Foto: Emil Kristoffersen Børø (illustrasjon)

Det begynner å haste for Norge nå

Jo mer vi bygger opp under den voksende fossilbobla, jo større blir fallet den dagen den sprekker. 

Vi står fullstendig i skyggen av energiomstillingen. Visst har vi størst elbil-andel i verden, og «det grønne skiftet» har det blitt bablet om i årevis. Men store deler av fundamentet for vår framtidige velferd er fortsatt basert på en drøm om at verden skal fortsette å etterspørre store mengder fossil energi i overskuelig framtid.

Vel, jeg har en dårlig nyhet: Den drømmen kommer til å briste.

LES OGSÅ: «Vi forstod tida vi levde i og ga svar folket trodde på»

EU varsler dype kutt i bruken av gass og flere advarer om at toppen i den globale oljeetterspørselen allerede kan være passert, eller vil passeres i nær framtid. Til og med det konservative Internasjonale Energibyrået har trykket på alarmknappen.

Samtidig presser verdens mest verdsatte bilprodusent på i utviklingen av ny batteriteknologi, med mål om å produsere 3 TWh elektrokjemisk lagringskapasitet innen 2030. Det sier deg kanskje ikke så mye, men for å sette det i perspektiv tilsvarer dette 40 millioner biler med en batteripakke på 75 kWh hver, som med dagens teknologi gir en rekkevidde på drøyt 500 km. Til sammenligning ble det i 2019 produsert 92 millioner biler i verden. Hvor bærekraftig en så stor bilpark egentlig er med tanke på ressursbruk, kan diskuteres, men akkurat det lar vi ligge for nå.

Om Tesla innfrir på dette målet, vil tiden vise, men selskapet fyrer utvilsomt videre opp under en økende, global konkurranse om å levere store volum med rimelig batterilagring. De vil med andre ord ikke være de eneste som vil øke batteriproduksjonen i et akselererende tempo i årene fremover. Om vi når en årlig global batteriproduksjon tilsvarende 10 TWh vil dette kunne dekke elektrifiseringen av hele verdens landtransport, inkludert tungtransporten. Og her er vi ved poenget: Rundt to tredeler av verdens olje går til transportformål.

LES OGSÅ: Vi foreslår en trøndersk omstillingskommisjon

Vårt eget Equinor, som har greid å søle vekk 200 milliarder (milliarder!) kroner i USA på grunn av alt for overoptimistiske prisestimater, mener at vi vil se en oljepris i 2030 på rundt 85 dollar fatet. Ut fra dette legger de opp til at rundt 80 prosent av alle deres nye investeringer i 2030 skal komme innen fossil energi. Oljeselskapet som staten, altså du og jeg, eier to tredjedeler av har fullstendig underslått at vi står midt i det største paradigmeskiftet innen bruk av energi siden dampmaskinen ble oppfunnet på 1800-tallet.

Fram til i dag har det globale oljeforbruket bare gått en vei: Oppover. I årene framover skal Norges fossile ressurser dyttes ut i et marked hvor det vil være en kamp om å få selge den siste olje. Den panikken vi så i starten av året som følge av en oljepriskrig initiert av Russland og Saudi Arabia kombinert med Covid19-utbruddet er i så måte bare en bitteliten forsmak på hva vi har i vente.

LES OGSÅ: Planlegger en av Norges største flyttinger av matjord på Overvik

Vi står med andre ord ved et veiskille. Den etiske og moralske argumentasjonen for hvorfor Norge bør slutte å tilrettelegge for videre utvinning av fossile ressurser til energiformål har smeltet sammen med god, gammeldags kalkulatorpolitikk. Da er det snodig å se hvordan de tradisjonelle partiene har kaptes om å kaste mest mulig penger etter en næring vi med rette kan si at er på vei ned i solnedgangen. Jo mer vi bygger opp under den voksende fossilbobla, jo større blir fallet den dagen den sprekker.

Lan Marie Berg under valgvaken til Miljøpartiet De Grønne (MDG) på Sentralen i Oslo i 2019.  Foto: Håkon Mosvold Larsen

For å komme oss ut av dette sporet, må det første punktet i forhandlingene mellom de mulige regjeringspartnerne etter valget i 2021 handle om hvordan Norge raskest mulig kan omstilles til den nye virkeligheten og til en framtid hvor verden når 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.

Da MDG gikk til valg på en styrt avvikling av Norges fossilindustri i 2013, ble vi regelrett latterliggjort. I dag vil store internasjonale pensjonsfond (inkludert vårt eget Statens Pensjonsfond Utland), banker og analytikere nikke anerkjennende til tanken om at Norge må slutte å legge til rette for en videre satsing på olje- og gassvirksomhet, gitt dagens risikobilde.

Miljøpartiet De Grønnes program for perioden 2021-2025 er fortsatt ikke spikret, men det ligger i kortene at vårt veikart for veien ut av oljeavhengigheten vil inneholde noe i nærheten av følgende punkter:

  • Opprettelse av en oljekommisjon etter modell fra den tyske kullkommisjonen, der staten og partene i arbeidslivet sammen definerer rammene for en styrt utfasing av dagens fossilindustri og overgangsordninger for de som i dag er direkte sysselsatt i industrien.
  • En knallhard og målrettet satsing på nye industriområder hvor Norge allerede har et kompetansemessig og teknologisk fortrinn, som offshore produksjonsenheter for fornybar energi, energieffektiv prosessindustri, marin industri og havbruk, basert på langsiktighet, sirkulærøkonomiske prinsipper og reell økologisk bærekraft.

Hvis vi bruker de neste fem årene på en skikkelig omstilling - en ordentlig snuoperasjon - kan det hende at vi rekker å hoppe på noen av de togene som allerede er i ferd med å forlate perrongen. Vi har kunnskapen, vi har folkene, vi har kapitalen og vi har given og så mye guts som trengs. Nå mangler vi at staten tar tak og viser en tydelig retning ut av fossilfella.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter