter kommuniserer tydelig at den beste strategien for både folkehelsen og økonomien når man har et utbrudd er å slå ned smitten raskt gjennom strenge tiltak i en kort periode.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!