Ennå er Elise Ottesen-Jensens drømmer og visjoner vel verdt å lytte til, skriver Halldis Nergård. Bildet av Ottesen-Jensen er tatt da hun var 80 år.   Foto: Sverre A. Børretzen

Seksual-tantan Ottar

«Jeg drømmer om den dagen da alle barn som blir satt til verden er ønsket, alle menn og kvinner er likeverdige, og seksualiteten er et uttrykk for kjærlighet, nytelse og ømhet.»
«8. mars»

Elise Ottesen-Jensen (1886-1973) løftes fram under årets feiring av 8. mars i Trondheim. Kvinnegruppa Ottar, som gjenbruker Elises journalist-signatur i eget navn, feirer 30 år. Men om Ottar-medlemmene er godt orientert om sin navnemors innsats, vet få i Norge stort om henne. I Sverige, derimot, regnes norskfødte Elise Ottesen-Jensen blant de viktigste i sin generasjon. Olof Palmes minneord sto på en rekke avisførstesider da hun døde.

Elises karismatiske evner og glødende engasjement beskrives av alle som møtte henne, skriver Halldis Nergård.  Foto: Rune Petter Ness

Politi på første benk. Fru Ottar, eller Seksual-tantan, hun kaltes begge deler, så tidlig sammenhengen mellom arbeiderkvinnenes mange barnefødsler, sykdom, fattigdom og tidlig død. Da hun startet sin landsomfattende og årelange foredragsturne om seksualitet og fødselsbegrensende tiltak, herjet både tuberkulosen og ulike kjønnssykdommer i fattigstuene. Legene kunne fortelle at kondom hindret spredning av kjønnssykdommer, men å si at kondom også hindret graviditet, var straffbart.

Da Elise reiste rundt med sitt livsviktige budskap, satt uniformerte politifolk ofte på første rad i de tettpakkede møtelokalene. De fant aldri noe å rapportere. Så visste de heller ikke at flere av kvinnene i forsamlingen fikk særbehandling i siderom, i vedskjul og på utedo etterpå. Der tilpasset Elise pessar, etter å ha fått grundig opplæring av kyndige medspillere i legestanden. Arbeiderklassens kvinner må ha hatt en uendelig tillit til henne.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Dødelige aborter. Elises karismatiske evner og glødende engasjement beskrives av alle som møtte henne. Hun snakket like godt til høy og lav, til voksne og barn, alt sammen godt dokumentert i mange filmopptak. Ofte fikk hun spørsmålet: Hva gjør de rike kvinnene som ikke får så mange barn som oss? Angsten for nye svangerskap og fødsler, og enda en munn å mette, skremte så mye at flere gikk drastisk til verks. Dødsfall etter aborter utført av kvakksalvere, eller av mødrene selv, var ikke uvanlig. Dette visste Elise og henne voksende gruppe av politisk radikale støttespillere både i og utenfor Sverige.

Da forbudet mot prevensjonsveiledning opphørte på 30-tallet, etablerte Elise og hennes tilhengere Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU). De kjempet mot mektige krefter både i politikken, kirken og helsevesenet. Men skanse etter skanse falt: Skolene fikk seksualundervisning og abortloven ble liberalisert.

#metoo i Trondheim. Elise var født i Sandnes som nest yngst i en søskenflokk på 18. Faren var sogneprest. Da lillesøsteren Magnhild var 15, ble hun gravid med nabogutten. Faren raste og sendte henne til Danmark for å føde i hemmelighet. Barnet ble bortadoptert. Magnhild kom seg aldri, og tok etter få år sitt eget liv. Trolig ble denne skjellsettende opplevelsen avgjørende for Elises senere engasjement.

I 1908 kom Elise Ottesen til Trondheim, og jobb i Arbeiderpartiets avis, Ny Tid. Der møtte hun Martin Tranmæl og fikk sans for hans radikale holdninger. Andre i avisredaksjonen likte hun mindre. Redaksjonssekretær Knut Olai Thornæs klådde ofte på damene, og Elise varslet. Det ble et voldsomt rabalder som skaket både partiet og fagbevegelsen. Thornæs mistet jobben, men bare for en stund. Han endte til slutt opp som redaktør. I dag står han på sokkel i Thornæs-parken på Møllenberg.

Elise forlot Trondheim og flyttet til ny journalistjobb i Bergen. Også her fokuserte hun på kvinnenes kår, og agiterte for å få dem til å organisere seg. I Bergen møtte hun den svenske syndikalisten Albert Jensen og flyttet med ham til København. Der fortsatte hun som journalist og korrespondent for flere norske aviser. I 1919 ble ektefellene utvist fra Danmark for revolusjonært virke.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Æresdoktor, ikke Fredspris. Paret havnet i Stockholm som ble Elises base livet ut, også da hun engasjerte seg internasjonalt og deltok i etableringen av International Planned Parenthood Federation, fra 1959-63 som leder. Ved Universitetet i Uppsala ble hun utnevnt som æresdoktor i 1958, men da svenske parlamentarikere nominerte henne til Fredsprisen i 1972, responderte den norske Nobelkomiteen med ikke å dele ut noen pris det året.

Til hundreårsdagen for norske kvinners stemmerett laget VG en liste over Norges 100 viktigste kvinner. Elise Ottesen-Jensen landet på 21. plass, men på lesernes liste rykket hun enda 30 plasser lenger ned.

Egne familiemedlemmer behandlet også Elise som en utstøtt. De skammet seg over hennes radikalisme og hennes virke som seksualopplyser, forteller Anne-Lise Kirkhusmo, Elises grandniese, i en gratulasjonshilsen fra 8. mars-komiteen og Feministhuset i Trondheim til Kvinnegruppa Ottar. Anne-Lise møtte sin gammeltante flere ganger og forteller om de inspirerende møtene i en kortfilm som presenteres på 8. mars-komiteen og Feministhusets hjemmesider 8. mars.

Også i dag mangler svært mange av verdens kvinner tilgang på informasjon og trygg hjelp når de trenger prevensjon og abort. Selv i et nært naboland som Polen nektes kvinner nå abort.

Ennå er Elise Ottesen-Jensens drømmer og visjoner vel verdt å lytte til. Og fremdeles vet de rike kvinnene å sikre seg, enten de lever i konservative kristne eller konservative muslimske regimer.

Kilder: Elise Ottesen-Jensen: Livet skrev. Memoarer 1886-1966, SVT: Tala om sex. Dokumentarfilm, tilgjengelig på nett – samt Anne-Lise og Anders Kirkhusmo.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!