Vi er overrasket og sjokkerte over manglende privatøkonomisk hjelp til ansatte som sliter. De har tilbud om trening, fotballag, bedriftshelsetjeneste, bokklubber og sosiale sammenkomster, men ingenting på et så viktig område som privatøkonomi, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Erlend Aas

Derfor burde sjefen din bry seg mer om din privatøkonomi

Økonomisk trygghet for de ansatte burde oppta sjefen din like mye som vanlig HMS. Bedriftene som gir blaffen, risikerer å tape i konkurransen.

Forsvaret og politiet tenker allerede på de ansattes privatøkonomi, ikke nødvendigvis fordi de bryr seg om de ansattes privatøkonomi, men av hensyn til etatenes egen sikkerhet. Vi mener også «vanlige» bedrifter burde bry seg mer – og nå skal vi forklare hvorfor.

Vi er overrasket og sjokkerte over manglende privatøkonomisk hjelp til ansatte som sliter. De har tilbud om trening, fotballag, bedriftshelsetjeneste, bokklubber og sosiale sammenkomster, men ingenting på et så viktig område som privatøkonomi. Dette gjelder også i store konsern som hevder å være «mer enn bare en arbeidsgiver«, og at «våre ansatte er vår viktigste ressurs». Det fins hederlige unntak fra mindre bedrifter, men våre erfaringer fra tusenvis av søknader til Luksusfellen og Nav er at spesielt store konsern og mellomstore bedrifter neglisjerer problemet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Et underliggende problem. Krisen og de mange permitteringene har gjort nordmenns økonomiske problemer mer tydelige, men de har vært der lenge. De færreste arbeidsgivere er klar over hvor mange av de ansatte som til enhver tid ikke klarer å betale sine månedlige utgifter. Vi vet en del om det. Økonomiske bekymringer påvirker helsa til de ansatte. Det påvirker også produktiviteten og konkurransekraften til bedriftene de jobber i, med så mye som 4 prosent. (Barclay’s, 2014)

Lønnstrekk er den alvorligste indikatoren. Da vi sjekket et utvalg norske kommuner i 2017, fant vi at rundt 5 prosent av de ansatte hadde tvungent lønnstrekk. Tall fra Skatteetaten viser at antall personer med lønnstrekk har en økende tendens. I fjor var det over 200 000 nordmenn som fikk direkte trekk i inntekt via namsmannen. Det er like mange som det er innbyggere i Trondhjem. Tvungent lønnstrekk er et alvorlig inngrep, som bare skjer etter grundig rettslig behandling, fordi en ansatt ikke betaler et krav over lang tid. Det er et klart tegn på alvorlige problemer i den personlige økonomien. Hva fører dette til?

Sykefravær koster dyrt. En stor amerikansk undersøkelse viser at folk med økonomiske bekymringer tar 75 prosent flere sykedager enn ansatte med økonomien i balanse (Willis Tower Watson, 2018). Vi mener at bedrifter har en moralsk og økonomisk interesse av å undersøke koblingen mellom økonomiske problemer, tvungent lønnstrekk og sykefravær, og etterlyser mer forskning også i Norge.

Permitterte får katastrofale inntektstap

Vi har opplevd at bedriftsledere puster lettet ut når permitteringene er gjort og Nav har «overtatt ansvaret». Da kan de konsentrere seg om å få bedriften over kneika. Når de så kan ta de permitterte tilbake igjen, bør de ikke bli overrasket om de kommer utslitt tilbake på jobb. Dersom ledere tenker at en permittering er en betalt ekstraferie, tar de nok feil. Tilbake på jobb kommer mange med en økonomisk slagside. Hør bare:

En person med gjennomsnittlig lønn som blir permittert i 9 måneder vil tape 150 000 kroner i forhold til om hun var i full jobb.

Høytlønte med økonomiske problemer er et sikkerhetsproblem. Det er ikke bare lavtlønte som sliter. Ofte øker forbruk over evne mer med høyere lønn. Når vi snakker med ledere i større konsern, får vi vite at sikkerhetsbrudd, korrupsjon og spionasje er en stor bekymring. Vår erfaring er at HR-tjenesten i disse bedriftene gjerne har fokus på rusproblemer, psykiske problemer og livskriser som skilsmisser og dødsfall i familien, men overser skakkjørt økonomi i ubalanse.

Hva er den vanligste grunnen til økonomisk utroskap? Forsvaret og politiet er opptatt av helt konkrete utro ansatte – folk som selger hemmeligheter fordi de er i økonomisk uføre. Bedrifter med internasjonalt marked vet de er under angrep på nett, men det virker som om de ikke forstår at grunnen til mange sikkerhetsbrudd er lekkasjer innenfra - lekkasjer som kan ha katastrofale konsekvenser for bedriftens fremtid.

Mindre bedrifter kan oppleve underslag fra konto og svinn fra butikken, med mindre beløp, men minst like store konsekvenser for driften. Hvordan kan vi sikre oss mot dette?

Internasjonale konsern tar ansvar. Programmer for opplæring i privatøkonomi en naturlig del av fordelspakkene til de ansatte i store internasjonale konsern, som Volkswagen, Roche, Cisco og Ernst & Young. Siden ansattes vilkår også blir en viktigere og viktigere faktor i både anbudskonkurranser og rekruttering, er det klart at bedrifter uten et helhetlig tilbud vil tape i konkurransen over tid.

Økonomisk robusthet hos de ansatte bør være et eget punkt i årsrapporten til større norske bedrifter som er opptatt av å være sosialt bærekraftige. Både for den ansattes skyld, for konkurransekraften og for omdømmet.

Pandemien gir oss muligheter til å tenke nytt!

Om forfatterne:

Hallgeir Kvadsheim er utdannet siviløkonom, og er mest kjent som programleder og økonomiekspert i Luksusfellen på TV3. Han har utgitt boken «Din økonomi» og skriver for blant annet Dine Penger.

Arman Vestad er utdannet sosionom, og tidligere nasjonal prosjektleder for privatøkonomi i Nav, hvor han alt for ofte så at arbeidstakere for sent tar kontakt for å få økonomisk rådgivning. Han er medforfatter av «Lommeboka», og rådgir bedrifter og privatpersoner om personlig økonomi.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!