Marit Flåtter, Erling Moe, Ragna Vorkinnslien og Brit Dyrnes diskuterte kunstneres vilkår i Trondheim for et par år siden. Nå feirer ArtScene Trondheim ti år.   Foto: Christine Schefte

Hvilken betydning har kritikken for kulturbyen Trondheim?

Nettmagasinet ArtScene Trondheim har fått med seg Norsk kritikerlag, Kunst- og medievitenskap ved NTNU og Trondheim kommune for å belyse dette spørsmålet.

Da ArtScene Trondheim så dagens lys for ti år siden, formulerte kunstsosiolog Dag Solhjell 10 teser om kunstkritikk i et regionalt perspektiv for nettskriftet. En av tesene lød slik:

«Mengden av kritikkverdige begivenheter på kunstfeltet er tyvedoblet siden 1965, men omfanget av dagspressens kritiske dekning er den samme. Bare nettbaserte medier kan fylle det store kritikergapet som er oppstått.»

Kritikergapet var altså merkbart allerede i 2009. I det etterfølgende tidsrommet har omfanget av kulturdekningen i dagspressen nærmest kollapset, der kulturbilag, kulturredaktører og -redaksjoner har måttet vike for nyhets- og resultatorientert journalistikk. Det eksisterer i dag få, om noen, fast ansatte kulturkritikere i de tradisjonelle mediene.

Hva skjer med kulturen når diskusjonsrommet for kunst- og kulturkritikk raderes vekk?

LES OGSÅ: Omtaler av kunst av Gustav Borgersen

Når omtale og diskusjon av kulturuttrykk forsvinner fra dagspressen, risikerer kulturen å bli fremmedgjort fra, og derfor miste betydning for folks hverdag. Dette er et paradoks når vi samtidig vet at kultur, i tillegg til å være et meningsfullt arbeid for utøverne, virker berikende og helsefremmende på publikum.

Siden oppstarten har ArtScene Trondheim, til tross for beskjedne midler, insistert på kritikken som et vesentlig mellomledd mellom kunst og publikum i Trondheim og resten av landet. I kritikken ligger det også en kraft, på linje med andre kulturuttrykk, til å forme og påvirke utviklingen i en kulturby.

Solhjells tese om at kun de nettbaserte mediene kan bøte på kritikergapet, synes å få stadig større gyldighet. Det at en tungvekter som litteraturtidsskriftet Vinduet nylig, etter 75 år på papir, har besluttet å legge om til digital og gratis produksjon fra våren 2021, kan leses som en bekreftelse på dette.

LES OGSÅ: Var det denne utsikten han lengtet etter?

Hvilke andre enn det enkelte kulturtidsskrift har ansvar for kulturkritikken, og hvordan kan det legges til rette for et mer aktivt kritikermiljø i hele landet? Dette ønsker vi å diskutere i samarbeid med Norsk kritikerlag, Kunst- og medievitenskap ved NTNU og Trondheim kommune.

Den 4. desember inviterer vi til digital kritikkonferanse, og markerer samtidig at ArtScene Trondheim har skrevet om og rapportert fra regionens kunstliv i ti år. I samarbeid med podcasten Anna & Azra bretter opp ermene, en annen viktig aktør for kulturdebatt fra byen, har vi invitert Kirsti Husby, sjefsredaktør i Adressa, Ola By Rise, kulturdirektør i Trondheim kommune og Anne Gjelsvik, filmkritiker og -professor ved NTNU, til å svare på hvem de mener har ansvar for å holde liv i kultursamtalen utenfor hovedstaden.

«Det finnes ingen regional kunstkritikk, all kunstkritikk er (g)lokal,» skriver kunsthistoriker Hanne Hammer Stien. Hun er invitert av ArtScene Trondheim til å omformulere Dag Solhjells ti teser om regional kunstkritikk, nevnt innledningsvis, og gjøre dem relevante for vår tid. Et av Hammer Stiens poeng er at det lokale og globale påvirker hverandre gjensidig, og hun avviser standardbedømmelser som «perifer» eller «provinsiell».

Derimot er kunst- og kulturkritikken en fagdiskusjon på kulturens egne premisser; på tvers av geografisk tilhørighet. For at kulturen skal ha eksistensberettigelse i hele Norge er det vesentlig at flere deler av landet sikres en robust og slagferdig kunst- og kulturkritikk.

Kritikkonferansen 2020 – kritikkens betydning i kulturbyen: 4. desember på nettstedet artscene.no.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter