I forrige uke handlet Debatten på NRK blant annet om en 24-åring som valgte å avslutte livet i Sveits. Burde han fått hjelp til å dø i Norge? spurte programleder Fredrik Solvang.   Foto: SKJERMDUMP NRK

Aktiv dødshjelp kan bli en rettighet. Da må noen få plikt til å ta liv

Utviklingen går mot at aktiv dødshjelp kan bli tillatt i Norge. Det mener jeg er uheldig. Hvis det skjer, bør enkeltsaker avgjøres ved domstol eller eget ombud. Andre yrkesgrupper enn leger bør også vurderes for å utføre selve oppgaven.

Mange hevder at det er en fundamental menneskerett å bestemme over sitt eget liv. I Norge har alle pasienter rett til informasjon om egen sykdom og rett til å medvirke i valg av behandling, nekte behandling eller avslutte den, selv om det kan medføre døden. Man kan hevde at en slik handling er jevngodt med selvmord, men det er ikke straffbart. Men det betyr ikke at man har rett til å ta sitt eget liv eller forvente assistanse til selvmord om man selv ikke er i stand til å gjennomføre dette.

Begrepet aktiv dødshjelp er en mildere omskrivning av ordet eutanasi, «den gode død». Det oppfattes som en barmhjertighetshandling. For mange eldre gir ordet likevel fortsatt assosiasjoner til det medisinske holocaust i Nazi-Tyskland der eutanasiprogrammet tillot drap på uhelbredelige syke, psykiatriske pasienter, eldre og barn som ble ansett som unyttige.

I dagens språkbruk betyr «aktiv dødshjelp» at legen etter godt begrunnet og gjentatt ønske, gir en alvorlig syk, sterkt lidende pasient med begrenset leveutsikt, en dødelig injeksjon. Ved «assistert selvmord» gir legen pasienten resept på et medikament som pasienten inntar på egenhånd.

LES OGSÅ: Nederland vil gjøre aktiv dødshjelp lovlig for barn under tolv år

Omfanget av aktiv dødshjelp i Norge er helt ukjent, men to saker er offentlig kjent. I begge tilfellene meldte legene forholdet til politiet for å få sakene rettslig belyst. Lege Christian Sandsdalen ble i 1997 dømt til fengsel i to år for overlagt drap etter å ha gitt en MS-syk kvinne en dødelig morfindose. Høyesterett avgjorde senere at det ikke var grunnlag for å idømme straff, men at det viktigste var å fastslå at praksis var ulovlig.

Det er utvilsomt at det i Norge og deler av den vestlige verden har vært en stadig glidning i retning av et mer liberalt syn på dødshjelp. I 1982 var det 20 prosent i den norske befolkningen som mente at legene burde kunne yte aktiv dødshjelp uten å risikere straff. I 1998 var tilslutningen 60 prosent, i 2019 75 prosent.

LES OGSÅ: Venstre sier nei til aktiv dødshjelp

Norske leger har i langt mindre grad endret holdning til aktiv dødshjelp over tid. I 1993 var omkring 15 prosent av legene positive. Min undersøkelse fra 1998 blant 483 leger ved Rit (nå St. Olavs hospital) viste det samme, men bare 7 prosent av legene ville selv gi aktiv dødshjelp, og 90 prosent ville reservere seg mot fremtidig deltagelse. Ingen barneleger eller kreftleger kunne akseptere aktiv dødshjelp eller assistert selvmord. Nyere undersøkelser har vist en moderat økning blant landets leger, men de færreste er villig til å utføre aktiv dødshjelp.

I Nederland, Belgia og Luxemburg har aktiv dødshjelp vært praktisert i mange år, til tross for at det var straffbart, men akseptert som en nødrett inntil 2002. Omkring 90 prosent av legene var positive til aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord. Helsemyndighetene og legeforbundet har gjennom mange år utarbeidet retningslinjer for aktiv dødshjelp, som stadig har blitt omformet og utvidet. Kritikerne var redde for utglidning og de har delvis fått rett. Ordningen omfatter nå også psykiatriske pasienter inklusive demente, nevrologiske pasienter og barn med grove fysiske handicap. I 2017 døde 6500 ved aktiv dødshjelp eller assistert selvmord. Det utgjør omkring 5 prosent av alle dødsfall i Nederland.

LES LEDEREN: Aktiv dødshjelp er ikke løsningen

I flere amerikanske delstater er assistert selvmord tillatt og i Canada er også aktiv dødshjelp nå lovregulert. Sveits bistår både egne innbyggere og utlendinger med assistert selvmord og enkelte nordmenn har benyttet seg av tilbudet mot betaling.

Den norske legeforening og Det norske sykepleierforbund har gitt klart uttrykk for at aktiv dødshjelp og assistert selvmord ikke kan aksepteres. Demokratiske fattede lovvedtak kan likevel få konsekvenser for fremtidig medisinsk praksis og helsepersonellets etiske holdninger. Erfaringer fra USA kan tyde på det.

Stortinget har vedtatt ny straffelov (effektiv fra 2015) der spørsmålet om straffereaksjoner ved medlidenhetsdrap og medvirkning til selvmord er gitt en foreløpig avklaring. Medlidenhetsdrap er fortsatt straffbart, men straffen kan settes under minstestraffen for drap eller til en mildere straffart. Medvirkning til selvmord kan medføre fengsel fra 8 inntil 21 år, men kan settes lavere dersom særlige grunner gjør seg gjeldende. Ingen av de politiske partiene fremmet forslag om straffefrihet vedrørende aktiv dødshjelp og heller ingen av høringsinstansene støttet dette.

LES OGSÅ: Ropstad kritisk til utredning av aktiv dødshjelp

Kravet om at aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord bør tillates, vil med høy grad av sannsynlighet bli holdt levende, ikke bare av foreningen «For en verdig død», men også en sterkt økende opinion. Foreløpig er det kun Frp som har vedtatt en prinsipperklæring om å tillate aktiv dødshjelp, men det er kjent at også politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre har stilt seg positive til aktiv dødshjelp

Helsepersonell må fortsatt vente i spenning på fremtidige lovendringer.

De kan komme dersom kravet om aktiv dødshjelp blir fremmet som en pasientrettighet. Det vil være en logisk konsekvens av nåtidens syn på individets rettigheter. Dersom storsamfunnet ønsker en slik utvikling og legene stritter imot, må man sørge for at spørsmålet om aktiv dødshjelp og assistert selvmord blir avgjort ved domstol eller et eget ombud. Det må også vurderes om andre yrkesgrupper kan utføre slike oppgaver.

Professor og tidligere stortingsmann Inge Lønning har sagt at «det samfunn som vil påta seg å lovfeste retten til å bli avlivet, vil også være nødt til å lovfeste en profesjonell plikt til å ta liv». Hvem ønsker det?

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter