Trump avviser valgresultatet. Erna inndrar forsamlingsfriheten. Hva er forskjellen? spør Øyvind Håbrekke.   Foto: CARLOS BARRIA

Men nettopp i denne timen ...

Demokratiet utfordres i land som står oss nær. Finnes det grunn til å tro at det ikke kan skje her?

Trumps påstander om valgfusk «er et alvorlig forsøk på å undergrave demokratiet og valgsystemet i USA», skriver Adressa på lederplass 7. november. Bak denne nøkterne beskrivelsen ligger det en realitet som har sprengkraft i seg til å endre demokratiets historie og Vestens videre utvikling.

I hele etterkrigstiden har vi levd med en sterk tro på demokratiet og menneskerettighetene. I de siste årene har vi sett utviklingen settes i revers flere steder.

Derfor er det et alvorlig varsel når USAs befolkning i 2016 av egen fri vilje valgte en president som tok landet i autoritær retning. Han fikk også flere millioner flere stemmer denne gangen enn ved forrige valg.

LES LEDEREN: Biden står foran store problemer

Vi kan puste lettet ut over at Trump tapte valget. Forhåpentligvis skjer det ingen eskalering med uro og opptøyer, men vi må konstatere at vår viktigste allierte er svært nær en demokratisk krise. Kanskje er det mest foruroligende ikke presidenten selv, men at mange ledende republikanske politikere ikke tar avstand fra hans forsøk på å undergrave valgresultatet.

Uten USA som et demokratisk fyrtårn i en urolig verden, vil vi være langt mer sårbare som Russlands lille nabo. Ikke minst i en verden der kineserne også rykker frem med stadig sterkere posisjoner på ulike områder.

Fredag 16. oktober ble Samuel Paty brutalt henrettet i Paris. Han var en alminnelig lærer som hadde undervist om ytringsfrihet og illustrert for elevene hva saken handlet om ved å vise en Muhammed-karikatur. Ytringsfrihetens fiender har lenge arbeidet for å skape frykt i hele Europa og få oss til å innrette oss. Det ser ut som de har lyktes et stykke på vei.

LES ET ANNET INNLEGG AV ØYVIND HÅBREKKE: Hvem er Olav – og hvem er vi?

Kanskje er det på tide å se litt under parketten på våre demokratiske institusjoner. Hvor sterke er bærebjelkene i møte med råte og stormfullt vær?

Er det en ting vi har lært av USA de siste fire årene, så er det at grensen mellom demokratiet og det autoritære ikke er så skarp som mange later til å tro. Politiske vinder og stemningsbølger kan blåse oss ut i gråsoner av urent farvann. Der marginene for å gå på grunn kan være hårfine.

«I dag står flaggstangen naken,» skrev Nordahl Grieg i mai 1940. Kanskje er en av de viktigste erkjennelsene nå, at neste gang vår frihet utfordres, så likner det kanskje ikke verken på 1940 eller på Trumps forsøk på å undergrave frie valg i USA. Vi må likevel gjenkjenne faren når den kommer.

Samtidig er det tankevekkende å reflektere over andre lands demokratiske utfordringer, når vi sitter på hjemmekontor i et samfunn hvor bevegelsesfriheten og forsamlingsfriheten er midlertidig inndratt.

Også i Norge aksepterer vi drastiske inngrep i demokratiske friheter, så lenge det kan kalles smitteverntiltak.

For akkurat nå har Norge, Kina og Hviterussland det til felles at våre myndigheter fratar borgerne fundamentale friheter. Den avgjørende forskjellen er begrunnelsen.

Forskjellen er at en smittsom sykdom som brer seg som en pandemi gir myndighetene lovlig rett til slike inngrep for en avgrenset periode. Derfor har regjeringen med smittevernloven i hånd kunnet frata oss forsamlingsfriheten og bevegelsesfriheten. Og tiltakene har i store trekk vært riktige etter min mening. Vi har unngått sammenbrudd i helsetjenestene, takket være regjeringens faste styring i krevende terreng.

Likevel har statsministeren og hennes statsrådskolleger, i stedet for å begrunne tiltakene med en unntakssituasjon og vise til det menneskerettslige grunnlaget, lagt seg til et språk der tiltakene forklares med det enkle budskapet om at «liv og helse kommer først».

Det høres tilforlatelig riktig ut. Men menneskerettighetene og demokratiet bygger på et bredere grunnlag enn vernet om borgernes liv og helse. Nettopp fordi vi alle har krav på menneskeverd, står retten til frihet som en like viktig søyle i det byggverket som gjør oss til et fritt demokrati av frie borgere.

«Der fødtes i oss en visshet, frihet og liv er ett», skrev Nordahl Grieg videre i sitt berømte dikt.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Den teknologiske utviklingen gir stadig bedre overvåkingsteknologi, men også muligheten for kartlegging av genene dine. Dermed må grensen mellom frihet, retten til privatliv og demokrati på den ene siden, og det autoritære på den andre, trekkes opp i et nytt landskap.

Ved økt overvåking kan kanskje tusener av liv reddes fra terrorangrep. Hvis «liv og helse» er viktigere enn friheten, blir det fremover rikelige muligheter for regjeringen til å kontrollere og overvåke oss i samfunnsøkonomien og folkehelsens navn. Det er nok om du avgir en blodprøve i ny og ne eller har en smarttelefon.

Hvis «liv og helse» er viktigst, er det mange gode grunner for regjeringen til å fortsette å kontrollere deg, på varig basis.

Begrunnelsen for smitteverntiltakene er forskjellen på et demokratisk og fritt land, og en autoritær utvikling.

Gode intensjoner er ingen garanti mot autoritær utvikling. Det er tvert i mot en utmerket kamuflasje.

I sin ferske bok «Pandemi og Unntakstilstand – Hva covid 19 sier om den norske rettsstaten», peker professor i rettsvitenskap Hans Petter Graver på at det nettopp i krisetider er særlig viktig å være oppmerksom på dette:

«Der demokratiet særlig legitimerer seg gjennom henvisning til representativitet og legalitet, legger autoritære makthavere vekt på effektivitet og sin egen fortolkning av folkets vilje og interesser. Stilt overfor en fare blir alle mer opptatt av effektivitet, og skillene mellom demokrati og autoritært styre blir mindre tydelige.»

Det er ikke en betongvegg mellom demokratiet og det autoritære. Det er kanskje en lettvegg, og av og til bare en gardin som kan dras til side.

Vi følger spent med på terror i Paris, og på nyheter fra det amerikanske valget. Ofte rister vi på hodet av Trump og hans tilhengere. Men kanskje skulle vi heller takke dem for en nyttig påminnelse, og la oss inspirere av Nordahl Grieg til å trappe opp vaktholdet rundt menneskerettighetenes og folkestyrets porter.

For nettopp i denne timen, aner vi litt mer om hva frihet er.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter