Fysisk aktivitet sammen med andre kan bidra til å motvirke depresjon. Det kan gjennomføres selv om det er en viss smitterisiko.  Foto: Glen Musk

Gjenåpning av idrett og treningsstudio kan bli vinterens redning

Og som alltid er det de sårbare som trenger redningen mest. «2020 er et unikt skuddår. Det hadde 29 dager i februar, 300 dager i mars og 5 år i april».

Denne vitsen har blitt populær i sosiale medier, antakeligvis fordi den oppsummerer hvor lei vi er. Stengte idrettshaller og treningsstudioer, som pandemien har ført med seg, er med andre ord ikke noe nytt. Det som derimot er blitt annerledes siden mars, er årstiden vi lever i. Og denne kombinasjonen – vinterens mørke og dårlig tilrettelegging for fysisk aktivitet – går verst ut de mest sårbare gruppene i samfunnet.

LES OGSÅ: Mads og naboene bor i et digitalt ingenmannsland midt i Trondheim

Det er særlig tre grupper som får unngjelde nå mens idrett og treningsstudio holder stengt:

  • De inaktive og umotiverte. «Det er jo mye man fremdeles kan gjøre med kroppen – bare fantasien setter grenser!». Dersom du er en erfaren mosjonist, er du kanskje skyldig i å komme med slike sitater, eller i det minste tenke tanken. Men dette er lett for deg å si. Du er antakeligvis motivert for å bevege deg, og du har kunnskaper til å improvisere frem dine egne øvelser. Ja, du har muligens noe eget utstyr du kan bruke, kanskje til og med noen piggsko slik at du kan løpe deg en tur uten å være bekymret for lårhalsbrudd nå som glattisen er kommet? En norsk undersøkelse fra i sommer tilsier i alle fall at de fysisk aktive klarte, i stor grad, å holde treningen ved like under pandemien.

Verre er det med deg som er ny i gamet. Du har kanskje fått med deg at fysisk aktivitet skal være bra, og at gevinsten er størst for dem som beveger seg minst. Men du vet ikke helt hvordan man gjør det. Eller enda verre: Du har egentlig ikke så lyst. Men en kompis klarte å dra deg med på et helsestudio med noen rare apparater, eller en gymsal hvor dere spilte hjørnefotball, og da ble plutselig fysisk aktivitet mer overkommelig. Under koronapandemien er du imidlertid overlatt til deg selv. Når du er ferdig med dagens arbeid eller studier, og mørket har lagt seg, får du se hva du får til på noen opplyste kvadratmeter i leiligheten. Lykke til!

LES OGSÅ: Hjemmekontor sliter på fysisk og psykisk helse for noen

  • Barn og unge. «Motorisk gullalder» kaller vi gjerne de tidlige leveår. Vi bruker dette begrepet fordi vi mennesker er som skapt for å lære oss grunnleggende fysiske ferdigheter, såkalt «motorikk», mens vi er unge og vokser. Tidlig fysisk aktivitet er dermed en viktig investering i fremtidig helse, og dermed en enorm investering for folkehelsen. Det motsatte kan sies om vår passive, moderne hverdag der diverse skjermer fører til mye stillesitting, og elsparkesykler erstatter verdifulle skritt med beina. I høst- og vintermørket er barna på sitt minst aktive, om vi skal tro en studie fra University of Cambridge. Og på toppen av dette har unge altså blitt utsatt for hjemmeundervisning – de har ikke engang måttet ta skrittene ut av hjemmet. Er det rart mange ser på idretten som den siste gjenlevende redning for moderne barn og unges fysiske helse?
  • De som sliter psykisk. Idrettsungdom med spiseforstyrrelser sliter under pandemien, opplyste NRK nylig. Men det er en annen psykisk lidelse som, ifølge Verdens helseorganisasjon, er en av verdens største samfunnsutfordringer, nemlig depresjon. Vinterdepresjon, og generell nedgang i humør og energi hos en del mennesker om vinteren, er også et velkjent problem. Mangelen på sollys er en sannsynlig årsak til forsterkingen i depressive symptomer som mange opplever. Da er det godt å vite at det finnes noen få, gratis tiltak som beviselig kan hjelpe deprimerte. Fysisk aktivitet er ett en av dem.

Man må imidlertid ikke være deprimert for at trening og idrett kan være en redning. Denne høsten har haugevis av studenter flyttet inn i nye byer, usikre på både seg selv og andre. Innvandrere, som kanskje ikke har lært seg norsk enda, har ankommet Norge. Felles for dem og mange andre individer som ikke nødvendigvis hører til disse grupperingene, er at de kan kjenne på en tung ensomhet. For dem kan idrett og trening være helt avgjørende – her kan de føle «nonverbal» mestring og fellesskap, mye sterkere enn det noen keitete norske ord kan forklare.

Å gjenåpne idrett og treningsstudio, selv på en forsvarlig måte, fører med seg risiko. Men den er kanskje ikke stor, sammenlignet med alternativet vi nå lever i?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter