Sykefravær er høyt i Trondheim kommune, blant annet i omsorgsyrker. Kronikkforfatterne etterlyser handling fra politikerne.  Foto: Ivar Mølsknes

«Skrekktall» av sykemeldte i 20 år – hva gjør Kommune-Norge egentlig?

Vi får slike skrekktall når kommunalt ansatte som står i første linje og jobber med folk, ikke har det vernet som arbeidsmiljøloven krever. Dette er emosjonelt og relasjonelt arbeid med stor risiko for alvorlig og akkumulert belastning over tid. 

Vi refererer til overskriften og artikkel i Adressa 4. desember om høyt sykefravær i Trondheim kommunes barnehager: «Det er skrekktall, det er kjempealvorlig». Her forsøker kontrollutvalgets leder, Rolf Jarle Brøske, å slå litt politisk mynt på at det høye sykefraværet skjer på Rita Otterviks 17 år lange vakt. Men sykefraværet er altfor høyt i alle kommuner, uavhengig av hvilke partier som har makt – eller avmakt hva gjelder evnen til å redusere et unødvendig sykefravær.

I fjor skrev Adresseavisen denne saken: Rekordmange ansatte syke i Trondheim-skolen

Kommunene har hatt gjennomsnittlige «skrekktall» i over 20 år, særlig i førstelinjer – som helse, omsorg, barnehager, sosialt arbeid og skoler. Av de ca. 420 000 som jobber i førstelinjene i Norge, er omtrent 42 000 borte fra jobb hver dag. Barnehager og helse- og omsorgstjenester trekker gjennomsnittet opp.

Partene som står bak avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA), har sannsynligvis tenkt som Brøske. «Ring lederen din når du er syk, ikke send sms». Det skal ikke være enkelt å bli syk. Hovedstrategien er å redusere lengden på hvert enkelt sykefravær – helst tidlig friskmeldt eller gradert sykmeldt. I kommuner reguleres sykefravær med strengt reglement og rutiner og tett oppfølging av sykmeldte. Nav bistår også – senest innen 26 uker. Leger mistenkes som svake portvakter i vurderingen om hva som er sykt eller friskt nok til å kunne jobbe. Et forsøk fra Nav i 2018 med Ny Medisinsk Vurdering (NMV) etter seks måneder, dokumenterte at legene stort sett gir riktige diagnoser.

Hvis riktig diagnose er «lav arbeidsmoral med intensjon om å utnytte folketrygden og sykelønnsordningen til egen vinning», er det mye fornuft å gjøre det så vanskelig som mulig å bli sykmeldt – gjerne innføre en karensdag eller to også. Men dette er en godt gjennomprøvd strategi som ikke har redusert sykefraværet nevneverdig. Hva om ansatte i kommuner faktisk har høy arbeidsmoral, men at altfor mange blir syke av arbeidet?

LES OGSÅ DENNE FRA I FJOR: Store sprik i sykefraværet: Fra 31 til 1,4 prosent fravær i oppvekstsektoren

Vi må tenke nytt, hevdes det fra flere hold. Politikere i Trondheim har hatt mange muligheter til å tenke nytt. Arbeidsmiljøenheten har levert politiske saker og rapporter over mange år, med kunnskapsbasert nytenkning. Enheten leverte en stor rapport til formannskapet (05.06.2018) med resultater fra fire års utforskning av prosjektet «Akkurat no», hvor omtrent 1100 ansatte fikk bistand til å håndtere sine psykiske plager. Har politikerne lest denne rapporten?

Arbeid i førstelinjene er emosjonelt (Hochschild 1983). Hvert sekund eksponeres 420 000, direkte for andre menneskers livssituasjoner og sterke følelser. Her har vi et enormt bredt spekter av liv, hendelser og følelser. Velferdsstaten slik vi ønsker den, står på skuldrene til alle våre dedikerte og profesjonelle hjelpere. Vi løfter dem med våre gleder, mestringer og seiere, men tynger dem med vår fortvilelse, livssituasjon, sinne, irritasjon, død og sorg. De er med oss og støtter oss når vi lykkes. De kan også delvis gi oss opp, og med rette ta fra oss våre barn. De helbreder oss og syr oss sammen – får oss på beina igjen. De er like fortvilte som oss når vi dør av covid-19, ute av stand til å gjøre mer enn å lindre. De er like lykkelige som oss når vi tegner vår første bokstav, og like triste som oss når omsorgen rundt oss svikter.

LES MER: Bjørn fikk nok: Var redd for helsa – sluttet i jobben etter 18 år

Alle forstår at hjelpere i 113 har behov for psykologisk debrifing etter tøffe oppdrag, en redningsaksjon på havet eller dødsulykke på E6. De færreste av dem som ikke jobber i førstelinjene, forstår at tusenvis av mindre emosjonelle og hverdagslige hendelser i barnehager, barnevern, sykehus, sykehjem, skoler etc. fører til akkumulert emosjonell belastning over tid, følelser som samler seg opp fordi de ikke reguleres og bearbeides. Det kan ta tid å bli syk av emosjonelt arbeid, og forsterkende faktorer er høyt arbeidspress, lav bemanning, turnus, helgearbeid, deltid og vikarbruk.

Derfor må det jobbes med en systematisk og forebyggende HMS i førstelinjene hver eneste dag. I all hovedsak dreier det seg om å ha et system og utvikle en kultur for å regulere og håndtere følelser. Dessverre tenker eller sier ledere og kolleger ofte slik; «hvis du ikke tåler dette, så er kanskje dette ikke rett jobb for deg». Slike holdninger kan være et resultat av at altfor mange prøver å distansere seg fra eller beskytte seg mot de vanskelige følelsene emosjonelt arbeid alltid byr på. Det er også et resultat av at HMS-arbeid i offentlig sektor i mange tilfeller oppleves diffust, intetsigende og uten effekt.

LES OGSÅ: – Det er en lang vei å gå før situasjonen er under kontroll

Offentlig sektor preges av kunnskapsløshet når det gjelder eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan gi fysiske og psykiske skadevirkninger. Ikke ulikt privat sektor i tidligere tider. Det tok 75 år før asbest ble forbudt i Norge, og det har tatt nærmere 40 år å forby fluor i skismøring. Hvis politikere ønsker noe annet enn avmakt mot «skrekktall», må de interessere seg for arbeidsgiveransvaret hver eneste dag, og bruke den kunnskapen vi har til å iverksette et effektivt forebyggende arbeid. I tillegg må de få i gang mer forskning på helserisiko for ansatte i offentlige førstelinjer. Vi trenger mer viten.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter