Equinor, Hydro og Panasonic utlyste nylig en nasjonal konkurranse om etablering av en batterifabrikk med opptil 2000 arbeidsplasser. Dette gir muligheter for en ny industriell verdikjede i Norge, skriver kronikkforfatter. Bildet viser elbiler på Trondheim havn.   Foto: Rune Petter Ness

Trøndelagsmøtet 2021: Batterifabrikken hører hjemme i Trøndelag

En batterifabrikk med opptil 2000 arbeidsplasser er under oppseiling. Trøndelagsregionen har to store fortrinn: Billig og nok energi. Flere trønderske kommuner leter nå etter gode tomter.

«Trøndelagsmøtet 2021»: Årets Trøndelagsmøte er heldigitalt og går av stabelen torsdag denne uka. Tema er veien videre etter koronaen - for Norge og Trøndelag. Frem mot møtet publiserer Adresseavisen debattinnlegg og kronikker om aktuelle tema.

«Sivilisasjonen er ganske enkelt en serie med seire over naturen» (Moses Harvey, 1886).

Begrepet bærekraftig utvikling ble først satt på den internasjonale dagsordenen i 1987 gjennom rapporten «Vår felles fremtid» (Brundtlandkommisjonen). Definisjonen på bærekraft er utvikling som imøtekommer dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. Nesten tretti år senere, i 2015, ble FNs 17 bærekraftmål vedtatt – og er en global forpliktelse de fleste land har tatt inn over seg. En utbredt misforståelse er at bærekraft vil redusere den økonomiske veksten. Det er tvert imot; omstillingen mot lavutslippssamfunnet er umulig uten at løsningene er lønnsomme. Gjenbruk, sirkulasjonsøkonomi, delingsøkonomi og teknologiutvikling er alle en del av løsningen – og i realiteten er de fleste vestlige land midt i omstillingen, om enn med ulike nasjonale strategier.

Les mer om denne saken på MN24.no!

Intervju med Ståle Gjersvold foran årsmøtet i RBK. Foto: Rune Petter Ness  Foto: Rune Petter Ness

LES OGSÅ: Trøndelagsmøtet 2021: Ingen pakker til korona-barna?

Tilgangen på energi – og en godt utviklet infrastruktur - er en av de viktigste forutsetningene for økonomisk vekst. Norge trakk vinnerloddet da vi fant olje på Ekofiskfeltet i 1969, og har i tillegg vært en vannkraftnasjon i generasjoner før oljealderen bragte Norge på verdenstoppen i nasjonal velstand. Selv om vi sannsynligvis vil ha store inntekter fra sokkelen i noen tiår til, er driveren i verdensøkonomien nå selskaper som Tesla. Elon Musk, gründeren av Tesla, er i dag en av verdens rikeste. I en artikkel i Financial Times (Mark Lewes, 16/12-20) sies det at fornybare løsninger vil bli mer effektive enn de fossile løsningene, og har allerede blitt en positiv drivkraft i verdensøkonomien. I Norge – som fortsatt er en oljedrevet økonomi – kan man se på det som en trussel for vår velferd. Men markedskreftene er globale, og vi må se på mulighetene – både for klimaet, og ikke minst for Norges fremtidige vekstmuligheter.

Norge sitt industrielle fundament ble bygget med vannkrafta som nasjonens fortrinn. Den visjonære industribyggeren Sam Eyde etablerte Elkem (1904) basert på svensk kapital (Wallenberg), og Norsk Hydro ble etablert året etter. Parallelt vedtok Stortinget konsesjonsbetingelser som bidro til at vannkrafta kom under nasjonal kontroll. Dette systemet har vedvart frem til i dag, og er først og fremst etablert for å sikre at superprofitten fra våre fellesressurser går tilbake til felleskapet. Med en noe annen innretning for beskatning, kan man si at nasjonens oljerikdom er etablert på de samme grunnprinsippene; superprofitten på nasjonens fellesressurser skal tilfalle felleskapet.

LES OGSÅ: Slik vil de redde en knestående servicebransje

Norges rikdom er i all hovedsak bygget på god tilgang på naturressurser, kompetanse og teknologi til å utnytte og industrialisere ressursene – og statens (historiske) evne til å etablere rettferdige fordelingsmekanismer av verdiskapningen. I dag – med fremveksten av fornybare energiløsninger som er basert på vind, sol og avansert teknologi – er det store spørsmålet hvordan Norge skal posisjonere seg i den internasjonale konkurransen. Et av våre største konkurransefortrinn er at vi har over 100 år med erfaring fra fornybar energi, og at vi har et av verdens mest avanserte kraftsystem. Kompetanse, teknologiutvikling og digitalisering vil være viktigere enn tilgangen til naturressurser i fremtidens energiløsninger – i praksis betyr det at vi må handle nå for ikke å miste det forspranget vi har. Hvis ikke er risikoen at vi de neste ti-årene taper den felles formuen vi har både i vannkrafta, og i oljeressursene.

Equinor, Hydro og Panasonic utlyste nylig en nasjonal konkurranse om etablering av en batterifabrikk med opptil 2000 arbeidsplasser. Dette gir muligheter for en ny industriell verdikjede i Norge. Parallelt konvergerer energiformene, og fornybare og bærekraftige verdikjeder etableres. Ny kompetanse vil utvikles, og slike etableringer kommer til å gi store ringvirkninger både nasjonalt og regionalt. Det vil gi positive effekter – både for klima og for økonomien - i generasjoner fremover. Det har knapt blitt etablert landbasert industri i Norge de siste 50 årene uten det oljesektoren har sørget for – dette kan derfor bli en av de viktigste beslutningene for norsk økonomi på flere 10-år.

Trøndelagsregionen har ett stort fortrinn ved valg av lokalisering, og det er billig energi. Norge er delt inn i fem prissoner, og de langsiktige kraftprisene i Midt-Norge (NO3) er av de mest konkurransedyktige i Norge. Dette skyldes de siste års utbygging av vindkraft, samt forsterkningen av sentralnettet i regionen. For ti år siden hadde vi landets høyeste priser, mens det nå er snudd til et regionalt konkurransefortrinn. Flere trønderske kommuner leter i disse dager etter gode tomte-alternativ. Etter at alternativene er konkretisert, må våre regionale politikere og næringslivet samarbeide i den nasjonale konkurransen. Dette blir et lagspill på tvers av politiske motsetninger – og en av de viktigste norske industrietableringene på veien mot lavutslippssamfunnet.

Mange nasjoner har et forsprang på Norge – og skal vi hevde oss i den internasjonale konkurransen, må vi se mulighetene, og ikke krangle om el-bilen er bedre eller dårligere enn en dieselbil. I elektrifisering av transportsektoren ligger vi i tet i verden. Det vil gi oss flere muligheter enn problem, ikke minst hvis vi utvikler ny næringsvirksomhet «på veien». Man trenger bare studere Forbes liste over verdens rikeste for å se hvilken vei verden er på vei. Vi har ikke råd til å tape mer tid på å krangle om vi har en klimakrise eller ikke – markedet har allerede tatt den beslutningen for oss.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

LES MER OM BATTERIFABRIKKEN HER (ekstern lenke)