Mange skvatt i TV-stolen da helseministeren på NRK-debatten insisterte på at journalist Fredrik Solvang ikke måtte «spre usikkerhet» ved å stille kritiske spørsmål om munnbindpåbudet, skriver kronikkforfatterne.  

Polarisering i sosiale medier - ikke så farlig likevel?

Når vi nå går inn i en ny periode med mer sosial distansering, økende digitalisering og sosiale medier tror vi det er naivt å berolige seg selv med at polarisering ikke er noe stort problem

Adresseavisens Trygve Lundemo ønsker å berolige. Polarisering ikke er et problem i Norge. Argumentet hentes hovedsakelig fra en to år gammel analyse fra NRK Beta. Men vi bør ikke tro at vi i Norge ikke er polariserte. Siden den gang har det skjedd mye, og polarisering utfordrer også det norsk debattklima. Utfordringen med sosiale medier er at vi ikke lever i et vakuum, men blir raskt påvirket av trender, f.eks. fra USA. De er heller ikke nøytrale redskaper for spredning og lagring av informasjon, men favoriserer bestemt, og ofte polarisert, innhold gjennom algoritmer.

LES LUNDEMO HER: Ja, vi er faktisk bedre enn amerikanerne

I USA og her hjemme ser vi konflikter rundt smittevern, rasisme og presidentvalget. Konfliktene utspilles som en krig i sosiale medier, stadig mer uforsonlig og polarisert. Avgrunnen mellom de involverte blir dypere og avspeiles i tradisjonelle medier, noe ny forskning fra USA om mediedekningen av COVID-19 også indikerer. Som i 2016, kan presidentvalget i USA tyde på at stemningen i sosiale medier er en vel så god indikator på stemmegiving som meningsmålinger og nyhetsbildet på tradisjonelle medier.

Algoritmisk utvelgelse av innhold med sikte på høy brukerinvolvering gir forrang til emosjonelt og polariserende innhold i sosiale medier. Rasende og emosjonelt baserte innlegg dyttes frem. I tillegg inviterer sosiale medier til bruksmønstre der vi ofte reagerer impulsdrevet heller enn gjennomtenkt.

Graden av polarisering er diskutabel, men det er liten tvil om at dette blir forsøkt utnyttet av aktører også i Norge. Vi påpekte i en nylig kronikk at bevisst polariserende påvirkning gjennom sosiale medier er en del av et mye større bilde – en pågående informasjonskrig som tiltar i styrke, og som bygger ned tillit mellom nasjoner, samfunnsformer og borgere.

LES OGSÅ GJESTEKOMMENTAREN: Den verste splittelsen på 50 år

Sintef, UiO m.fl. undersøkte i 2019, på oppdrag fra KMD, mulig utenlandsk påvirkning i sosiale medier på kommune- og fylkestingsvalget. Men selv om utenlandsk påvirkning ikke kunne påvises, indikerte funnene i at også Norge er utsatt for aktører som sprer og spiller på innhold for å oppnå polarisering i sosiale medier. Lundemo synes i sin kommentar å legge til grunn at det ikke har skjedd stort på «polariseringsfronten» de to siste årene, og at vi i Norge er immunisert mot polariseringen som herjer i andre land. Norge er ikke USA, men Norge er heller ikke en isolert øy. Vi er dessuten tunge brukere av sosiale medier med global utstrekning, og blir påvirket av polariseringsstrømninger andre steder.

Mange skvatt i TV-stolen da helseministeren på NRK-debatten insisterte på at journalist Fredrik Solvang ikke måtte «spre usikkerhet» ved å stille kritiske spørsmål om munnbindpåbudet (NRK Debatten, 27.10). Munnbinddebatten er blitt så politisert og opphetet at amerikanske fagfolk skriver til et dansk tidsskrift for å advare mot en dansk studie (videnskap.dk, 23.10.2020). Generell tvil og motstand mot tiltak vokser fram, også i Norge, og vaksinemotstand er en del av dette bildet. Hvordan slike krefter virker og påvirker i sosiale medier er noe som undersøkes i det pågående forskningsprosjektet «Pandemiretorikk, tillit og sosiale medier».

LES OGSÅ KRONIKKEN: Mer stress og angst i familiene

I en ny rapport fra Danmark hevdes det at antivaksine-mobilisering nå øker i Skandinavia. Faglig tilbakeviste påstander spres på Facebook. Noen av disse er del av en bredere anti-government, alternativ-media og alternativ-helse tilnærming. Dette «økosystemet» har vokst betydelig gjennom Covid-19 krisen, og delingen av innhold flyttes fra de marginale ytterkantene, til «influensere» med et bredere publikum. Polariseringen og politiseringen av vaksinespørsmålet kompliserer kommunikasjonen rundt pandemien, og vil kunne skape betydelige problemer for et eventuelt vaksinasjonsprogram.

Vi er ikke alarmister, Norge er et land med høy grad av tillit som også kan fungere som et skjold mot polarisering. Men det er lett å undervurdere eksplosiviteten i sosiale medier. Når vi nå går inn i en ny periode med mer sosial distansering, økende digitalisering og sosiale medier tror vi det er naivt å berolige seg selv med at polarisering ikke er noe stort problem. Polarisering inngår i et komplekst samspill av medier, teknologi og samfunnshendelser, hvor tilliten til både myndigheter og mellom borgere kan bli skjør. Dette gir et spillerom for påvirkning med en flora av hensikter, og der utslagene ikke nødvendigvis er langsomme og rettlinjede. Det er derfor i økende grad viktig at vi forstår hvilke mekanismer som nå påvirker tillit og hvordan dette virker i samspill med påvirkningsaktiviterer og manipulasjon i sosiale medier, ikke minst for å demme opp mot økt polarisering.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter