Det finnes noen sterke, flotte rollemodeller, skriver kronikkforfatterne. Kari Blakkisrud Hag, Idun Reiten, Synnøve Liaaen Jensen og May-Britt Moser nevnes som eksempler.   Foto: Terje Svaan, Aud Mollan, Glen Musk, Vegard Eggen

Vi trenger flere kvinnelige forskere

11. februar er FNs internasjonale dag for kvinner og jenter innen forskning. Kanskje må det flaggheising, taler og markeringer til for å få flere jenter til å velge å bli forskere. I så fall: Finn frem flagget!

Stadig flere kvinner tar høyere utdanning. Globalt er det i dag like mange jenter som gutter som tar bachelor- og mastergrad. Per i dag er det flere kvinner enn menn som tar doktorgrad både i Norge og i verden for øvrig. Men det er langt igjen til at vi får like mange kvinnelige forskere, førsteamanuensiser og professorer.

Det er bakteppet for at FN i 2015 valgte å utnevne en egen dag med fokus på dette. Resolusjonen bak denne FN-dagen fremhever betydningen av «tilgang og deltagelse for kvinner og jenter, i utdanning og trening innen vitenskap og teknologi, inkludert kvinners likeverdige rett til full sysselsetting og anstendig arbeid» (Resolusjon: A/ RES/70/212).

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Vi er alle tre forskere og professorer. Ingrid er professor i marin robotikk og leder for Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) ved NTNU. Letizia jobber som professor og underviser ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Maria Bartnes er forskningssjef i Sintef med bistilling ved NTNU og kåret til en av Norges 50 fremste tech-kvinner i norsk næringsliv.

Det finnes noen sterke, flotte rollemodeller. May-Britt Moser, norsk hjerneforsker, professor i nevrovitenskap ved NTNU og nobelprisvinner i medisin i 2014. Synnøve Liaaen Jensen, tok doktorgrad i 1963 og ble i 1970 som første kvinne utnevnt til professor på NTH. Idun Reiten, universitetets første kvinnelige professor i matematikk og internasjonalt kjent for sin forsking. Kari Blakkisrud Hag, professor emerita ved Institutt for matematiske fag og engasjert i lærerutdanning og likestillingsarbeid.

Vi har i dag en kvinnelig rektor ved NTNU og flertall av kvinner i rektors ledergruppe. Da Ingrid fikk jobben som dekan ved IE-fakultetet for halvannet år siden, var det som første kvinne. Det var ingen kvinnelige professorer ved Institutt for datateknologi og informatikk, da Letizia begynte å studere der på slutten av 80-tallet. Det har endret seg.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Vi har flere målrettede tiltak for å sikre god kjønnsbalanse. Egne prosjekt skal bidra til å rekruttere jenter til å studere teknologi og til å bli professor. Fremdeles har vi en lang vei å gå. På IE-fakultetet er det fortsatt bare 14,3 prosent kvinner i professorstillinger (2020).

Hvorfor er dette viktig? Hvis forskeren er god, kan hen vel finne morgendagens løsninger uavhengig av kjønn?

Det er viktig av mange grunner. God kjønnsbalanse bidrar til bedre resultater og mindre frafall av studenter av begge kjønn. God kjønnsbalanse på arbeidsplassen bidrar til økt trivsel. Når FN går til det skrittet og utnevner en egen dag for kvinner i forskning, så handler det om langt mer enn trivsel. Det handler om utviklingen av morgendagens samfunn.

Vi vet mindre om kvinners symptomer på hjerteinfarkt enn menns. Det bevilges mindre penger til forskning på kvinnelidelser enn til menns helse. Kan det ha noe med kjønnsbalansen blant forskere å gjøre?

Kunstig intelligens og løsninger som baserer seg på det, har vært best tilpasset hvite menn.

Det bør være en selvfølge at systemer med ansiktsgjenkjenning fungerer like godt for fargede som for hvite, som kvinner som for menn. Slik er det ikke ennå.

Vi møter stadig oftere stemmeassistenter eller chat-bots. Hun heter Frida hos Nav, Siri hos Apple, Cortana hos Android og Alexa hos Microsoft. Imøtekommende, kanskje litt underdanige personligheter, men dårlig rustet til å svare på forespørsler om kriser som fortrinnsvis rammer kvinner. Vi har treningsapper som ikke tar hensyn til menstruasjonssyklus og aktivitetsmålere som ikke greier å registrere skyving av barnevogn.

IT-selskapet Amazon valgte å forkaste en programvareløsning som skulle hjelpe dem med å rekruttere gode kandidater. Årsaken var at alle søknader med ordene «kvinne» eller «kvinnelig» ble automatisk ignorert. En algoritme basert på kunstig intelligens ble matet med et stort antall CV-er som selskapet hadde mottatt gjennom en 10-årsperiode. Hensikten var å lære hva som kjennetegnet en god kandidat. CV-ene var i all hovedsak fra menn. Amazon forkastet programvaren fordi de ikke greide å lære maskinene å vurdere kvaliteten på søkerne uavhengig av kjønn.

Vi trenger altså flere kvinner som vil satse på en forskerkarriere. Innen teknologifag jakter næringslivet på de samme unge kvinnene. Nyutdannede sivilingeniører får ofte tilbud om jobb før de er ferdig utdannet. Når vi snakker med studenter og prøver å motivere dem til å ta en doktorgrad og bli forsker, får vi ofte til svar at det er for seint. De har allerede signert kontrakt med sin første arbeidsgiver.

Doktorgrad er inngangsporten til forskning. Som doktorgradsstudent og fremtidig forsker på et universitet eller forskningsinstitutt kan du påvirke utviklingen innen store og viktige samfunnsspørsmål. Energi, bærekraft, datasikkerhet, elektrifisering, informasjonsteknologi, sirkulærøkonomi, samspill mellom menneske og maskiner, digitalisering, robotisering, smarte byer og lokalsamfunn. Kanskje kan du bidra til å erstatte plasten eller rette søkelys mot IT-bransjens klimafotavtrykk? Eller hva med sensorteknologi som kan oppdage sykdommer eller farer tidligere?

Vi heiser flagget på FNs internasjonale dag for kvinner og forskning og dersom du kjenner en ung kvinne med en forsker i magen, så fortell henne at hun er sterkt ønsket.

Vi trenger både kvinner og menn til å utvikle ny kunnskap for morgendagens samfunn!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!