Myndighetene må satse på nullutslipp, ikke lavutslipp

Trondheim kommune og Trondheim Havn stiftet nylig eiendomsselskapet Nyhavna Utvikling AS i prosessen for å utvikle Nyhavna som en ny bydel. Industriområdet skal bevare kulturminner og bli til en ny sentrumsbydel med boliger for vanlige folk, aktivitet og sosial utjevning. Kommunens medvirkningsrapport («Innspill hendelser på Nyhavna», 2019) studerer lokalbefolkningens ambisjoner rundt fremtidig aktivitet for bydelen. Holdninger til industriaktiviteten er derimot lite utforsket, og det tas for gitt at industri og byutvikling er som å blande olje og vann. Men har kommunen tilstrekkelig undersøkt hvordan vi kan utnytte næringsaktiviteten på Nyhavna for å skape en mer kompleks og levende bydel?

Torsdag vedtok representantskapet i Trondheim Havn IKS en utfisjonering av arealene på Nyhavna.   Foto: Rune Petter Ness

LES LUNDEMO: Bydel for folk flest, eller bare for de rike?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Et historisk knutepunkt. Gjennom de siste to århundrene av Norges historie har moderne industri, teknologi og fremskritt vært en aktiv og tilstedeværende faktor i de fleste nordmenns liv. Fra den industrielle revolusjonen til etterkrigstiden, var Norge som resten av Vest-Europa et samfunn av fabrikkpiper, samlebånd, lange arbeidsdager og hardt fysisk arbeid. I Trondheim var bydeler som Ila, Bakklandet og Møllenberg direkte knyttet til industri og arbeid, og de lokale fabrikkene og produksjonssentrene fungerte som lokalmiljøets hovedpulsåre.

Slik er ikke situasjonen i dag. I det 21. århundrets moderne Norge har den tjenestebaserte økonomien fått hovedsete, og produksjon og industri har i større grad forsvunnet fra bybildet. De har blitt flyttet til mindre sentrale strøk eller utlandet på grunn av konkurranse og billigere arbeidskraft. Samtidig råder det en forestilling om at industri og mennesker ikke lenger kan eksistere sammen på et lokalt plan. Industri er grått, røyklagt, stygt og bråkete, og den moderne borger ønsker ikke å leve i slike omgivelser.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Men dette er gårsdagens industri. Verden går store utfordringer i møte med tanke på klima, bærekraftighet og infrastruktur. Den moderne dagsordenen er derfor å utvikle grønn og nytenkende industri og teknologi. Når Nyhavna skal omformes gjennom de neste årene bør ikke bare gentrifisering, flere boliger og nullutslippsområder være nøkkelordene. Noen mener dagens byutvikling i Trondheim undergraver det grønne skiftet. Andre påpeker hvordan Nyhavna er et såkalt «greenfield», en betegnelse på ubebygd land som skal bygges opp fra bunnen av. Sistnevnte fremhever muligheten til å virkelig komme fremtiden i møte. En fremtidig bydel der Nyhavnas aktivitet holder bydelen levende og fremtidsrettet.

Det finnes ingen annen by i Norge der det blir investert mer i forskning og viten per innbygger. Trondheimsregionen huser hele 765 teknologiselskaper med 13 000 ansatte (tall fra 2019). Ifølge en undersøkelse vi har gjennomført er det likevel i stor grad kun NTNU som får æren for Trondheims status som teknologihovedstad.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Tøff jobb å rette opp gamle feil

Nyhavna kan bli et fyrtårn for en moderne bydel, kombinert mellom både boliger, kulturtilbud OG en levende havn med moderne industri. Både bydelens unike beliggenhet og historie legger til rette for næringsvirksomhet innen nullutslippsteknologi og marin industri. En fremtidsutsikt som går hånd i hånd både med myndighetenes mål om å redusere klimagassutslippene og oppnå FNs bærekraftsmål. Til tross for dette blir ikke disse næringene prioritert i kommunens kvalitetsprogram som nå har blitt lagt til i kommunedelplanen. Fokuset er til nå å skape et bysentrum med boligutbygging for sosial utjevning, som til og med ordfører Rita Ottervik innrømmer er et utfordrende mål (Adresseavisen Nyhetssak 28. januar 2021). Fremfor å gå i gamle boligmarkedsfeller, bør kommunen virkelig satse på også å bruke dette området til å gjøre «Teknologihovedstaden Trondheim» til noe større enn bare NTNU og SINTEF!

Optimismen har blitt oversett. Etter å ha vært i kontakt med industriaktører og teknologibedrifter i området, stiller flere seg kritisk til hvordan bydelen mangler tilrettelegging for industrien i havneområdet. Mye av industrien som ligger på Nyhavna er helt avhengig av nærhet til sjøen. En av aktørene påpeker at Nyhavna og Dorabassenget er et særegent område som egner seg godt for demonstrasjoner av ny havromsteknologi. Samtlige aktører ønsker å åpne opp industriaktiviteten ved å invitere befolkningen inn. Å dyrke denne industrien og forskning på havromsteknologi kan over tid omgjøre området til Norges eget “Maritime Silicon Valley”. Denne aktiviteten vil igjen synliggjøre bedre for byens innbyggere hva som utvikles i teknologihovedstaden Trondheim.

Samtidig viser spørreundersøkelsen vår at 72 prosent av deltakerne kunne bodd rundt eller i nærheten av industri skildret som «grønn» - basert på utslippsfri teknologi og fornybar energi. Vi mener at det derfor eksisterer en optimisme for fremtidens industri- og havneområder. Derfor er det synd at kvalitetsprogrammet for Nyhavna ikke utforsker inkluderingen av industri og næring i større grad, som en fremtidig verdiskapende del for befolkningen.

Ikke la muligheten gå til spille. Å ikke utforske industri som en større del av sentrumsformålet til kommunedelplanen, er å gå glipp av et enormt ubrukt potensial. Gjennom integrert aktivitet, tilgjengelighet og kulturliv kan Nyhavnas industri være en fremtidig innbydende arena for Trondheims befolkning. Industriaktiviteten med sin sentrale rolle og historie bør være en mer prioritert del av den levende havnen i bydelsplanen, fremfor å bli et skjelett for det som en gang var. La området bygge oppunder en stolthet for byens identitet. En teknologihovedstad som strekker seg lenger enn den akademiske haugen.

Hvem har sagt at man MÅ skille moderne industri og et levende bymiljø?

Vi sier ja, takk, begge deler!

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!