Wenche Dehli, helse- og velferdsdirektør i Trondheim kommune, svarer sammen med Nils Kvernmo på kommentator Kato Nykvists fem spørsmål om Helseplattformen.   Foto: Morten Antonsen

En nødvendig og etterlengtet forbedring av helsetjenesten

Midt-Norge har kommet lengst i landet i utviklingen mot visjonen «Én innbygger – én journal».

Fra neste år får vi et felles journalsystem, Helseplattformen, som samler all informasjonen helsepersonell trenger for å behandle deg uansett hvor du er. Kato Nykvist i Adresseavisen ønsker svar på fem spørsmål knyttet til prosjektet for å vurdere om det «er en god idé eller ikke». Vi setter pris på at regionens største mediehus nå vil sette seg bedre inn i Midt-Norges største og mest ambisiøse prosjekt. Arbeidet har pågått siden 2015 og involverer flere hundre helsearbeidere.

Vi svarer her kort på hvert spørsmål, og vil samtidig gjenta våre invitasjoner til Adressa om å møte oss for mer dekkende reportasjer.

LES OGSÅ: Om ett år sjøsettes Helseplattformen: Dette vil bedre pasientbehandlingen i Midt-Norge

LES OGSÅ: Trønderske kommuner kan vrake Helseplattformen

1. Hva får vi igjen for investeringen?

For å gi deg helsehjelp må helsepersonell ha tilgang til relevant informasjon om deg og din sykehistorie. I dag lagres denne informasjonen i en rekke ulike systemer hos fastlegen, i kommunehelsetjenesten og på sykehuset. Ingen av disse systemene «snakker» sømløst sammen, kun meldinger går mellom aktørene. Mange pasienter har behov for helsehjelp over lang tid og fra mange aktører. Leger og sykepleiere må logge seg inn og ut av flere datasystem for å finne eller lagre informasjon, og telefaks(!) og gule lapper er fortsatt i daglig bruk flere steder. Med Helseplattformen vil alle data om deg være samlet på ett sted. Henvisninger, søknader og brev vil flyte sømløst og trygt mellom sykehus, sykehjem, fastlege og helsestasjon. Det forenkler arbeidet til helsepersonell når de skal ta riktige beslutninger sammen med deg. Og du, som pasient, vil kunne lese om behandling og oppfølging i appen HelsaMi.

Det blir målbare forbedringer i helsetjenesten. Manglende helseopplysninger er anslått å medføre ca 1000 dødsfall årlig. Helseplattformen vil gi mange såkalte «gevinster» - både faglige og økonomiske. Vi vil unngå feilmedisineringer med en oppdatert medisinliste. Legen din vil få bedre oversikt om deg – i sanntid! HelsaMi vil gjøre dialogen med deg som pasient enklere.

LES OGSÅ: Mer trøbbel for gigantisk IT-prosjekt - henger etter skjema

2. Hva er sammenhengen mellom Helseplattformen og det som skjer i resten av landet?

På bakgrunn av Stortingsmeldingen «en innbygger - en journal» inviterte Helse Midt-Norge kommunene med da arbeidet med nytt journalsystem startet i 2012. Med det felles eide prosjektet Helseplattformen har Midt-Norge fått oppdraget som utprøvingsregion på vegne av nasjonen.

Digitalisering av helsetjenesten er i rivende utvikling, og det stilles stadig strengere krav til sikkerhet. Det nasjonale Programmet for digital samhandling er etablert i regi av Direktoratet for e-helse. Det skal utvikle standarder og rutiner som alle aktører og leverandører må forholde seg til for å «snakke sammen». Dette arbeidet vil ta mange år. Med Helseplattformen vil Midt-Norge være den eneste regionen i Norge som kan realisere ambisjonen om «sømløs» informasjonsflyt i helsetjenesten i løpet av få år. Vi får både regional informasjonsdeling på tvers av alle nivåer i helsetjenesten OG integrasjoner mot nasjonale standarder og fellesløsninger.

Ved å samle alle aktørene i en felles løsning gjøres det et enormt standardiseringsarbeid som resten av landet også vil ha nytte av. Vi blir de første til ta i bruk flere nasjonale løsninger, som «Felles språk» og ny e-reseptløsning (SFM). For å kunne samhandle digitalt må vi innfri juridiske krav og krav til pasientsikkerhet. Ordbruk og rutiner må samordnes. Også her gjør Midt-Norge en viktig innsats for nasjonen ved å gå først. Vi må løse mange utfordringer, også i de nasjonale løsningene, ved at vi er først ute.

Digitalisering er langt mer enn teknologi og utvikling av løsninger. Det gir grunnlag for mer effektive og nye måter å jobbe på, og det er utvikling av helsetjenestene.

LES OGSÅ: Nytt system for pasientjournal er på trappene: Vi har tro på denne løsningen!

3. Hva med fastlegene?

Det blir ingen god helseplattform uten hele primærhelsetjenesten. Derfor ønsker vi at fastlegene skal bli med. Helseplattformen vil tilby dem en løsning som er effektiv og god og gir «gevinster» i arbeidshverdagen. Legeforeningen bidrar i arbeidet med hvordan det enkelte fastlegekontor kan ta i bruk løsningen. En stor gruppe fastleger er med i prosjektet som fageksperter, hvor de deltar i oppsett og tilpasning. Et eget fastlegeråd er etablert.

4. Hvor stor blir regninga?

Utgiftene til fremtidig drift av løsningen har fortsatt enkelte ukjente faktorer. Det er ikke uvanlig i en nybrottsarbeid av dette omfanget. Samarbeidsrådet for opsjonskommuner leder an, små og store kommuner er representert i arbeidet. Estimater for den enkelte kommune går fram av kommunens eget saksunderlag til politisk behandling. Det er ikke noe alternativ å fortsette «som før», både det og andre alternativ innebærer større kostnader og høyere risiko - både for pasientsikkerhet og økonomi.

5. Kan prosjektet stanses?

Nykvists siste spørsmål er om prosjektet kan stanses eller nedskaleres. Det kan oppleves litt merkelig for de mange som arbeider intenst for å gjøre visjon til virkelighet.

Helseplattformen er langt på vei ferdig bygd, og løsningen testes nå grundig før den tas i bruk ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune om ca ett år. Mange kommuner har vedtatt å ta løsningen i bruk. En låneordning over statsbudsjettet sikrer at disse ikke må bære risiko i tilfelle andre kommuner velger å vente.

Under kommunestyremøtene har gjennomgangstonen heller vært «Hvor fort kan vi koble oss på?». I midtnorske kommuner er Helseplattformen et etterlengtet kvalitetsløft.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!