Det er her Bygda 2.0-filosofien kan være en del av løsningen. En filosofi som er like enkel som den er genial, skriver styrelederen i bygda 2.0. Bildet er fra en reportasje Adresseavisen lagde om prosjektet for noen år siden.   Foto: Ole Martin Wold

Fargepaletten på kanten av bygda

Jeg har det siste året vært så heldig å få tilbringe hjemmekontortid på Stokkøya og vært vitne til hvordan landsbygda kan vokse. Her blomstrer det av kreativitet og her har jeg hatt unike opplevelser som jeg har lyst til å dele.

Helt nede i fjæresteinene, med havet rett på, har jeg med utgangspunkt i kontorhotellet i Bygdeboksen sett den nye bygda vokse frem. Med vekt på arkitektur av høy kvalitet, kunst og kunstneropphold, kultur og spennende skapende mennesker er en filosofi i ferd med å bli en realitet. Den nye bygda - versjon 2.0.

Det er noe uvanlig å høre om norske bygdesamfunn som er i positiv utvikling, slik Stokkøy-samfunnet virker være. Historiene som deles, peker snarere i motsatt retning. Trygve Lundemo sin kommentar i påska er en av disse. Han refererte til en forskningsrapport som viser at ungdom, og spesielt jenter, ønsker seg bort fra Bygde-Norge. Det er ikke sikkert problemet kan løses gjennom politiske vedtak, skrev Lundemo. For det er ikke bedre veier, bedre posttilbud eller kortere avstand til sykehus og politi som teller mest for ungdommen. Årsaken til at unge kvinner og jenter ønsker seg bort, stikker dypere, understreket han. Det handler om trivsel og et godt miljø å leve i.

LES KOMMENTAREN: Bygdene har verre trøbbel enn at lensmannen er lagt ned

Det er her Bygda 2.0-filosofien kan være en del av løsningen. En filosofi som er like enkel som den er genial. Den handler om å kombinere det beste fra to verdener. Kvalitetene byene har i form av kulturliv, arkitektur, forskjellighet og toleranse kombinert med naturkvalitetene bygda kan tilby. Kort sagt handler det om å skape allsidighet og trivsel gjennom å møte menneskers sosiale og kulturelle behov, i tett samspill med naturens kvaliteter.

På Stokkøya startet det som en protest. Den visjonære gründeren Roar Svenning ble provosert over vegvesenets rasering av strandsonen og det store såret de hadde etterlatt i landskapet etter byggingen av Linesøybrua. Med en fandenivoldsk holdning ble steinbruddet kjøpt for å sette filosofien ut i livet. Et eksperiment som nå bærer resultat.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Etter den tid har Bygdeboksen vokst frem. Et moderne forsamlingshus, eller nærings- og kulturhus med kontorhotell. Det er her jeg periodevis, det siste året, har delt kontorhotell med en produktdesigner, en it-utvikler ved Brønnøysundregistrene, daglig leder i Bygda 2.0 og en rektor for å nevne noen. Flere har permanent bosatt seg i den nye bygda mens andre har som meg periodevis tilstedeværelse. Fleksibiliteten pandemien har åpnet for, rundt hvor en jobber fra, gir nye muligheter for å flytte til bygda, men også helt nye muligheter for å være deltidsboende på bygda.

Det er et spennende og mangfoldig miljø som gror fram på Stokkøya. Et canadisk/norsk par har bosatt seg og etablert Granskauen destilleri, som produserer gin fra lokale råvarer. Lokale krefter har etablert øyas bryggeri. En gartner har flyttet ut og produserer grønnsaker og urter til øyas restaurant. Sist mars kom to italienere flyttende fra London. Siden den gang har de tryllet frem kontinental stemning og forvandlet bakeriet i Bygdeboksen til en møteplass. Fastboende, deltidsboende og turister møtes for en nykvernet kopp kaffe, croissant, kanelknuter eller ferske surdeigsbrød og en god samtale. Strandbaren, restauranten på Kuringen, kaffekroken hos Walter på Samvirkelaget, det luksuriøse naustet til Remy og Bakerikafeen i Bygdeboksen er noe av det som skaper et variert tilbud og trivsel.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Kanskje er det som vokser frem på Stokkøya, et ledd i en lang og sterk gründertradisjon i Åfjord. Kanskje henger det sammen med en åpenhet som finnes for nye impulser og nykommere i hele kommunen? Det sier i alle fall sitt når innbyggerne i oktober, som en av relativt få norske bygder, trommet sammen til en stor pridefest. Feiring av at vi mennesker er forskjellige og samhold preget dagen.

Stokkøya har også blitt et årlig reisemål for kunstnere fra Central Saint Martins i London som tilbringer en liten måned i året ved havet. Hit kommer musikere for å finne inspirasjon og å holde konserter. I sommer da gradestokken svettet seg gjennom juni døset jeg på svabergene sammen med rundt 200 andre og lyttet til Erlend Ropstad som sang om «menneske, kjære menneske», mens bølgene rolig slo inn like bak han. Nå i påska presenterte regissøren bak filmen Trondheimsreisen Magnus Skatvold sin nye dokumentar i Bygdeboksen, og fortalte historien bak. Det var også 10-års-jubileum for påskejazzen i Strandbaren. Lunsjkonserter av NTNU musikkonservatoriets nestorer i jazz. Dette oppleves unikt og holder en så høy kvalitet at flere uttrykker forelskelse til bygda ved første møte.

I løpet av vinteren har jeg sett en vakker fargepalett vokse frem ytterst på kanten av bygda, like ved Bygdeboksen. Tidligere hus i kjeder har fått selskap av nye fargerike sjønære arkitekttegnede hus. De heldige beboerne har store vindusflater fra gulv til tak ut mot havet, vinterhage og kan trekke fisk fra verandaen. Utrolig ikke sant? De fire første er allerede solgt og nye hus er prosjekterte og ligger ute for salg. Landsbygda skapes på nytt, og jeg er spent på hva møter med nye beboerne bringer neste gang jeg er deltidsboer på Stokkøya. Jeg er også spent på hvilken medisin politikere lokalt, regionalt og nasjonalt skriver ut for å møte fraflyttingsproblemet Trygve Lundemo varsler om.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!