Vi er mange, ikke minst fagpersoner, som har ventet i spenning på at regjeringen skulle starte arbeidet med en ny offentlig utredning om kvinners helse. Nå har de oppnevnt utvalget som skal lage en ny NOU om kvinnehelse. Der er det mange dyktige fagpersoner – men ingen allmennlege! skriver kronikkforfatterne. Bildet viser helse- og omsorgsminister Bent Høie.   Foto: Berit Roald

Bruk oss som jobber aller mest med kvinners helse!

Et nasjonalt utvalg er satt ned for å lage en stor rapport om kvinnehelse. Hvorfor sitter da ikke de som ser aller flest kvinner, i alle livets faser, nemlig fastlegene, rundt det bordet?

Kvinnehelse, og forskning innen dette feltet, har vært underprioritert. Heldigvis skal det nå gjøres mer for å utjevne ulikhet mellom menn og kvinner, også når det kommer til helsen vår. Vi er mange, ikke minst fagpersoner, som har ventet i spenning på at regjeringen skulle starte arbeidet med en ny offentlig utredning om kvinners helse. Nå har de oppnevnt utvalget som skal lage en ny NOU om kvinnehelse. Der er det mange dyktige fagpersoner – men ingen allmennlege!

Ifølge mandatet skal utvalget se på kvinnehelse i både spesialisthelsetjenesten, i primærhelsetjenesten og i et folkehelseperspektiv. Utvalget har til sammen åtte fagpersoner fra universitetsmiljøer og spesialisthelsetjenesten. Fra primærhelsetjenesten bare to – en kommuneoverlege og en spesialsykepleier.

LES MER om utvalget her (ekstern lenke)

LES OGSÅ: Vi vet skremmende lite om kvinners helse

For oss er det også kort og godt ubegripelig at regjeringen ikke har avsatt en plass til den yrkesgruppen som faktisk er den eneste som ser alle typer kvinner i sin arbeidshverdag, nemlig fastlegene! 76 prosent av alle kvinner har minst en konsultasjon hos fastlegen sin hvert år. I gjennomsnitt møter en kvinne fastlegen 3,2 ganger hvert år.

Kvinner har sykdommer og helseplager av alle slag. Noen sykdommer forekommer hyppigere hos kvinner enn menn, og mange sykdommer gir ulike symptomer hos kvinner enn hos menn. Noen helsetilstander finnes naturlig nok bare hos kvinner. Fastlegene ser alt dette. Alt dette er kvinnehelse.

LES OGSÅ: Behandling av «ukule» kvinnesykdommer som smerte i underliv kan utgjøre en stor forskjell

Jenter og kvinner hadde 8,6 millioner konsultasjoner hos fastlegene i 2019. 973 000 av konsultasjonene omhandlet psykisk sykdom eller lidelse. Smerter og betennelser, rygg og muskelplager utgjorde 1,1 millioner konsultasjoner. Ledd- og giktsykdommer nesten 190 000 konsultasjoner. Høyt blodtrykk, hjertesykdom og diabetes til sammen 635 000 konsultasjoner. Kvinnene har fått 510 500 konsultasjoner som omhandlet svangerskap, fødsel og prevensjon, og 220 000 om underlivsplager. Hele 2,5 millioner konsultasjoner omhandler andre diagnoser som ikke er kategorisert av SSB. Dette viser at kvinnehelse er komplekst og omfattende. Det krever høy kompetanse og stort overblikk over store fagfelt. I tillegg er det en allmennmedisinsk spesialitet å tilpasse behandling når folk har mange sykdommer og plager samtidig.

Er det noe vi fastleger vet godt, så er det at helse henger sammen med sosiale forhold og samfunnsforhold. Bakgrunn, jobb, familieforhold, likestilling, arv og miljø – alt påvirker helsen vår. Kvinner har høyere omsorgsbyrde enn menn, både for barn og pårørende. Dette påvirker også helsa. Disse faktorene er vi vant til å se og ta med i betraktning ved utredning og behandling, det gir oss et uvurderlig blikk inn i menneskers liv. Forskning viser at når legen kjenner pasienten godt så får pasientene best helsehjelp og overlevelse.

LES OGSÅ: – Det er ikke alltid så kjekt å snakke med andre om dette

Det er til fastlegen kvinnen kommer når hun sliter med de typiske «kvinnesykdommene», hun går til fastlegen når hun er så sliten av omsorgsbyrder og pårørendearbeid at hun trenger en prat, og kanskje en sykmelding. Gravide følges opp av fastlegen, og kvinnene kommer til oss i og etter barseltiden, når hun har behov for helsehjelp av ulike slag. Vi utreder og behandler kvinner med hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresvikt, lungesykdommer og kreft. Fastlegen er kort og godt fagpersonen som ser kvinner «fra vugge til grav». Vår allmennmedisinske kunnskap gir oss innsikt i hva som er viktige og relevante problemstillinger for kvinners helse. Hvorfor ikke bruke oss i arbeidet med NOU-en om kvinnehelse?

Vi er redde for at beslutningstakere er alt for lite kjent med hva fastlegene gjør for nordmenns helse, hvor mye helhetskompetanse vi har, også innen kvinnehelse. Vi er overbevist om at vår komplekse og varierte kompetanse er gull verdt. Regjeringen har også selv sett dette tidligere, da de nå krever at fastlegene skal være representert i alle nivå i Helsefellesskapene for å bedre samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

I alle kulturer er det essensielt for et samfunn at kvinner har det godt, og er ivaretatt. Også her til lands. La oss håpe at dette viktige arbeidet fører til en likeverdig helsetjeneste for alle. For å lykkes best mulig burde man ha med dem som jobber med alle kvinners helse hver eneste dag – nemlig fastlegen!

LES OGSÅ: Hun tvang seg gjennom smertefulle samleier før hun fant ut hva som var galt