Nå vet vi enda mer. I en rykende fersk bok bringer arkitekturhistoriker Despina Stratigakos flere detaljer: I «Hitler’s Northern Utopia. Building the New Order in Occupied Norway» setter hun byprosjektet inn i også en større ideologisk sammenheng.  

Hitler: Besatt av Trondheim

9. april 1940 blir Trondheim besatt av tyske styrker. Føreren selv blir besatt av Trondheim. Den gamle vikinghovedstaden skal bli det tredje rikes kulturelle og militære sentrum i nord. Det nye Trondheim skal bli Norges største – og viktigste – by.

Invasjonen av Norge er nødvendig for å sikre kontrollen med Atlanteren. Men her, som lenger øst, tenker Adolf Hitler mye lenger enn å besette land. Han ser mot et tysk tusenårsrike. Det trengs plass – lebensraum – for det tyske volk i øst. Det trengs germansk kulturell forankring, og blodsbånd, i nord; i Norge. I Trøndelag.

Nazismen var ingen ordinær fascisme. Den var sterkt rasebasert, og lederne var sterkt fascinert av vikingetida. Hvor fant de tyske raseideologene at den germanske rase var renest? I nord, i Norge. Hvor fant de nasjonalsosialistiske nasjonalromantikerne vikingkongenes viktigste sete? I Norge, i Trondheim.

Dag Leraand, faglitterær forfatter, skriver om en ny bok: «Hitler’s Northern Utopia. Building the New Order in Occupied Norway».   Foto: PRIVAT

Trondheim blir utpekt som helt sentralt i det nye tyske riket. Mens alle veier i oldtiden førte til Rom skal nå alle veier – de nye Autobahn – utgå fra Berlin. Én av dem skal bygges til Trondheim. Adolf Hitler ivret for bilisme, mest for at folk skulle komme seg fram, i sin folkevogn – Volkswagen – for selv å se den nye tids storhet. Lenger nord skulle jernbanen bygges helt til Kirkenes.

Mye bygges, det meste blir med planene. Til gjengjeld brukes store ressurser på visjonære planer; på stormannsgalskap. Det føres opp befestninger langs hele kysten: Festung Norwegen må beskyttes mot engelskmennene. Samtidig legges grandiose planer for gjenoppbygging av bombede byer, som Molde, Steinkjer og Namsos – og for en helt ny by. Hitler engasjerer seg personlig, hans sjefsarkitekt Albert Speer tar kontrollen, NTH-professor Sverre Pedersen blir sentral fagmann. Byggingen skjer med utstrakt bruk av slavearbeid, de fleste krigsfanger fra Russland og Jugoslavia.

LES OGSÅ: Hvordan snakke med barn om jødeforfølgelsene?

Hitlers Neu Drontheim skal være kronen på verket. En helt ny storby, bygd fra bunnen av. Prosjektert for 300 000 innbyggere skal den blitt Norges største – og mest moderne. Og stå i sterk kontrast til Oslo, som nasjonalromantikerne blant de tyske nazistene foraktet, amerikanisert som den er, uten den stolte vikingfortid. I motsetning krigerkongenes Trondheim. Her skal det nordlige kultursenteret i Det tyske rike ligge, med et kunstgalleri der Føreren selv vil være kurator! Prosjektet får svært høy prioritet – og forblir strengt hemmelig.

Når det i ettertid er blitt godt kjent, er det særlig takket være Gabriel Brovold og hans bok «Neu Drontheim i Hitlers regi og Øysand under krigen» (Snøfugl forlag, 1996).

Nå vet vi enda mer. I en rykende fersk bok bringer arkitekturhistoriker Despina Stratigakos flere detaljer: I «Hitler’s Northern Utopia. Building the New Order in Occupied Norway» (Princeton University Press, 2020) setter hun byprosjektet inn i også en større ideologisk sammenheng. Brovold trakk historien fram fra arkivene, Stratigakos legger på nye lag, med nye arkivfunn, inklusive autentiske kart og tegninger. Med Hitlers egne ambisjoner for Norge – og Trondheim, og hvordan nazistene ville gjøre Norge til modellsamfunn for den nye germanske orden. Med Neu Drontheim som modellbyen i nord.

Nå vet vi enda mer. I en rykende fersk bok bringer arkitekturhistoriker Despina Stratigakos flere detaljer: I «Hitler’s Northern Utopia. Building the New Order in Occupied Norway» setter hun byprosjektet inn i også en større ideologisk sammenheng.  

Her skal byen ligge! beordret Adolf Hitler på et møte i Rikskanselliet i Berlin, 21. juni 1941. Føreren er selv direkte involvert, nå og framover. Det er tross alt en førerby – Führerstadt – som skal bygges i Trondheim. Dét er i hvert fall hva Stratigakos konkluderer med, ut fra Hitlers personlige engasjement, den høye prioriteringen og det strenge hemmeligholdet. Prioriteringen vises ved at flere av de fremste lederne deltar: Sjefsarkitekten Albert Speer, operasjonssjefen, generalmajor Alfred Jodl og marinesjefen, storadmiral Erich Raeder. Særlig admiralen er viktig. Det er han som skal sikre tyske herredømme til havs.

Derfor innmeldte han allerede høsten 1939 behov for en base i Trondheim.

Etter kapitulasjonen i juni 1940 er Hitler entusiastisk med. En ny by, en ny base skal bygges, og den skal sette britenes gigantiske Singapore i skyggen! Det er imidlertid ikke bare en ny by som er på tegnebrettet. Den skal bygges rundt et skipsverft og en marinebase. Men hvor skal den ligge? Speers menn utreder alternativer nord og sør for gamle Trondheim. Også Reichkommissar Joseph Terboven deltar med stor glød.

Gulosen er stedet, beslutter Hitler, og lander på Terbovens tidlige preferanse. Øysanden skal bli marinebase, men storbyen skal strekke seg opp gjennom Spongdal og Byneset, inn i Bymarka. Oppe på Høvringberget skal det bli et monumentalt krigsminnesmerke. Og i Buvikberga ubåt-dokk.

Det er dimensjoner over prosjektet. Marinebasen ville blitt en av Europas aller største, med nærmere 50.000 personer sysselsatt. Nye krigsskip skulle bygges, gamle vedlikeholdes. Herfra skulle Det tredje rike dominere verdenshavene, slik den engelske flåte hadde gjort til nå.

Adolf Hitler besøkte Norge, om bord i krigsskipet Deutschland, i 1934. Han seilte inn i flere fjorder på Vestlandet, men gikk aldri i land. I 1941 signaliserer Albert Speer at Føreren selv vil inspisere de aktuelle områdene før beslutning om lokalisering av Neu Drontheim tas. Besøket blir aldri noe av. Ei heller nye Trondheim. Den tyske krigslykken snur. Etter Slaget ved Stalingrad må selv Hitler innse at alle ressurser må settes inn i krigføring. Planene ved Gulosen kanselleres ikke. De blir lagt på is. For alltid.

I Trondheim står ubåtbunkerne Dora fortsatt, urokkelige. I Buvikberga står ennå noen rustne rester fra arbeidet til de planlagte ubåtdokkene som skulle inngå i Det tredje rikets verdensdominerende marinebase ved Gulosen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter