Kronikkforfatteren trekker paralleller fra det som skjedde med kunstdirektør Pontus Kyander (t.v.) til den såkalte Bertheussen-saken, illustrert ved ekteparet Tybring-Gjedde, kunstnerne Sara Baban og Hanan Benammar fra Ways of Seeing og Laila Anita Bertheussen.   Foto: Kjell A. Olsen, Gorm Kallestad, Jil Yngland og Egil Nyhus (tegner)

Kunsten og represaliene

Angrepet på kunsten startet lenge før Ways of Seeing. Den startet en vinterdag i Trondheim i 2014.

I en tid hvor høstdepresjonen sniker seg inn i en verden hvor man stadig ser flere konturer av autoritære styrer, er det viktig å kunne la seg underholde. Og seriene på Netflix og HBO blir strengt tatt overflødige når virkeligheten i rettssal 250 overgår fiksjonen.

For hvem har ikke latt seg underholde så det synger av chatloggene til «jentene» i «Hækaveh» som er lest opp under Bertheussen-rettssaken? Jeg blir nødt til å rekke opp begge hender først som sist. Jeg kan se på mitt eget smartphone-tastatur at dry martini-emojien er hyppig ironisk brukt den siste uka, og jeg har også svart til mine egne venner i Messenger at om «jeg ikke rekker polet, er det noen som ligger temmelig dårlig an» - en referanse fra nettopp denne chatloggen (Jeg kan bare se for meg flauheten som lå i rommet da akkurat denne setningen ble lest opp i rettssal 250.)

Christian Tybring-Gjedde, Ingvil Smines Tybring‐Gjedde og medforsvarer Bernt Heiberg (bak) under rettssaken mot Laila Anita Bertheussen i sal 250 i Oslo tingrett.   Foto: Gorm Kallestad

LES OGSÅ: Kyander kronet per SMS

«Hækaveh» høres jo først og fremst ut som et greit hipt indieband som har spilt inn debutplaten sin på en 40 kvadratmeters venue i Reykjavik, men det er altså chatgruppen til Tor Mikkel Waras samboer tiltalte Laila Bertheussen, eks-statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde og Rita Karlsen fra den statssponsede islamfiendtlige bloggen Human Rights Service, blant annet. Og chatloggene er muligens, slik jeg ser det, ikke langt unna å billedgjøre noe av det teaterkunstnerne Pia Maria Roll, Sara Baban og flere bak det omstridte stykket «Ways of Seeing» prøvde å fortelle: At det var en form for «konspirasjon» mellom regjeringsmedlemmer og farlige krefter fra ytre høyre.

Sara Baban (t.h.) og Hanan Benammar er to av kunstnerne bak forestillingen Ways of Seeing, utenfor Oslo tinghus etter første dag av rettssaken mot Bertheussen.  Foto: Jil Yngland

Nå begynner dette å se ut som en personlig tragedie, hvor Bertheussen er tiltalt for angrep på egen samboer, og like gjerne angrep på demokratiet i samme slengen. Ekteparet Smines Tybring-Gjedde, som blant andre er fornærmet i saken, vil ikke la den tiltalte betale for mer tort og svie enn skarve 5000 kroner. Man kan jo spørre seg om summen paret har bedt om, hadde vært noe annerledes om det hadde vært Ways of Seeing-regissøren som var tiltalt. Eller noen fra nettverket Underskog (latter-emoji), som Christian Tybring-Gjedde omtalte som et potensielt «skummelt og farlig nettverk».

LES OGSÅ: Derfor skifter jeg parti og vemmes over norsk politikk

Det kan være en personlig tragedie for noen. Men først og fremst er dette en demokratisk tragedie i mange akter. Statsminister Erna Solberg har fortsatt ikke beklaget seg til teaterkunstnerne bak «Ways of Seeing» etter å ha rettet søkelyset mot dem da truslene mot Wara, samboeren og Smines Tybring-Gjedde kom fram i lyset.

Laila Anita Bertheussen under rettssaken mot henne i forrige uke.   Foto: Egil Nyhus (tegner)

Og den demokratiske tragedien startet ikke her, vinteren 2019. Den startet allerede vinteren 2014, rett etter at landet fikk borgerlig regjering. Omtrent ett år før vi alle endret profilbilde på Facebook til «Je Suis Charlie», fordi vi var så uhyre opptatt av ytringsfrihet, og alle siterte Voltaire rundt middagsbordet, bare at det ikke var Voltaire. Men samma det.

LES OGSÅ: Ytringsfrihet, demokrati og bibliotekene våre

Vinteren 2014 trykte nemlig Trondheim Kunstmuseum opp sitt halvårsprogram hvor direktør Pontus Kyander skriver at Fremskrittspartiet er «et nasjonalistisk parti som kan regnes som gift for våre sjeler og som bryter ned vår respekt for andre». Etter dette ble kulturminister Thorild Widvey (H) kontaktet av en av Frps politiske rådgivere, som igjen kontaktet styreleder Rasmus Brodtkorp i Museene i Sør-Trøndelag. Kyander mottok deretter en SMS om at uttalelsene hans har skapt et «helvetes leven» og at dette kom til å komme på CV-en hans.

14. februar stilte kunstdirektøren til debatt i Dagsnytt 18 på NRK mot Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde. Sistnevnte mente Kyander opptrådte «på grensen til det injurierende», og at han kom med «ondskapsfulle ytringer» (mot altså rådende regjeringsparti). Kyander svarte at han kan ha tatt feil i sin beskrivelse av Frp, men «det gjør ikke at en minister har mulighet eller rett til å forsøke å påvirke kulturinstitusjoner som skal stå frie, utfordre og skape samfunnsdebatt». Han fikk deretter beskjed av Tybring-Gjedde om å «roe seg ned».

Relevante spørsmål som vi burde stille oss selv, er: Hvordan ble Kyander-saken mottatt av de andre museene? Har de dempet seg i frykt for represalier fra regjeringshold? spør kronikkforfatteren.   Foto: Kjell A. Olsen (arkiv)

LES OGSÅ: Retten til å krenke Profeten

Kyander var uansett da avtroppende kunstdirektør - men man kan jo spørre seg om denne saken påvirket han såpass mye den gang at det kunne gått utover hans videre ork til å fortsette i jobben. Kulturminister Widvey gikk etter hvert av, men ikke som følge av saken.

Relevante spørsmål som vi burde stille oss selv, er: Hvordan ble Kyander-saken mottatt av de andre museene? Har de dempet seg i frykt for represalier fra regjeringshold? Har andre kulturaktører latt seg kue etter Kyander-saken? Har de tenkt seg om en ekstra gang, eller latt være å trykke eller stille ut noe som kan virke regjeringsfiendtlig, eller noe som går spesifikt mot et av regjeringspartiene? Og jeg lurer også på de større ringvirkningene: Hva skjer med oss når vi blir eksponert for at folk rundt oss får represalier for kunstuttrykk. Blir vi feigere?

Selv om Kyander uttalte at han «kan ha tatt feil» i februar 2014, lurer jeg på hva han tenker om sin egen setning i halvårsprogrammet nå. Kanskje sitter han også og ler av chatloggene til «Hækaveh» eller av Donald Duck-veska til Laila Bertheussen og tenker: «Hva var det jeg sa?». Ellers så er han dypt bekymra. Som jeg er. For denne saken har i alle fall satt en skikkelig støkk i meg. Selv om jeg kan fleipe så mye jeg vil rundt Smines Tybring-Gjeddes dry martini-emojis og annen «jenteprat», vet jeg at dette ikke er moro i det hele tatt. Det er gravalvorlig, og jeg er redd for at jeg også er blitt litt feigere enn før. Dessverre. Den unnskyldningen fra statsministeren til «Ways of Seeing» bør komme rimelig snart.

Red.anm.: Kari Kristensen er tidligere Rødt-politiker. Hun arbeider som frilansjournalist.

LES OGSÅ: Lover etterspill etter Kyander-saken

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter