Foto: Morten Antonsen

Hva kan andre lære av Trondheim og Trøndelag?

Vet du at vi jobber for at Trondheim, Trøndelag og resten av verden skal gå i pluss både sosialt, økonomisk og miljømessig? Det skjer store ting i vår region, som vi alle kan være stolte av, og nå ser både EU og FN til Trondheim.

Hvorfor tenker du kanskje? I fjor kåret kommunaldepartementet Trondheim kommune til Norges mest innovative kommune og FN i Genève utpekte Trondheim til en internasjonal foregangskommune innen bærekraftig utvikling og til et FN-senter.

EU-kommisjonen mener Trondheim har jobbet frem noen av de viktigste innovasjonene og bidragene til bærekraftig omstilling på tvers av alle EU programmer som EU har støttet. Alt dette utgjør mange fjær i hatten, men hvorfor er dette viktig og nyttig for oss som bor i Trondheimsregionen?

På Sluppen, Gløshaugen, Elgeseter og Nyhavna jobber kunnskapsmiljøer fra Trondheimsregionen, sammen med flinke folk fra hele Europa, for å nå målet om at byer og land skal gå i pluss.

LES OGSÅ: Trondheim er byen hvor det er lettest å lykkes

Det bygges bydeler, og etter hvert byer, som bruker mindre energi enn de produserer. I prosessen skapes det flere grønne arbeidsplasser og vi bidrar til at verden når bærekraftsmål 7 om ren energi og mål 13: stoppe klimaendringene.

På veien, til sjøs og i lufta rundt Trondheim vokser fremtidens mobilitetsløsninger frem. Autonome skip, elektriske fly og nye systemer for bildeling prøves ut. For å gjøre det trenger vi det fremste av teknologi og kompetanse i verden og en region som er åpen for å bli med på store eksperimenter. I prosessen skapes det enda flere grønne arbeidsplasser og konkrete svar på bærekraftsmål 9 om innovasjon og infrastruktur, og mål 12: bærekraftig produksjon og forbruk.

LES OGSÅ: Finanskrise og korona har økt antiglobalismen. Hva kan FN gjøre med det?

I Trøndelag ligger en viktig del av svaret på hvordan vi skal mate en voksende global befolkning og nå bærekraftsmål 2: utrydde sult. På land, men ikke minst til vanns, fremstilles enorme mengder mat i form av millioner av fiskemiddager. Det interessante er at vi ikke bare lykkes på volum, vi er også i ferd med å bli en «European Region of Gastronomy», altså en internasjonal foregangsregion innen bærekraftig matproduksjon. I prosessen tar vi hele regionen i bruk og skaper grunnlag for nye arbeidsplasser gjennom å utnytte det lokale potensialet for bærekraftig verdiskaping.

De fleste er sikkert kjent med at Trondheim er en stor universitetskommune. Det som kanskje er mindre kjent er at vi i 2018 etablerte et stort eksperiment for å se hvordan kommunen og studentene og de mange tusen ansatte ved NTNU kunne få mer ut av felles ressurser. I samarbeid med næringslivet ser vi på hvordan de klokeste hodene motiveres til å bry seg om bærekraftsmål 11, som handler om å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. På den måten kan vi prioritere og planlegge bedre, eller ta i bruk det siste og beste av kunnskaper og løsninger samtidig som vi har råd til gode skoler og sykehjem.

LES HILDE OPOKU: Erna snakket veldig mye om bærekraftsmålene. Hva går de egentlig ut på?

Det kan kanskje høres abstrakt ut å være en universitetskommune, og et senter for bærekraftig utvikling. Men det er også veldig konkret. Uten det langsiktige grunnarbeidet og statusen hadde det vært mindre sannsynlig at EU finansierte store prosjekter med hundrevis av millioner av kroner, ledet fra Trondheim. Det EU-finansierte prosjektet +CityxChange, eller Plussbyen Trondheim, har allerede utviklet nye energiløsninger og er snart klar til å trykke på startknappen på sine demonstrasjonsområder på Sluppen og Gløshaugen. Uten prosjektene ville vi vært dårligere stilt når det kommer til å påvirke nasjonale og internasjonale rammebetingelser, og få folk til å investere tid og penger. Vi er med andre ord vår egen lykkes smed.

LES OGSÅ: Slik skal Elgeseter få flere bedrifter og nyskaping

Dersom du går forbi fylkeshuset i Erlings Skakkes gate 14 på en vanlig torsdag ettermiddag, etter vanlig arbeidstid, vil du se studenter fra mange ulike land som jobber med prosjekter innen sirkulærøkonomi. I det samme rommet sitter ansatte i Trondheim kommune, forskere fra NTNU og Sintef, fylkeskommunens koordinator for bærekraft, eller ansatte i oppstartsbedrifter. Dette er ett av flere steder hvor organisasjoner og personer treffer hverandre, og samskaper et Trøndelag i pluss. Slike rom er etablert gjennom hele Trondheim, fra Sluppen i sør via Elgeseter og sentrum til Nyhavna, og gjør det mulig å møtes, snakke sammen og skape ting. Rommet er viktig, men det er folkene og det som skjer inni, som utgjør forskjellen. Dette er en villet og styrt utvikling, forankret i ambisiøse politiske mål for byen og regionen.

LES OGSÅ RANDI NESS OM BÆREKRAFTSMÅLENE: Når lego bruker en milliard på å bli mer miljøvennlig, er det ikke bare av moralsk forpliktelse

Når vi sier at det er mulig å lære noe av Trondheim og Trøndelag handler det ikke bare om at vi har konkrete svar på praktiske og globale mål innen helse, utdanning, energi og forbruk. Det handler vel så mye om veien mot målet, om systematikk, langsiktighet og de gode eksemplene. Det har tatt oss et tiår å nå vårt samfunnsmål om å være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby. Når FN og EU ser til Trondheim handler det ikke om det som skjedde i 2019 og 2020, men om en kultivering av folk, institusjoner, systemer, prosesser og møteplasser som gjør det mulig å gå i pluss, også i fremtiden. For husk, en foregangskommune og FN-senter er ikke noe «du er», men noe «vi skaper», sammen.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter