Det er mye som tyder på at både skoleeier og politikere bør se til det rektornettverket på Heimdal er i gang med, og legge til rette for mer av denne typen utviklingsarbeid mellom rektorene, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser kommunedirektør Morten Wolden og ordfører Rita Ottervik.   Foto: Vegard Eggen

Rektordebatten fortsetter: Vi trenger støttende ledelse fremfor styring og kontroll

Trondheim kommune og politikerne bør lære av det vi har fått til med rektornettverket i Heimdal bydel. Det vi gjør her, betinger en høy grad av støttende ledelse framfor styring og kontroll.

Rektorjobben har vært i fokus i flere innlegg i Adresseavisen den siste tiden, blant annet gjennom saken om stor turnover blant rektorer den 26. oktober, Erlend Dehlin og Thomas Dahl sin kronikk 29. oktober, og rektor og tillitsvalgt i Skolelederforbundet Robert Flataas sitt innlegg 30. oktober. Dehlin og Dahl viser til forskning som sier at muligheten til å drive pedagogisk ledelse er sentralt for rektorene, motivasjonen ligger i å utvikle bedre undervisning og bedre læring både blant lærere og elever. Flataas peker på at bygging av kompetanse gjennom kollegiale grupper gir bedre ledere - og bedre kvalitet i Trondheimsskolen. Men hvordan foregår kollegial læring i Trondheimsskolen i dag?

LES OGSÅ: Hva gjør rektorjobben krevende?

LES BAKGRUNN: - Tallene viser stor turnover. Det kan se ganske heftig ut

For rundt 15 år siden tok noen av Trondheimsrektorene initiativ til å danne nettverk på tvers av skoler. Nettverkene ble dannet for gjensidig støtte og samarbeid i arbeid med skoleutvikling, og for å takle daglige utfordringer. Dette behovet ble ytterligere forsterket da Trondheim fikk en tonivåmodell og rektorene fikk økt ansvarsområdet sitt. Dette førte også til at nettverkene fikk en mer synlig rolle også for innhold på det kommunale rektormøtet. Den gang var det 58 rektorer som deltok på rektormøtet, og det var mange som opplevde at ikke alle stemmer kom frem og ble hørt på disse møtene (Emstad, 2010). Etter omorganiseringen til fire bydeler ble det dannet fire rektornettverk. Gjennom nettverkene opplevde flere rektorer at de fikk en stemme, og følte de hadde mer innflytelse og mulighet til å påvirke sakene som ble tatt opp i rektormøtene, fordi skoleeier oppmuntert til at sakene skulle bli drøftet der først. Rektorene opplevde også at det ga større trygghet og sikkerhet i yrkesutøvelsen (Emstad, 2010).

LES OGSÅ: Nasjonale prøver: Iveren etter gode resultater har sin pris

I 2020 eksisterer fortsatt nettverkene for byens 59 rektorer, men agendaen er i større grad preget av diskusjoner og høringer - og det er liten tid til å fokusere på det som var hovedgrunnen til at de ble etablert - rektorenes egen utvikling som pedagogiske ledere. Det er dette Flataas peker på når han etterlyser bygging av kompetanse gjennom kollegiale grupper. Dette har ført til et nytt initiativ blant noen av rektorene i Trondheim. De har utvidet sitt nettverksmøte med et par timer hver måned - for nettopp å drive et systematisk arbeid for å utvikle seg som pedagogiske ledere.

I overordnet del av skolens nye læreplan, under overskriften «Profesjonsfellesskap og skoleutvikling», skisseres både det profesjonelle samarbeidet og det profesjonelle læringsfellesskapet. Dersom vi ser på den samlede litteraturen om profesjonelle læringsfelleskap, står vi igjen med en del fellestrekk som dreier seg om at fagpersoner jobber sammen, de har en undersøkende praksis, og de jobber kontinuerlig for å tilpasse og forbedre undervisningen til det beste for elevens faglige og sosiale utvikling (Hord, 1997; Stoll mfl, 2006). Profesjonelle læringsfelleskap (PLF) er et begrep som står i fare for å bli utslitt og misbrukt – men da begrepet først ble tatt i bruk gjenspeilet det en kultur der skolefolk samlet seg for å utforske og utvikle praksis på en systematisk måte.

LES OGSÅ: Hyppige rektorskifter, vold og økonomisk smell

I rektornettverket i Heimdal bydel har rektorene på eget initiativ bestemt seg for å jobbe sammen på en litt annen måte enn det som er vanlig for å utvikle samarbeidskulturen seg imellom, ved å utvikle et «rektor-PLF» med NTNU som fasilitator. Dette kan beskrives som en skolebasert prosess der skolens egen kontekst danner grunnlaget for den enkelte leders profesjonelle utvikling som rektor. Skolelederne ønsker å gå mer i dybden for å jobbe med utfordringer man står overfor, og utnytte potensialet i det kompetente rektornettverket. Rektorene er drevet av en felles visjon om bedre læring for alle i skolen – med forbedring av elevens sosiale og faglige læring og utvikling som det ultimate målet. De engasjerer seg derfor i læringsaktiviteter for å forbedre sin lederpraksis, gjennom å øke sin kunnskap og ferdigheter gjennom å samhandle systematisk. Rektorene utforsker sin egen praksis på grunnlag av individuelle aksjonsplaner. Disse planene tar utgangspunkt i et reelt utviklingsbehov for den enkelte rektor og skole. Konseptet kan beskrives som en kultur som har fokus på å bygge kapasitet for kontinuerlig forbedring, og at dette er en måte å arbeide og lære på.

LES OGSÅ: - Målet må være mer læring, ikke mer stress

Det er god grunn for rektorene å jobbe sammen i et «rektor-PLF». Ikke bare bidrar det til egen profesjonelle utvikling som ledere og trygghet i rektorrollen, det bidrar også til økt kunnskap og forståelse for hvordan man kan utvikle profesjonsfelleskapet i skolen til å bli profesjonelle læringsfelleskap (Strand & Emstad, 2020; Emstad & Birkeland, 2020). Det betyr at man sikter mot å fremme og vedlikeholde læring for alle profesjonelle i skolen, med den kollektive hensikten å øke elevenes læring. Og det hele er forankret innen en faglig ramme og oppdatert forskningsbasert kunnskap.

Det er utvilsomt høy kompetanse og utviklingsvilje blant rektorene i alle fire bydeler i Trondheim. Erfaringen fra rektornettverket i Heimdal bydel er etter vår mening et godt eksempel på rektorer som sammen bygger sin kompetanse og kapasitet - til det beste for elevenes læring og trivsel. Dette betinger, som både Dehlin og Dahl og Flataas påpeker, høy grad av støttende ledelse framfor styring og kontroll. Det er mye som tyder på at både skoleeier og politikere bør se til det rektornettverket på Heimdal er i gang med, og legge til rette for mer av denne typen utviklingsarbeid mellom rektorene.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter