- For egen del har jeg aldri vært veldig begeistret for Bjørneboe. Jeg har stor sans for måten han behandler viktige samfunnsproblemer på. Men i litteraturen hadde han ofte en hang til å bli patetisk. Det blir han overhodet ikke i maleriene, sier Håkon Bleken.   Foto: Roar Blåsmo-Falnes/Aage Storløkken/NTB

Koloristen: En samtale med Håkon Bleken om maleren Jens Bjørneboe

I litteraturen hadde Jens Bjørneboe ofte en hang til å bli patetisk. Det blir han overhodet ikke i maleriene, sier Håkon Bleken om forfatteren som i disse dager ville fylt 100 år.

9. oktober lanseres «De menneskelige boliger – en bok om Jens Bjørneboe». Et av bidragene i antologien er en samtale mellom maler Håkon Bleken og forfatter Tom Egil Hverven. Her gjengis noen utdrag fra samtalen.

Jens Bjørneboe fikk undervisning i malerkunst fra slutten av tenårene. Han betraktet seg som bildende kunstner under og etter andre verdenskrig, helt til han publiserte sine første litterære tekster omkring 1950. Etter debuten med Dikt (1951) regnet han seg som forfatter. Håkon Bleken tok til dels samme utdanning som Bjørneboe, få år senere. Han kjenner derfor til både miljøet, enkelte lærere og inspirasjonskilder. Vi møttes i Trondheim i mai 2020 for å snakke om Bjørneboes malerier, trykk og tegninger.

(…)

HB: Bildene til Jens Bjørneboe er bedre enn jeg husket. Han kunne blitt en god maler.

TEH: Hvorfor?

HB: Han har et intuitivt godt grep om fargen. Det er noe man ikke kan beregne seg fram til. Se på selvportrettet (udatert), der han har et strengt uttrykk i øynene. Jeg liker også sommerlandskapet i «Motiv fra Gränna» (1944). I tillegg er portrettet av Kalle Brodersen (1942) ypperlig utført. Bjørneboe har en fin, dristig og behersket bruk av farger. Flere bilder består av komplementærfarger brukt mot hverandre – blått og gult, for eksempel. Portrettet er forbausende godt. Hvor gammel kan han ha vært da han laget maleriet av Brodersen?

TEH: Bjørneboe må ha vært 21 eller 22 år.

HB: Det hadde jaggu meg ikke jeg greid i den alderen.

Hadde han fortsatt som maler, ville han våget mer og mer. Til slutt kunne han gjort det han her sier han ikke turte, sier Håkon Bleken om Jens Bjørneboe.   Foto: Roar Blåsmo-Falnes

(…)

HB: Han (Bjørneboe, red.anm.) sjarmerte ikke alle. Jeg hørte ham holde foredrag, kanskje om Ibsen, i Trondheim på 1960-tallet. Jeg ble ikke imponert.

TEH: Hvorfor ikke?

HB: Han var for kunstnerisk. Jeg opplevde situasjonen slik at han var vant til å bli digget. Studentene var fra seg av begeistring. For egen del har jeg aldri vært veldig begeistret for Bjørneboe. Jeg har stor sans for måten han behandler viktige samfunnsproblemer på. Men i litteraturen – og som foredragsholder – hadde han ofte en hang til å bli patetisk. Det blir han overhodet ikke i maleriene.

(…)

TEH: Bjørneboe publiserer sine aller første dikt i første årgang av tidsskriftet Ordet, redigert av André Bjerke i 1950, tro mot Riksmålsforbundets språksyn. I årene som fulgte var Bjørneboes fall stort, sett fra riksmålsbevegelsens ståsted. Det brøt ut åpen strid mellom fetterne. Men da hadde Bjørneboe altså gitt opp malerkunsten. Tore Rem beskriver i sin store biografi om Bjørneboe hva han ikke fikk til som maler, ut fra en tolkning av en passasje i Frihetens øyeblikk. Bjørneboe skildrer sin egen kunst som naturalistisk, strengt og samvittighetsfullt utført. Han tenker at han burde malt friere, mer abstrakt, latt fargenes tilfeldige sammensetninger styre. Men han tør ikke, han føler at det ville være å svikte forholdet til den ytre verden. Selvransakende skriver Bjørneboe: «Maleriene var klare, saklige og uten forsøk på juks; men led under en forsiktighet i utførelsen, som hindret et forpliktende, eget uttrykk. Det er i dag nokså merkelig å tenke på at jeg gikk omkring i Stockholm og malte blomsterpotter, epler og landskaper, mens hele verden sto i kok omkring meg: den avslørte seg med fryktelig klarhet som den blanding av latrine og torturkammer den er. Og mine egne indre bilder av verden var også en apokalypse; jeg var fortrolig med at verden var et krematorium. Men jeg våget ikke å si det.»

HB: Det tror jeg skyldes at han ikke var kommet langt nok i sin egenutvikling. Hadde han fortsatt som maler, ville han våget mer og mer. Til slutt kunne han gjort det han her sier han ikke turte.

TEH: Kanskje er det også slik at Bjørneboe i malerkunsten ikke klarte å forene et ytre bilde av verden med et indre, altså de to formene for kaos han opplevde.

HB: Det kunne muligens gått bedre med ham hvis han hadde begynt å male slagbilder fra krigen. Men han var ennå ganske ung.

Forfatter Jens Bjørneboe avbildet i 1961, hjemme hos seg selv.   Foto: Aage Storløkken/NTB

(…)

HB: Jeg var i Tyskland omtrent samtidig som Bjørneboe. Også jeg opplevde tyskerne som svært menneskelige.

TEH: Det er et merkelig sammentreff, at han og du opplevde Tyskland omtrent samtidig, kort tid etter krigen. Bjørneboe beskriver sjokket i det han opplever de utbombede nordtyske byene. Du var utplassert som postsjåfør i Tysklandsbrigaden i nesten nøyaktig samme område – og har tidligere fortalt at du ikke reagerte så veldig …

HB: … bortsett fra at jeg syntes det var morsomt. Det var hyggelig å være der. Jeg kunne veien i blinde, gjennom områdene ved Hamburg og Hannover. Vi traff mange mennesker, jeg var ung, etter hvert ble det sommer, alt var strålende.

TEH: Hva var hyggelig med utbombede byer?

HB: For en maler er ruiner morsomme former. Hvorfor tror du ellers det er blitt malt så mange ruiner?

TEH: Jeg skjønner aspektet. Likevel er jeg opptatt av å forstå hvordan Bjørneboe og du kunne reagere så forskjellig på nesten identiske erfaringer i 1947–48. Bjørneboe virker atskillig mer forferdet.

HB: Jeg tror det kan ha sammenheng med at jeg var der som militær, utplassert i førstegangstjeneste. Jeg opplevde hvilken glede det var å bli disiplinert – å re opp senga, pusse skoene og lignende. Selv om vi kunne sitte i timevis med slike oppgaver, syntes jeg det var veldig bra å bli disiplinert.

TEH: Å bli disiplinert var vel omtrent det siste Bjørneboe ønsket. (…)

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter