Drømmeskolen ble en metafor for det nye læreplanarbeidet. Vi betviler ikke oppriktigheten og viktigheten av fokusområdene som der er framholdt, men er redd at læringsdriveren og ønsket om en skole i eliteserien kan kollidere med de virkelige forutsetningene, skriver kronikkforfatterne fra Nord universitet.   Foto: Shutterstock

Nasjonale prøver: Iveren etter gode resultater har sin pris

Elevene ender opp med å se seg selv som «smart», «tungnem», «talentfull» eller «mangelfull» i møte med testene. Merkelappene kan kategorisere og splitte elever, og føre til dårlig læringsmiljø.

Det er høst og den norske grunnskolen skal opp til ny prøve – det vil si at norske elevers prestasjonsnivå skal måles, avdekkes og distribueres. Resultatene utpeker den enkelte skoles rang. Styrke måles innbyrdes mellom skoler, mellom kommuner, fylker, lærere og rektorer. Når regnskapet er revidert faller dommen og medier får grafse i røde tall og rette finger mot taperne. Hvilken opplevelse påfører dette testregimet elevene, og kanskje spesielt de elevene som skyldbetynget skal bære kontrollregimets omdømmebelastning? Det er med utgangspunkt i slike spørsmål det kan være klokt å utfordre test-supporterne om hvordan de ville forholdt seg om det var deres barn som skulle aksle utilstrekkeligheten.

LES OGSÅ: - Målet må være mer læring, ikke mer stress

Ved flere skoler er det en utbredt praksis at elevene får øve på og teste ut tidligere gitte nasjonale prøver – som gjerne rettferdiggjøres med at elevene skal få bli kjent med formatet av prøvene – hva de har i vente. Det er ikke nødvendigvis snakk om drilling med tanke på å øke sjansen for suksess, selv om det kan være en hyggelig bieffekt. En slik «øve-til-prøve-praksis» kan jo høres ganske uskyldig ut, men mange elever vil selvfølgelig sanse at det er noe stort og betydningsfullt i gjære. Undertegnede har selv to barn på femte trinn. Nylig kom de hjem ganske oppskjørtet, tydelig stresset etter å ha blitt fortalt at de snart skulle ha nasjonale prøver. Fra et foreldreperspektiv var det lett å avlese deres kroppslige og verbale uttrykk; dette var noe stort, men også skremmende.

LES OGSÅ: Er det greit at barna på to av skolene i byen lærer mindre enn sine jevnaldrende?

En mor fortalte nylig at hennes datter hadde blitt sendt hjem fra skolen med store smerter i magen. I møte med sin mor kunne hun fortelle at de hadde øvet seg til nasjonale prøver, noe hun ikke hadde mestret spesielt godt. Smertene gikk heldigvis over straks hun kom hjem og fikk utløp for sin bekymring. Hendelsen forteller at til tross for at testene er ment å måle elevens faglige evner vil de også virke på andre forhold. Testingen medfører at elevene ser på seg selv som objekter. Typisk viser forskning at elevene betrakter seg selv som smart, tungnem, talentfull eller mangelfull i møte med test-praksiser. Det er lett å tenke seg at elever som sliter med mindre god selv-oppfatning, også utvikler smerte som materialiserer seg kroppslig som mageknip eller hodepine. Videre kan merkelappene kategorisere og splitte elever, som i neste omgang kan føre til negative læringsmiljø og bygge oppunder kulturer der man må finne syndebukker eller finne troverdige forklaringer.

LES OGSÅ: Leksefri skole – en svært dårlig idé, men veldig behagelig for mor og far?

Kristine Kousholt, en dansk skoleforsker, har i en artikkel bidratt med å kaste nytt lys på nasjonale prøver gjennom et elevperspektiv. Hun hevder at standardiserte tester ofte bygger på en forståelse av at de er nøytrale måleinstrumenter, men at de fra et elevperspektiv framstår som noe mer enn det. Det begrunnes i menneskets behov for å søke etter mening. Den meningen elevene skaper seg av testsituasjonen kan representere en helt annen enn intensjonen til voksne beslutningstakere. Resultatene hennes viser hvordan elevene forhandler om sin kompetanse og bruker fellesskapet i klassen i forsøk på å skape mening i testsituasjonen. Spesielt trekker hun fram at guttene deler sitt engasjement i form for konkurranse der måloppnåelse nås ved å løse så mange oppgaver som mulig. Tempoet ble altså ansett som viktig, og det å droppe oppgaver for å komme lenger, var en anvendt strategi. Man kan jo trygt si at en slik meningsskaping er en helt annen enn testens tiltenkte mening.

LES OGSÅ: 5000 elever startet på skolen i Trøndelag i høst: Sammen vil vi sørge for at det går bra med dem

Et annet aspekt som trekkes fram, er at testene er individuelt orienterte, og at elevene i utgangspunktet skal være fokusert på seg selv og sin oppgave. Elevene på sin side utfordrer dette ved å småprate sammen, de ønsker å hjelpe hverandre og sammenligner hvor langt de er kommet. Det er jo egentlig flott, da det i skolens hverdagsliv både er ønsket og er en anerkjent praksis å hjelpe medelever og opptre støttende for hverandre. Med andre ord utfordres det individuell-fokuserte testregimet og det settes på prøve. En slik risiko vil alltid finne sted i skolen, nettopp fordi skole og utdanning ikke er et teknisk maskineri, men et møte mellom mennesker - forskjellige elever og forskjellige lærere. Heldigvis er de alle forskjellige!

Vi sitter i posisjon til å ta et utenfrablikk på skolen. Flere faglige autoriteter viser bekymring for at elevenes møter med skolen er preget av prestasjon og kontroll. Vi er viss på at alle foreldre og lærere ønsker sine barn/elever gode resultater, men iveren etter å legge til nye prestasjonsområder, har sin pris. Denne høsten innføres nok en skolereform og elevenes prestasjoner skal strekkes til nye høyder. De nye fagplanene bærer bud om at elevene skal bli ansvarsfulle, kreative, de skal lære mer i dybden, bli mer selvregulert i sin læringsreise, og ikke minst: De skal mestre livene sine. Ingen er vel uenig i dette, men iveren etter å skape kvalitet, kan i verste fall lede til flere røde tall på rankingen.

Drømmeskolen ble en metafor for det nye læreplanarbeidet. Vi betviler ikke oppriktigheten og viktigheten av fokusområdene som der er framholdt, men er redd at læringsdriveren og ønsket om en skole i eliteserien kan kollidere med de virkelige forutsetningene. I innledningen til en antologi skrevet av Ulvik, Helleve og Roness refereres en uttalelse fra en elev: «Man må glede seg litt til å gå på skolen, slik at det ikke er et ork å komme seg dit.» De kommenterer utsagnet som et rimelig krav med utgangspunkt i hvor mye tid eleven tilbringer der.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter