Innleggsforfatterne er henholdsvis leder og nestleder i SFI CASA, Senter for avanserte konstruksjonanalyser ved NTNU. Leder Magnus Langseth tok i mot en delegasjon ledet av tidligere samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde i mai 2019.  Foto: NTNU

Regjeringen lener seg på mangelfullt regelverk

Den nye samfunnssikkerhetsmeldingen mangler føringer for å få på plass et nasjonalt regelverk som faktisk kan sikre sivile bygg og konstruksjoner - og dermed også menneskers liv og helse.

19. januar skal meldingen «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» opp til høring i Stortinget.

Regjeringen retter oppmerksomheten mot i alt syv områder. Siden vi til daglig jobber med fysisk sikring med hovedvekt på materialer og konstruksjoners oppførsel under ekstreme belastninger, nøyer vi oss med å ta fatt i den delen av meldingen som har med forebyggende nasjonal sikkerhet å gjøre.

Krever tiltak, sier ikke hvordan. Nøkkelen her er den nye Sikkerhetsloven fra 2019. Loven skal styrke vår evne til å forebygge, avdekke og motvirke tilsiktede uønskede handlinger som kan ramme verdier som har betydning for vår nasjonale sikkerhet. Den krever at alle virksomheter med mulig utsatte objekter og infrastruktur, selv må vurdere risiko og sørge for forsvarlig sikkerhet. Dette er en utfordring, fordi det krever en helhetlig kompetanse som de aller fleste virksomheter mangler.

Loven sier at et forsvarlig sikkerhetsnivå skal opprettholdes, men naturlig nok ikke noe om hvordan dette skal oppnås. Problemet er at også Stortingsmeldingen sier lite om nye tiltak som skal støtte opp under loven.

LES MER OM BEHANDLINGEN I STORTINGET HER (ekstern lenke)

Mangler føringer som sikrer. Troverdige sikringsrisikoanalyser må bygge på at man er i stand til å beregne følgene av en villet, uønsket handling eller ulykke. Til det er det helt nødvendig med kunnskap om hvordan materialer og konstruksjoner oppfører seg når de utsettes for ekstreme påkjenninger.

Det viktigste hjelpemiddelet virksomhetene har, er gjeldende norske standarder. Her er vi ved en annen utfordring: Standardene sier minimalt om prinsipper for beregning av belastninger som eksplosjoner, støt, kollisjon, beskytning, og så videre. Slik vi ser det, mangler meldingen føringer for å få på plass et nasjonalt regelverk som faktisk kan sikre sivile bygg og konstruksjoner - og dermed også menneskers liv og helse.

Dagens regelverk er mangelfullt. Sivile konstruksjoner, som offentlige bygg, beregnes ofte med bakgrunn i regler for militære konstruksjoner. Dette er krevende, fordi arkitektur og måten å bygge på er i de aller fleste tilfeller ulike. Sivile bygg har gjerne et lettere konstruksjonssystem og inkluderer mye glass som potensielt kan gjøre enorm skade. Samtidig er de mer sammensatt enn militære konstruksjoner og har en helt annen oppførsel. Derfor har de normalt andre krav til hvordan de må dimensjoneres for å kunne motstå ekstreme belastninger.

Dermed er vi ved utfordring nummer 3: For virksomheter som skal trygge ansatte, verdier og infrastruktur er det svært krevende å finne rådgivere som fyller standardene og kravene som Sikkerhetsloven angir. Vi utdanner rett og slett ikke folk med slik helhetlig ingeniørkompetanse innen sikkerhet i Norge i dag.

Forskjell på snølast og bomber. Ett eksempel: Norsk Standard NS 5834:2016 gjelder «Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger. Planlegging av sikringstiltak i bygg, anlegg og eiendom». Den sier at en teknisk sikringsrådgiver innen konstruksjoner bør ha ingeniørkompetanse innen sikring mot angrep med våpen, mot eksplosjonseffekter, angrep fra kjøretøy, og så videre. Videre kreves kompetanse på hvordan materialer og konstruksjoner oppfører seg under ekstreme belastninger.

Norske bygningsingeniører kan mye om hvordan et bygg oppfører seg når det utsettes for tradisjonelle laster som vind, snø og egenlast. Et bygg utsatt for en eksplosjon eller våpenangrep, oppfører seg helt annerledes. Disse forskjellene er svært viktige. Vi mener de hittil ikke er blitt vektlagt nok, hverken av myndigheter eller utdanningsinstitusjoner.

Det finnes altså ikke noen fullverdig utdanning her i landet på dette feltet. Prosjektering settes ofte ut til fagmiljøer som mangler en helhetlig sikringskompetanse. Resultatet kan fort bli utilstrekkelig sikring. I tillegg er det sannsynlig at løsningene er lite kostnadseffektive.

Riktignok gjøres det noe forskning på dette området i dag. Arbeidet støttes av en rekke departement, men samordningen er dårlig. Dette er selvsagt uheldig. Utdanningen og teknologien som må utvikles vil kunne brukes på tvers av departementer og fagfelt. At Regjeringen nå vil at Justis- og beredskapsdepartementet (JD) skal sørge for samordning av et kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid, gir oss håp om snarlig bedring.

Ekstremvær og terror. Forskningsgruppen SIMLab (Structural Impact Laboratory) på NTNU er internasjonalt ledende på kunnskap om materialer og konstruksjoners oppførsel under ekstreme belastninger. Vi har lenge påpekt at Norge trenger mer forskning og undervisning rettet mot samfunnssikkerhet og objektsikring.

Det bunner i flere forhold. Ekstremvær og ras kommer hyppigere, blir kraftigere og gir større ødeleggelser. Transport-, industri-, og energisektoren møter skjerpede krav til sikkerhet. Behovet for å sikre bygg og viktig infrastruktur mot sabotasje og terrorisme øker.

SIMLab er i dialog med JD om støtte til å opprette et nasjonalt senter innen samfunnssikkerhet, særlig rettet mot fysisk sikring av bygg og infrastruktur. Det er et ønske om å bevare den kompetanse og infrastruktur som er bygget opp ved NTNU de siste 20 årene. Slik kan vi få flere sivilingeniører og doktoringeniører som kan bruke de nyeste verktøyene og er trente til å tenke helhetlig rundt sikkerhet. Etterutdanning vil også bidra til å heve sårt tiltrengt bestillerkompetanse i private og offentlige virksomheter.
Vi er overbevist om at et slikt løft i regi av NTNU vil bidra til å bedre norsk samfunnssikkerhet.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!