Gjerdrum-skredet har aktualisert temaet. Det er i den forbindelse vi her gir en oversikt over de viktigste sakene der kvikkleireskred eller fare for kvikkleireskred har fått rettslig etterspill, skriver de to juristene i denne kronikken.   Foto: Terje Bendiksby

Skred må undersøkes bedre av politi og kommisjoner

Det er en urovekkende økning i skred, men få saker får rettslig etterspill. Erstatning og straff får liten preventiv virkning og ansvaret pulveriseres. Dette bør endres.

I tiden etter 1950 har vi i gjennomsnitt hatt mer enn ett stort kvikkleireskred per år, og frekvensen øker. Ifølge NGI var 90 prosent av skredene i 2010-2018 utløst av menneskelig aktivitet. Statistikken er mildt sagt urovekkende.

Etter det vi har klart å dokumentere, har det bare skjedd tre ganger at kvikkleireskred har ført til straffereaksjon eller dom for erstatningsansvar. Alle tre sakene er fra Trøndelag. Vi tar forbehold om at det kan være andre saker som ikke er omtalt i litteraturen. Gjerdrum-skredet har aktualisert temaet. Det er i den forbindelse vi her gir en oversikt over de viktigste sakene der kvikkleireskred eller fare for kvikkleireskred har fått rettslig etterspill.

All informasjon i denne kronikken er hentet ut fra offentlig tilgjengelige kilder.

LES OGSÅ: Vi har behov for mer kompetanse for å sikre oss mot naturkatastrofer

Skredet i Orkanger i 1930 forårsaket at en person døde, og det ble store materielle skader. Det ble sannsynligvis utløst på grunn av en utfylling ved sjøen. Havnestyret med flere saksøkte Orkla Gruber, men tapte i herredsretten. Dommen ble anket, og i 1942 inngikk partene et forlik der selskapet betalte erstatning, ifølge en lokalhistoriker i Orkanger.

To utglidninger på boligtomter i Gauldal førte til byggestans og behov for opprydding. I 1985 kom herredsretten til at Midtre Gauldal kommune hadde opptrådt uaktsomt da den ikke orienterte boligbyggerne om kvikkleire i nabolaget. Det var også uaktsomt å godkjenne boligbyggerne som ansvarshavende for gravearbeidene. I to andre saker har en kommune blitt frifunnet etter å ha gitt tillatelser til oppføring av bygning som blir skadet eller står i fare for å få skade på grunn av kvikkleire.

Et skred i Balsfjord i 1988 krevde to menneskeliv og tok blant annet med seg en gård. Det ble tatt ut søksmål mot Statens vegvesen. Partene inngikk senere et forlik som vi ikke kjenner innholdet av.

Skredet i Finneidfjord i 1996 krevde fire menneskeliv og ødela blant annet 400 meter av E6. Naturskadepoolen gikk til regressøksmål mot Statens vegvesen, men tapte. Retten anså at det ikke var årsakssammenheng mellom veiarbeidet og skredet.

Skredet i Kattmarka i Namsos i 2009 tok med seg fire boliger og seks hytter. Det ble utløst av en sprengningssalve i forbindelse med veiarbeid. Forsikringsselskapene krevde regress av Namsos kommune, Statens vegvesen og Multiconsult. De forlikte saken. Senere ble kommunen og vegvesenet dømt av tingretten til å betale erstatning til beboerne. Dette er det eneste eksemplet på at et stort kvikkleireskred fører til dom for erstatningsansvar. De samlede erstatningene etter dommen og forliket utgjorde ca. 50 millioner kroner.

Undersøkelsesgruppas grundige arbeid var avgjørende for utfallet. De mente at Namsos kommune burde ha fremmet krav om kartlegging av kvikkleiren, at vegvesenet hadde utvist dårlig skjønn og at den geotekniske konsulenten burde ha innsett behovet for ytterligere grunnundersøkelser.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Skredet på Lyngseidet i 2010 tok blant annet med seg tre bolighus og én person kom fysisk til skade. Statsadvokaten tok ut tiltale mot entreprenøren som utløste skredet. Forsikringsselskapene og de skadelidte saksøkte entreprenøren. De saksøkte også kommunen, som hadde gitt muntlig tillatelse til arbeidene. Både straffesaken og erstatningssaken endte med enstemmig frifinnelse i lagmannsretten. I erstatningssaken uttalte lagmannsretten at «Det var ingen som visste at det var kvikkleire i dette området.» Saken var en stor belastning både for entreprenøren og for bygda.

En utglidning ved Rungstadvatnet i Steinkjer i 2012 førte til at en gravemaskinfører mistet livet. Statens vegvesen vedtok et forelegg på 600 000 kroner for brudd på bestemmelser i byggherreforskriften. Veidekke vedtok et forelegg på 800 000 kroner for brudd på bestemmelser i byggherreforskriften og internkontrollforskriften, blant annet på grunn av mangelfull sikker jobb-analyse og for liten rekkevidde på gravemaskin. Dette er den eneste saken som har endt med en straffereaksjon, så vidt vi har funnet i vårt materiale.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Skredet på Nord-Statland i 2014 forårsaket store materielle skader. Inntrøndelag tingrett oppfattet undersøkelsesrapporten fra NVE slik at det var sannsynlig at entreprenørens arbeid hadde forårsaket det. Tingretten var ikke enig i denne vurdering. Saken illustrerer at granskerne bør få klar lovhjemmel og bedre retningslinjer for å sikre bevis, noe de ikke har i dag.

To skred i Tosbotn i 2016 førte til store materielle skader. Undersøkelsesgruppa mente det skyldtes lekkasje i vannrørene til en kraftstasjon. Helgeland Kraft betalte 56,6 millioner kroner i erstatning til Nordland fylkeskommune, i et utenrettslig forlik.

Skredet på Sørum i 2016 krevde tre menneskeliv, alle arbeidere fra Litauen. Det ble sannsynligvis utløst av oppfylling av masser. Politiet henla saken, og har blitt kritisert for svak etterforskning. Gjensidige mener at Norsk Gjenvinning AS er ansvarlig for Sørumskredet, og har tatt ut regressøksmål. Saken er til behandling.

Det er vegarbeid og utfylling i strandsonen som oftest går igjen i statistikken. Statens vegvesen er den aktøren som oftest blir gjort ansvarlig i tillegg til kommunene, viser våre undersøkelser. Skredene får sjelden rettslige konsekvenser for geotekniske rådgivere.

Undersøkelsene har hatt avgjørende betydning for hvilken retning sakene har tatt. Regjeringen bør etter vår mening børste støvet av NOU 2009:9 om lov om granskningskommisjoner, og legge den frem som lovforslag for Stortinget. Grundigere undersøkelser fra politiet og kommisjonene kan føre til at erstatning og straff reelt blir preventive virkemidler i kampen mot å redusere antall menneskeskapte kvikkleireskred. Det kan også redusere risikoen for at vi får unødvendige rettssaker, som ofte er en stor belastning for lokalsamfunn og de som er involvert.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!