Jeg skjønner godt at folk reagerer. VG skrev rett ut at Trondheim kommune feilet i første runde, skriver Ingrid Skjøtskift. Bildet viser kommunedirektør Morten Wolden, ordfører Rita Ottervik og kommunaldirektør Ola By Rise.  Foto: Terje Svaan

Nå settes VM-verdiene på prøve

VM på ski i Trondheim må preges av åpenhet, nøkternhet og ærlighet. Dette er verdier vi må være kompromissløse på.

Som eneste søkerby ble Trondheim tildelt VM-arrangementet i 2025. Nå må det jobbes knallhardt for å sikre at arrangementet blir en skifest og folkefest som gir et løft for byen og regionen. For en ting er sikkert: Det vil bli tøffe diskusjoner om det er riktig bruk av ressurser å gjennomføre ski-VM. Særlig vil det komme kritikk mot at kommunen skal investere i en hoppbakke, samtidig som skoler og sykehjem skriker etter investeringer. Det er ikke urimelig.

LES OGSÅ: Avtalen som ikke tåler hverken flomlys eller dagslys

I likhet med flertallet i bystyret støttet både jeg og Høyre søknaden om å få arrangementet i 2025. Samtidig har vi satt noen betingelser, blant annet om åpenhet, nøkternhet og bred forankring. Da bystyret understreket kravet om åpenhet, var det i lys av tidligere erfaringer. Trondheim har søkt før. Vi var ikke spesielt imponert over kulturen i det internasjonale skiforbundet (FIS). Vi så bildet av et pampevelde som setter pris på gaver og oppvartning, uten åpenhet og innsyn i viktige prosesser. Som noen husker, skulle FIS-møtet som tildelte VM legges til Pattaya i Thailand. Det satte koronapandemien en stopper for. Om vi kan notere andre endringer i FIS, vet jeg ikke.

Å forsøke å bagatellisere hemmeligholdet, slik vi har sett tendenser til, er en svært uklok strategi når feilen først har skjedd, skriver Ingrid Skjøtskift.   Foto: Håvard Jensen

Det ble uansett en dårlig start for VM-tildelingen da formannskapet i Trondheim, under stort tidspress, måtte stille seg bak innholdet i en hemmelig avtale. For Høyre var det uakseptabelt med hemmelighold. Både fordi det er i strid med bystyrets betingelser, vårt generelle forhold til åpenhet, og fordi det er udemokratisk å holde en slik avtale unna offentlig debatt. I tillegg betyr det at avtalens innhold ble dårligere belyst.

LES OGSÅ: Omstridt VM-dokument holdes skjult for publikum

Det er god grunn til å spørre hvorfor Trondheims forhandlere aksepterte at denne avtalen skulle være hemmelig. Inneholder den noe som ikke tåler offentlighetens lys? Spørsmålet kommer som en naturlig følge av hemmeligholdet. Neste spørsmål er om avtalen svarer godt på, og er i tråd med, bystyrets betingelser - åpenhet, nøkternhet og bred forankring. Det første, om åpenhet, sier seg selv: Svaret er nei. Om den svarer godt på krav om nøkternhet og bred forankring, er det knapt noen i Trondheim som kan svare på, fordi vi ikke har fått belyst omfanget av forpliktelsene som Trondheim har påtatt seg gjennom avtalen.

Som eneste søkerby kunne og burde Trondheim satt noen nye standarder. Men ettersom (den hemmeligholdte) kontrakten med FIS angivelig er stort sett den samme som er inngått med andre arrangører de siste årene, sitter vi igjen med inntrykket av at Trondheim dessverre ikke benyttet seg av den muligheten. Isteden gir det grunnlag for spekulasjoner om at Trondheim har lagt seg langflat for FIS. Starten for VM-byen er dermed dårligere enn den burde være.

LES OGSÅ: Dilter dere etter pampene?

Jeg skjønner godt at folk reagerer. VG skrev rett ut at Trondheim kommune feilet i første runde. Å forsøke å bagatellisere hemmeligholdet, slik vi har sett tendenser til, er en svært uklok strategi når feilen først har skjedd.

Men vi har fått ski-VM, nå må vi se på mulighetene fremover. Trondheim må gire om for å sikre gjennomslag for verdiene bystyret la til grunn. Vi har ikke råd til at det kommer flere anledninger der det kan stilles spørsmål ved om byens interesser og viktige verdier blir godt ivaretatt. Dette er et spørsmål om tillit.

LES OGSÅ: Konfliktene styrker bildet av henne

Dessuten må Trondheim gjøre en jobb for å sikre skifesten og folkefesten. Trøndelag og skisport hører sammen. Hvis vi tar Trøndelag ut av skisportens historiebok, blir det bare permene tilbake. Hvis noen skal kunne arrangere ski-VM, er det Trøndelag. Det viste vi til fulle i 1997. Ski-VM i Trondheim i 1997 var både folkefest og skifest.

Det er da forstemmende å høre at den økonomiske nøkternheten i 1997 nå, i 2020, blir brukt som argument for hvorfor det må investeres mange hundre millioner kroner i hoppbakken. Nå er det angivelig slik at fordi man i 1997 valgte en «billigvariant», må vi nå betale prisen for å gjøre det skikkelig! Det er litt pinlig å høre dette argumentet. Investeringene i hoppbakken må holdes under kontroll, nå også. Dette er den investeringen som er vanskeligst å forsvare, målt opp mot alternativ bruk av pengene, og i det store bildet av VM-kostnader. Det må vi ta innover oss. Uten å skylde på andre. Det tar seg dårlig ut å prøve å lempe ansvaret for flere hundre millioners investering over på beslutninger som ble gjort for 25 år siden.

LES OGSÅ: Hun lyktes overalt, bare ikke i RBK

Vi må være ærlige på at investeringer i Granåsen vil koste byen mye, og at det kan ramme andre investeringer og satsinger. Ski-VM vil gi omkostninger både i rene penger og i hvor man har fokus. Ikke minst derfor må Trondheim være kompromissløs når det gjelder åpenhet og innsyn.

Starten kunne definitivt vært bedre for Trondheim. Å samle byen og regionen om VM på ski i 2025, skape entusiasme og involvere bredt, er i stor grad også et spørsmål om tillit. Da må det ikke være tvil om hvilke verdier vi står for.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter